VOD : The Mandalorian Sesong 3
Konklusjon:
Sesong 3 av The Mandalorian fortsetter den fengslende historien om Din og Grogu, men ikke like godt som tidligere. Det er en større og mer spennende historie her, men ofte haster den seg med å fortelle mye på den mest enkle og mest forutsigbare måten. Ikke alle actionscenene er like spektakulære heller, men når de leverer er det vanvittig bra. Skuespillerne gir også sitt ess, ofte morsom humor og musikken er fantastisk. Alt i alt en meget god sesong med Star Wars.
Eksterne lenker. Les mer her:
FILMFAKTA
Vises på: Disney+
Norgespremiere: 01.03.2023
Originaltittel: The Mandalorian Sesong 3
Sjanger: Action, Eventyr, Fantasy, Sci-Fi.
Skuespillere: Pedro Pascal, Katee Sackhoff, Emily Swallow, Carl Weathers, Taika Waititi, Brendan Wayne, Lateef Crowder, Shirley Henderson, Nonso Anozie, Tait Fleischer, Giancarlo Esposito, Simon Kassianides, Katy M. O'Brian, Omid Abtahi, Temuera Morrison, Ahmed Best, Amy Sedaris, Paul Sun-Hyung Lee, Matthew Wood, Carey Jones, Xander Berkeley med flere.
Regi: Rick Famuyiwa, Jon Favreau, Dave Filoni, Bryce Dallas Howard, Carl Weathers, Jon Favreau, Isaac Chung, Rachel Morrison og Peter Ramsey.
Manus: Jon Favreau, Dave Filoni, Rick Famuyiwa og Noah Kloor.
Basert på Star Wars-universet laget av George Lucas.
Produsenter: Jon Favreau, Dave Filoni og Rick Famuyiwa
Musikk: Joseph Shirley og Ludwig Göransson
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Episodelengde: ca. 30-60 min
Totallengde for alle episodene av sesong 3 (8 episoder): ca. 6 timer
Totallengde for alle tre sesongene (24 episoder): ca. 11 timer og 48 minutter
Produksjonsår: 2022
Distributører: Disney og Lucasfilm.
Aldersgrense: 14 år.
HANDLING
(Dette handlingsresyme inneholder spoilere for The Book of Boba Fett og de første to sesongene av The Mandalorian)
The Mandalorian alias Din Djarin er endelig tilbake. Han skal nå ut på nye eventyr med lille Grogu alias Baby Yoda. De dukket opp også i The Book of Boba Fett etter at Grogu hadde trent med Luke Skywalker. I galaksen er det nå kjent at Din vant over Moff Gideon og fikk The Darksaber. Dette gir respekt fra noen mandalorianere, og forakt fra andre, som har lyst på den selv. Øverst på listen over sistnevnte finner vi Bo-Katan som vil gjøre alt for å vinne den fra ham og bli mandalorianerenes leder igjen. Samtidig er det også fokus på å ta tilbake Mandalore, hjemplaneten til de fleste mandalorianerne.
Den tredje sesongen av The Mandolorian fortsetter å være meget spennende å se på Disney+, men hadde gjort seg godt noen flere runder på manuskjøkkenet.
Noen ganger har man lyst på ett ostesmørbrød i full fart som kan bli overraskende godt, andre ganger vil man ha en skikkelig god og saftig biff. Men må man forte seg å lage noe, er det ikke alltid alle smakene treffer like godt. Ofte er det noe som mangler. Men det kan også skje at når man slenger så mye forskjellige ingredienser sammen, glemmer man å tenke på konsekvensene dette vil ha å si for smaken. Akkurat sånn føler jeg om den nyeste sesongen med The Mandalorian.
Det er en sesong med høy kvalitet nesten hele veien gjennom. Samtidig er det noen synlige fallgruver her og flere manglende ingredienser. Både karakterreiser og flere av de narrativtrådene og konfliktene er veldig underkokte. Serien gjør ofte bare det absolutte minimum for å prøve å holde seg spennende.
Hovedkonflikten om å ta tilbake hjemplanetene Mandalore er godt bygget opp og presenterer en historie som er større enn de tidligere sesongene. Samtidig avsluttes dette på et spektakulært vis. Likevel får ikke reisen mellom det fokuset det fortjente.
Med de forskjellige kulturene som er blant mandalorianerne burde vi fått et større perspektiv på de ulike grupperingenes tanker om makt, religion og hva det vil si å være en mandalorianer. Istedenfor blir de så fort enige at man skulle tro at de aldri hadde vært uenige i første omgang. For å si det på en annen måte: Hvis visse symboler plutselig mister sin betydning, bør man kanskje sette et tydelig fokus på hva de betydde før.
Slutten på narrativet er forsåvidt også veldig trygg uten særlig mange overraskelser. Selvom jeg er fornøyd med det vi fikk så kan jeg se for meg at de kunne avrundet dette på en mer spennende og mindre forutsigbar måte.
Jon Favreau er en talentfull historieforteller i sin rett. Den originale Iron Man-filmen er jo en av hans beste filmer. Hvor hadde Marvels film- og TV-serie-univers vært uten den i dag mon tro? Men når det gjelder historien her er han ikke sterk nok i sine fortellerevner til å gi det dype narrativet en sånn kultursplittende historie faktisk trenger.
Sidetrådene i denne sesongen var forsåvidt bygget opp bra og til en viss grad gjort bedre enn hovedkonflikten. Disse trådene ga god kontekst til neste sesong og andre kommende serier som Ahsoka-serien. Samtidig utvidet de videre på det som allerede hadde blitt fantastisk bygget opp av de to tidligere sesongene. Alt dette og referansene hygget meg meget og gjorde meg veldig spent på de neste scenene.
Spesielt da den rare oppførselen til The New Republic. Her var spenningen veldig høy, men her lærte vi også mye fascinerende om statusen i galaksen. Det gikk til det punktet hvor kvaliteten føltes ut som den var på høyde med en episode av Andor som er en av de topp 3 beste Star Wars-seriene.
Seriens tittelrolle Din Djarin og hans adoptivbarn Grogu var hyggelig å følge med på, men de tar litt vel ofte plass i baksetet. Det åpner for at en annen karakter kan få en større utvikling (mer om henne senere i anmeldelsen), men likevel føles dette meget rart behandlet. Det er mye bra fokus på dem i begynnelsen. Å få se Grogus tilbakeblikk var for eksempel kjempeengasjerende. (Tilbakeblikket bruker materiale eller referanse til en scene i Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith hvor unge jedier blir massakrerte.) Samme gjelder også for Dins første møte med Mandalore. Det var meget fengslende og gav god kontekst til dem som karakterer på et dypere nivå. Samtidig kunne gjerne manusforfatterne puttet inn mer av dette i resten av sesongen, så vi kunne fått en mer fullverdig utvikling av personene.
Skuespilleren, eller jeg burde nok heller si skuespillerne for karakteren Din Djarin alias Mando, blir spilt av tre forskjellige. Pedro Pascal kommer med glimrende stemmeskuespill, men er sjeldent i selve drakten. Da er det hovedsakelig Brendan Wayne og Lateef Crowder og de er begge fantastiske til å kommunisere de forskjellige sidene til denne råtøffe og herlige karen.
Bo-Katan Kryze sin reise i sesongen var strålende. Til å tenke seg at hun startet som en birolle i sesong 4 av den animerte serien Star Wars The Clone Wars til å bli en hovedrolle i The Mandalorian er fabelaktig i seg selv. Det er likevel andre måter de kunne fortalt det på som jeg tror kunne forsterket både hennes rolle og flere andres enda mer. For eksempel å høre henne fortelle om sin fortid fra nevnte serie. Gjerne da med et fokus på hennes tilknytning til det å styre mandalorianer-folket som ikke handler om The Darksaber, men også hennes slekt (de som har sett The Clone Wars vet nok hva jeg snakker om).
Samtidig var det å se henne være denne tøffe mandalorianeren som ledet dem i slaget om deres hjem er rett og slett fenomenalt. Katee Sackhoff «nailer» virkelig denne rollen. Jeg er så ekstremt glad for at de beholdt henne som skuespiller helt siden den nevnte animerte serien. Hun er Bo-Katan!
Emily Swallow som The Armorer er nok der jeg stiller mest spørsmål ved rollen. Swallow gjør en meget dyktig prestasjon i rollen. Samtidig får hun et meget merkelig manus. Jeg forstår ønsket om å ville forene folket igjen, men det føltes veldig ut som om hun hadde gått igjennom en øyeåpnende reise om dette, utenfor det vi hadde sett. Om vi kunne sett mer om hvorfor det, kunne det forsterket hennes tilknytning og utvikling i serien, men også hovedkonflikten.
Jeg vil også gi en hyllest til seriens herlige biroller spilt av Carl Weathers, Tait Fleischer, Giancarlo Esposito, Katy M. O’Brian, Ahmed Best, Paul Sun-Hyung Lee, Shirley Henderson, Amy Sedaris, Nonso Anozie, Omid Abtahi, Simon Kassianides, Taika Waititi, Amy Sedaris, Temuera Morrison, Matthew Wood, Carey Jones og Xander Berkeley.
Humoren var kanskje ikke nok til stede i serien, men når den var der var den helt nydelig. Alt fra de morsomme sitatene til de små anzellanene som jobbet droidereprasjon til Grogus ablegøyer til en drøss med herlige gjesteroller.
Actionscenene er veldig hummer og kanari. Noen av dem er rent episke og viser serien fra noe av sitt beste. Eksempler her er definitivt slaget om Mandalore på slutten av sesongen, og piratkampen på Nevarro. I tillegg til at Joseph Shirley og Ludwig Gørransons musikk forsterker stemningen enda mer og fortryllerer meg helt bort.
På den andre siden av action-spekteret derimot har vi en krokofant og et rart fuglemonster. Begge kjedet meg veldig på grunn av deres forutsigbarhet. Når vi har hatt kvalitetsrike og intense dyreslagsmål tidligere i serien framstår disse to som veldig tamme.
Selv om jeg trekker frem mye negativt er jeg fortsatt meget glad i denne sesongen. Den ga oss et godt stykke Star Wars som utforsket mer om Mando og co. på fengslende vis. Men jeg ville gjerne likt det mer vel gjennomført, noe jeg følte vi så mer til i de to tidligere sesongene. Kanskje er det den høye kvaliteten fra tidligere som gjør det vanskelig å følge opp helt til samme nivå.
Men dette er ikke enden på visa for Din Djarin og Grogu. Det føles kanskje sånn ut i siste episode, men frykt ikke! Jon Favreau har bekreftet at sesong 4 er ferdig skrevet og produksjonen har allerede begynt. Kanskje vi får den allerede neste år istedenfor å vente tre år på neste. I tillegg ble det bekreftet på Star Wars-messen Star Wars Celebration 2023 at en av manusforfatterne, Dave Filoni, skal regissere en film som blir avsluttningen på historien som har blitt fortalt i The Mandalorian og The Book of Boba Fett, og kommende serier som Ahsoka og Skeleton Crew.
Måtte Kraften være med dere lesere!
LES OGSÅ:
RSS