Anmeldelse: The Matrix (4K Ultra HD Blu-ray)

The Matrix satte en ny standard innen action- og science fiction-filmer, og dype spor i sinnene til en hel generasjon, da den kom ut i 1999 – først på kino, deretter på VHS og DVD.

Filmen ble en gullgruve for Warner og spilte inn mange ganger sitt eget budsjett, som var på bare seksti millioner dollar. De gjentok box office-suksessen med oppfølgerne, The Matrix Reloaded (2003) og The Matrix Revolutions (2003), som kostet mye mer å lage, men som likevel tjente inn det mangedobbelte av sine budsjetter.

Faktisk så var det The Matrix Reloaded som nøt størst suksess, med en global inntjening på 742 millioner dollar, mot «bare» 463 millioner for førstefilmen. Den tredje gjorde det svakest med 427 millioner globalt. The Matrix på sin side vant fire Oscar, for klipp, lydeffekt-klipp, visuelle effekter og lyd.

What is The Matrix?

På dagen er han Thomas Anderson, en underdanig båstrell som tjener sin minstelønn i et stort, generisk datafirma. På natten er han hackeren Neo, som sper på inntektene sine ved å selge ulovlige VR-filmer på minidisc. Den øvrige tiden bruker han på å gjennomsøke nettet etter svar på hva som er galt med verden. Han er overbevist om at det har noe å gjøre med et spørsmål som til stadighet dukker opp i søkemotorene: What is the Matrix?

Før han rekker å finne svaret, blir han kontaktet av den beryktede hackeren Trinity. Hun forteller ham at bare en mann ved navn Morpheus kan vise Neo hva the Matrix virkelig er, og at denne Morpheus ønsker å møte ham.

Men før Neo får sjansen til å møte «verdens farligste mann», blir han arrestert og forhørt av mystiske agenter i svarte dresser.

Før de slipper Neo løs igjen, planter de et sporingsprogram på ham og venter på at han skal føre dem til Morpheus. Det går derimot ikke slik agentene vil. Neo møter Morpheus og blir «satt fri» fra illusjonen han har levd med i hele sitt liv.

Virkeligheten er at intelligente maskiner har tatt over planeten og fengslet menneskene i fabrikker, hvor de ligger i kuvøselignende apparater mens maskinene høster inn det de trenger fra dem. Og for at de ikke skal våkne opp, holdes de i en drømmelignende tilstand som er dataprogrammet The Matrix.

Noen få mennesker er like fullt våkne, og de har dannet en motstandsbevegelse ledet av Morpheus. Deres ultimate mål er frihet fra maskinene.

Man vs. machine

The Matrix var banebrytende og utrolig godt laget på mange vis, og den var gjennombruddsfilmen til Wachowski-brødrene (nå heter de Lana og Lilly Wachowski, etter kjønnsskifte).

Ideen var under utvikling i mange år og er basert på boken Simulacra and Simulation av Jean Baudrillard.

Regissørene var også sterkt inspirert av animefilmer som Ninja Scroll og Ghost in the Shell, samt fans av actionfilmene som strømmet inn fra Hong Kong.

Det var naturligvis ikke første gang vi ser intelligente maskiner gjøre opprør mot sine skapere, på film.

Jeg kan nevne Westworld (1973), Battlestar Galactica (1978) og The Terminator (1984), men sjelden ser vi så kompliserte og gjennomtenkte manus bli film.

En revolusjonerende filmteknikk ble også utviklet for denne filmen, nemlig «bullet time». «Wire-fu» eller «Wuxia» er kjente begreper for en filmnerd, men i The Matrix hadde de altså en ny måte å fange kampscenene på. «Bullet time» er en form for ekstrem saktefilm, og man oppnår denne effekten ved å sette opp og trigge kameraer som følger en nøye forhåndsberegnet bane. På den måten kan man fange opp raske actionsekvenser som normalt ikke ville latt seg gjøre med et vanlig kamera. Det må ikke forveksles med «gun kata», som i for eksempel Equilibrium (2002). Kung fu-koreograf Yuen Woo-ping ble leid inn for å piske skuespillerne i form, slik at de skulle fremstå som troverdige kampsportutøvere i kinesisk Wushu.

There is no spoon

The Matrix var en film jeg så to ganger på kino, først i Narvik, deretter hjemme i Tromsø.

Dette var den tiden hvor jeg ikke var så kresen på lyd og bilde. Man hadde jo tross alt vokst opp med VHS. Så da filmen kom ut på DVD desember 1999, etablerte den seg som en referansedisc på grunn av den gode bildekvaliteten. Det var også den første DVD-en som solgte over en million kopier bare i USA, og filmen skulle komme til å selge mer enn 30 millioner eksemplarer (!) – bare på DVD.

The Ultimate Matrix Collection kom ut på HD DVD i 2007 og Blu-ray Disc i 2008. Bildekvaliteten var dessverre ikke så bra som BD-formatet er kjent for i dag, så da de skannet originalnegativene på nytt – i 4K – for første gang på 15 år, var forventningene mine selvsagt skyhøye.

Og jeg ble ikke skuffet. Denne gangen har studioet gjort en mye bedre jobb med både mastring og forbedringsverktøy. Bare på den nye Blu-rayen ser man en kraftig forbedring, og UHD-versjonen med HDR ser regelrett fantastisk ut! Her har de ikke jukset og kjørt ut en oppskalert 2K-intermediate, men laget en ekte 4K-utgivelse.

Det er nesten så jeg kan tilgi Warner Bros. for å aldri ha utgitt sesong to av Stargate Universe på BD, men bare nesten.

The Matrix er en film med mange mørke scener, og Bill Popes nydelige filmfotografi kommer virkelig til sin rett på OLED-skjermen min, med partier svarte som råolje, intense kontraster og en detaljrikdom som aldri før. Se for eksempel den krevende scenen i starten hvor Trinity ekspederer en håndfull politimenn. Det veksler mellom kullsvarte skygger og skarpe eksplosjoner av lys fra lommelykter og pistolskudd, og med et av de beste bullet-time-stuntene i filmen. Det er ingen antydning til verken over- eller undereksponering.

Filmen presenterer i original 2,40:1-ratio og har Dolby Vision, for de som har TV-er som kan vise dette High Dynamic Range-formatet.

Fargene er et kapittel for seg selv, og metningen er perfekt. The Matrix, som mange dystopiske fremtidsfilmer, har ikke en voldsom fargepalett, men de fargene som er der, som kjolen til kvinnen i rødt, kjøleskapmagnetene til the Oracle og ikke minst den grønne koden som The Matrix er laget av, er fabelaktig balansert og gjengitt.

En morsom detalj er at fargepaletten i alle scener når de er inne i the Matrix, har et grønnskjær over seg. I den virkelige verden er alt mer blåaktig, og når Neo og Morpheus sparrer inne i treningsprogrammet, har alt et snev av gult.

The Sound of inevitability

Lyden er som kjent halve opplevelsen av en film; og når man snakker om The Matrix, er lyden minst like viktig som bildet.

Dette er en cyberthriller med mye action, men også usedvanlig mange kule replikker.

Filmen leveres med både Dolby Atmos og TrueHD 7.1, og mitt Bose Lifestyle 650-surroundanlegg støtter sistnevnte. Jeg kan ikke annet enn å gi lydmiksen full score. Det rumler akkurat passe i subwooferen, uten at det er overdrevet. Når skipet Nebuchadnezzar går inn for landing i en av tunnelene dypt under overflaten, kjennes det godt i hele stuen.

Dialogen kommer klart og tydelig frem, og spesialeffektene sitter godt der de skal i surroundhøyttalerne. Miksen er spesielt bra tilpasset til å gjengi den hardtslående musikken i kombinasjon med lyden av 360-graders bullet-time-sekvenser. Man føler virkelig at rommet roterer med handlingen.

Blue or red pill?

Morsomt nok så ga altså Warner filmen ut på både HD DVD og Blu-ray Disc i sin tid. HD DVD hadde røde omslag, Blu-ray har som kjent blå cover. Men Warner valgte kort tid etter den blå pillen og forlot aldri the Matrix; de valgte med andre ord å droppe HD DVD.

4K UHD-utgaven av filmen kommer i et svart omslag, med tre svarte discer og et monokromatisk omslagsbilde. Personen som designet bildet på forsiden, har nok aldri avfyrt et skytevåpen. I filmen er det kulene som suser mot våre helter, med de karakteristiske sjokkbølgene etter seg, men på omslaget har artisten regelrett tegnet inn hele patronen med kule, hylse og tennsats, som om noen sto og håndkastet ammunisjon mot heltene våre. Jeg håper ikke Warner betalte noe for det! Bortsett fra denne blemmen, ser omslaget lekkert ut, og det er lett å lese informasjonen på baksiden.

Av de tre discene er den første UHD og de andre to BD. Tredjediscen er tilegnet ekstramateriale, over tre timer med dokumentarer, kommentarspor og bakomfilmer. Ved å sammenligne den gamle trilogiboksen med den nye utgivelsen, ser det ut til at alt bonusmaterialet er identisk, men de har fjernet referansene til det nå avleggse dataspillet Enter the Matrix. Det er litt synd at det ikke er noe nytt ekstramateriale, og at ingenting finnes i 4K, men mengden av «special features» er likevel så bra at utgivelsen beholder toppscore der også.

The Matrix Concluded

Fenomenet The Matrix skapte ikke bare et oppsving i salget av svarte skinnfrakker og mørke solbriller, men resulterte også i en bølge av filmer som enten var inspirert av den eller bare ønsket å ri sci-fi-bølgen som fulgte.

Etterligning er som kjent, den beste kompliment, og filmen var banebrytende på flere vis.

Perfekt var den ikke, for budsjettet var relativt lavt, og det er mange elementære filmfeil som kunne vært unngått om de hadde hatt mer tid på seg, men jeg gir uansett filmen toppkarakter.

Utgivelsen får også den beste uttellingen i vårt terningkastsystem, fordi studioet har gått tilbake til originalnegativene og remastret i 4K med en digital intermediate i 4K.

Spesialeffektene er nok fortsatt i 2K, men oppskalert blender de godt inn i filmen, med bare ubetydelige kvalitetstap i noen få scener.

Lyd og bilde er i særklasse, og ekstramaterialet er godkjent, selv om det ikke finnes noe i 4K.

Menyene er enkle og gode, og utgivelsen er generelt veldig god, hvis vi ser bort fra det flaue omslagsbildet. Alt i alt en bunnsolid 4K UHD-utgivelse. Bravo, Warner!

Nå håper vi resten av trilogien får samme, gode behandling. Det er allerede annonsert at de to neste filmene også skal utgis som 4K UHD.

Filmen er sett på følgende hjemmekinoanlegg:

Panasonic EZ-1000 65-tommers OLED-skjerm
Oppo UDP-203-BD/UHD-spiller
Bose Lifestyle 650