Anmeldelse: The Rookie: sesong 3 – episode 1-5 (2021)

Har du savnet Nathan Fillion som John Nolan i The Rookie etter den dramatiske cliffhangeren i forrige sesong? Vel, nå er han tilbake med enda flere spennende episoder.

En av undertegnedes favorittserier i politikulturen fortsetter der hvor de slapp sist, og for en bra start det er.

Det skulle jo bare mangle egentlig med tanke på den kinkige situasjonen Nolan ble satt i. Historien er både fengslende og engasjerende. Sesongen får en skikkelig pangstart i første episode. John Nolans sin reise for å bevise sin uskyld er godt skrevet og gripende fra start til slutt.

Nathan Fillion er solid som alltid i rollen som John Nolan. Han former rollen sin veldig troverdig. Med sitt snille vesen har han også mye god humor å komme med i flere situasjoner.

Mekia Cox fortsetter som den praktfulle instruktøren Nyla Harper. Hun er morsom, tøff og streng, men også sårbar. Det er gøy å følge med på samspillet med Nolan. Samtidig er det også givende å se hennes karakters videre historie, spesielt forholdet til dattera.

I de neste fire episodene tar serien opp temaet rasisme innad i politiet og blant medborgere. Det føles skrekkelig å se på, spesielt siden dette kom mer i søkelyset i 2020 med Black Lives Matter-bevegelsen. Jeg var i begynnelsen litt redd for at det var for tidlig å ta opp dette, men etterhvert som jeg har tenkt på det så forsto jeg hvor overraskende bra de gjør dette og hvor ekte det føles. Jeg er veldig spent på hvordan den historien blir fulgt opp videre.

Richard T. Jones er en av seriens store karakterer som politisjef, Wade Grey, men nå enda mer enn før. Hans vanskelige kamp på å få forandringer inn i politistyrken og utrydde rasisme er glimrende illustrert. Han gir karakteren både autoritet som avdelingssjef, og et menneskelig ansikt som skal takle vanskelige situasjoner på det følelsesmessige planet. Det blir spennende å se hvor det går for ham i fremtidige episoder som med andre karakterer som også blir nevnt her.

Titus Makin som Jackson West er nok den som har det vanskeligst i denne sesongen. Hans kjemi med flere av skuespillerne er godt illustrert og legger opp til koselige situasjoner blant de utfordrende delene av hans historie. Skuespilleren gjør en glimrende jobb med å vise hvor hardt det kan være. Det er mektig fælt å se på, skulle virkelig ønske at det ikke var sånn i virkeligheten.

Brandon Routh som den nye karakteren Doug Stanton kan minne litt om den fæle Harry Potter-karakteren Dolores Umbridge. Gjennom hele serien stoler jeg ikke på hans karakter og jeg føler jeg misliker karakteren hans mye. Dette er et tegn på at gjør en fremragende og troverdig jobb som skuespiller.

Småhistoriene som utfyller de viktigere handlingene fortsetter å legge til større karakterdybde. Det er ofte artig og spennende å se hvor det går. Men som i tidligere sesonger så føles noen få av dem mer ut som unødvendig transportetapper gjennom hovednarrativet.

Alyssa Diaz gjør fantastisk skuespill som tidligere politibetjent og instruktør, og nåværende detektiv Angela Lopez. Hennes stahet og standhaftighet er godt illustrert og engasjerende å se.

Melissa O’Neil – som ferskingen Lucy Chen – med Eric Winter som instruktør Tim Bradford, er fortsatt en spennende duo. Begge gjør utmerket skuespill i serien. De blir ikke utforsket noe dypere enn tidligere, men med all den historien som skjer i disse fem første episodene så er det forståelig.

Bradford spiller på et image som kan være litt vel strengt til tider, men det gir ham mye spillerom til å overraske i motsatt retning. Chen er en ung og naiv fersking som må igjennom noen små prøvelser denne sesongen, hun er også morsom å følge.

Actionscenene har bare blitt bedre. Filmingen er blitt bedre og mer nervepirrende under actionscenene. Under de store actionscenene i episode 3 bringes spenningen til nye nivåer. Dette er også mikset med bra stemningsmusikk.

Dette var en fantastisk start på sesong 3 og jeg er spent på hvor det vil gå videre de kommende mandagene herover.