Anmeldelse: The Shining

Stanley Kubricks The Shining (også kjent som Ondskapens Hotel på norsk) er utgitt på hjemmevideo for ørtende gang som første del i en ny serie Steelbook-utgivelser fra Warner Bros. som feirer de 100 mest ikoniske filmøyeblikkene fra selskapets lange historie.

«All work and no play makes Jack a dull boy!»

Stanley Kubricks The Shining ble lansert i 1980.

Regissørens forrige film Barry Lyndon (1975) – for øvrig en av de aller flottest filmede filmene gjennom tidene – hadde det gjort det dårlig på kino og tapt penger, så Kubrick behøvde en kinosuksess.

Han satset på å gjøre sin neste film mer tilgjengelig og kommersielt aktuell, så han kjøpte til rettighetene Stephen Kings meget populære bok The Shining.

Kubrick var fremdeles skuffet over at han ikke fikk laget drømmefilmen han arbeidet med før Barry Lyndon, livshistorien til Napoleon med Jack Nicholson i hovedrollen.

Han ville for øvrig fremdeles jobbe med Nicholson, så han ga ham i hovedrollen i The Shining.

Til tross for variert kritikk ble filmen ble en kinosuksess og anses i dag som en av de aller beste skrekkfilmene noensinne.

The Shining handler om forfatteren Jack Torrence, hans kone Wendy og sønnen deres Danny.

Jack er tørrlagt alkoholiker, og tar jobben som vaktmester på høyfjellshotellet Overlook Hotel over vinteren.

At den forrige vaktmesteren drepte hele sin familie på stedet plager ham ikke noe særlig.

Jack håper å få fred til å skrive sin neste bok og samtidig få tilbringe kvalitetstid med familien.

Det Jack og Wendy ikke vet er at sønnen Danny er synsk, og begynner fort å se ubehagelige ting på hotellet. Det befinner seg nemlig meget onde makter der, som etter hvert begynner å slite i Jacks allerede lett ustabile psyke.

Jack Nicholson var født til å spille Jack Torrence. Nicholsons maniske glis og stive kroppsspråk skaper en uforglemmelig karakter.

Filmen er blitt kritisert for at Nicholson oppleves truende nesten fra første scene. I boken kom galskapen mer gradvis. Det er også rettet kritikk mot at han overspiller for mye.

Jeg må si meg uenig i disse påstandene. Jacks ustabilitet er det som gir filmen dens største nerve. Jack Nicholsons skuespill er muligens litt «cheesy», men det er umulig å dra øynene vekk fra han mens han lusker rundt i de enorme gangene.

Shelley Duvall spiller Jacks kone Wendy og leverer en uforglemmelig rolle. Shelley var øyensynlig aldri noen dyktig skuespillerinne, men Kubrick sørget for å presse henne hardt dag ut og dag inn. Stakkers Shelley var fullstendig utslitt og overarbeidet på settet nesten gjennom hele innspillingen. Dette skapte i ettertid debatt om hvor langt det er forsvarlig å gå for filmskapere i sin søken etter perfeksjon.

Sønnen Danny spilles av da seks år gamle Danny Lloyd. Lloyd leverer en grei rolle takket være stram regi fra Kubrick. I ettertid er det kommet ut at Lloyd ikke var klar over at han spilte i en skrekkfilm. Han trodde han spilte i en komedie, og oppdaget ikke sannheten før han så filmen i voksen alder. Kanskje like greit!

Fotograferingen er aldeles nydelig. Stanley Kubrick var en uhyre dyktig fotograf og hadde dype kunnskaper om linser og kamerautstyr.

Alt skulle gjøres akkurat riktig slik som han ville ha det.

Lyset, kamerabevegelsene og skuespillet måtte ofte jobbes med meget lenge før Kubrick var fornøyd.

The Shining er ikke Kubricks vakreste film. Fotoet har et litt grovt og røft utrykk som passer meget godt med innholdet. Utsnittene og kamerabevegelsene sørger for at hotellet virker enda større og mer truende.

The Shining er forøvrig den første filmen til å filme med et såkalt «steady-cam»-stativ. Fotograf Garrett Brown hadde noen år tidligere funnet opp det mye stativet som tillater fotografen å få bildet nesten helt stabilt selv når man løper rundt med kameraet. Oppfinnelsen førte til de uforglemmelige sekvensene hvor Danny sykler rundt på hotellet mens kameraet følger etter han i knehøyde.

Filmen er aldri skikkelig skummel, men har en ubehagelig og trykkende stemning som opprettholdes gjennom hele spilletiden.

Denne filmen er ikke ute etter å skremme sitt publikum på billig vis med høye lyder og skvettescener. Den tar seg god tid til å grave seg sakte, men sikkert under huden på deg. Hotellet har mange ubehagelige syn å vise frem, og en skal være veldig herdet for å ikke bli noe forstyrret av uhumskhetene som utspiller seg på skjermen. Slutten er også meget mystisk, uten at jeg skal avsløre den her av hensyn til de som eventuelt ikke har sett filmen før.

Det var i denne perioden at alle mytene om Kubrick begynte å komme frem. Tabloidavisene var lei Kubricks avsky for intervjuer og begynte å skrive historier bygget på ryktene om Kubricks eksentrisiteter. Slik som at han spiste måltidene sine i en spesiell rekkefølge, aldri kjørte over 50 kilometer i timen og hadde på seg hjelm mens han kjørte.

Det meste av dette er rent oppspinn. Det som er sant er at Kubrick var ekstremt pirkete og krevende å jobbe med.

Han presset skuespillerne sine til å spille scenene opptil hundre ganger, brukte dagevis på å få lyset helt riktig, insisterte på å styre kamera selv på alle opptak og var ekkel mot Shelley Duvall under hele innspillingen for at hun skulle få den riktige nervøse oppførselen i filmen. Hun måtte lide seg gjennom scenen hvor Nicholson sakte jager henne opp trappen hele 127 ganger (!) før Kubrick var fornøyd. Det er forøvrig rekorden for fleste tagninger av en enkelt scene.

The Shining er ikke Kubricks beste film, men den er definitivt den mest tilgjengelige og underholdende filmen han laget. En ubehagelig og sakte spiral ned i grusomhet og galskap som en ikke glemmer fort. Det er bilder her som brenner seg fast i underbevisstheten.

«Heeere`s Johnny!» scenen er blitt et av filmhistoriens mest ikoniske øyeblikk.

Om Blu-ray utgaven:

The Shining relanseres atter en gang som første del i Warner Brothers «Iconic Movie Moments»-serie med klassiske filmer i nye Steelbook utgaver. De satser på minimalistisk omslagsdesign i denne seien. De burde dog gå en runde til før de bestemte seg for omslagskunsten for The Shining, for den er kjedelig og egentlig ganske stygg. Omslaget er knallrødt med øksen fra filmen liksom slått inn i den. Det finnes da andre ikoniske gjenstander fra filmen enn øksa? Hva med skrivemaskinen? Teksten som Mr. Torrence skriver? Hotellet? Det finnes mange filmer med økser i seg. Dette designet hadde etter min mening passet bedre til en samleutgave av American Psycho. Den sorte Steelbooken som ble utgitt for et par år siden hadde døren med ikoniske «Redrum» skrevet på seg. Forøvrig en mye bedre designet Steelbook som attpåtil var «embossed», hvor grafikken hadde tekstur på omslaget. Filmtittelen er også plassert for høyt.

Disken er den samme som før. Ikke noe nytt. Ingen ny overføring eller nytt bonusmateriell. Det er egentlig ikke noen krise, for både bildekvaliteten, lyden og bonusmaterialet holder høy kvalitet, men det hadde gjort seg med en ny overføring og/eller en ny dokumentar.

Filmen begynner med det samme du putter disken i spilleren. Den inneholder en enkel og oversiktlig pop-up meny hvor tekstvalg, lydvalg og bonusmateriale befinner seg. Det finnes også hovedmeny uten musikk og med et stillbilde av heisen og blodet i bakgrunnen. Av en aller annen grunn har disken en tendens til å fryse når en hopper fra en av dokumentarene til hovedmenyen, så se opp for det. Tekst finnes på dansk, engelsk, finsk, norsk, svensk, fransk, tysk, italiensk, nederlandsk, kinesisk og portugisisk.

 

Bilde:

Dette er altså den samme overføringen som tidligere Blu-ray utgaver har hatt. Mytene sier at Kubrick skjøt filmen i 4:3 fullskjerm format for å fylle hele TV-skjermen når den skulle vises på TV og foretrakk dette formatet. Sannheten er at Kubrick en gang så sin egen film 2001: A Space Odyssey (1968) på fjernsyn hvor de hadde kuttet vekk sidene på bildet for å fylle skjermen og dermed ødelagt alle komposisjonene han hadde jobbet så hardt med.

Kubrick hatet dette så mye at han senere sørget for å skyte The Shining i fullskjerm for så å kutte vekk toppen og bunnen for kinovisning og ha dem med for fjernsynsvisning. Han skjøt dermed filmen i begge formatene for at den skulle se ordentlig ut både på kino og TV, men han foretrakk kinoversjonen. Det er det brede kinoformatet filmen har blitt presentert i på video siden spesialutgaven på DVD for en del år siden.

Overføringen er ikke ny, men den er god. Bildeformatet er 1.78:1 og bildet er mykt men detaljrikt. Alle lamper, tepper, dører, vinduer og bilder på hotellet kommer tydelig fram. Fargene på hotellet kommer godt fram uten å bli for glorete. Bildet er svært stabilt for en film fra 1980. Det er tydelig at mye arbeid ble lagt inn i denne overføringen. The Shining har et organisk og filmisk preg på Blu-ray. Jeg tror Kubrick ville vært fornøyd.

Lyd:

En hører at filmen ikke er ny. Dialogen har det gamle manuelle preget og den klassiske musikken høres grumsete ut. Musikken som er laget for filmen hører veldig klar ut og er like ubehagelig som den alltid har vært. Hele filmen er gjennomsyret med truende musikk og lyddesign som bygger en svært ubehagelig stemning og denne lydmiksen leverer det i høy kvalitet. Det høres ikke moderne ut – men det høres bra ut.

Bonusmateriale:

Det er ingenting nytt her, alt er overført fra spesialutgaven på DVD fra en del år siden. Det er en meget informativ og interessant samling bonusmateriale som fans garantert har sett mange ganger før, men som vil tilfredsstille nysgjerrigheten til nye seere. Alt er produsert for DVD og derfor i 480i standard oppløsning.

Først og fremst inneholder disken et kommentarspor med Steady-cam oppfinner Garrett Brown og Kubrick biografer John Baxter. Det er middels interessant og litt tørt.

View from the Overlook: Crafting The Shining er en grei dokumentar på 26 minutter som forteller historien om filmen fra konseptfasen til lanseringen i 1980. Dette er en informativ og interessant dokumentar hvor mange av de involverte forteller om deres opplevelse å lage filmen. Den er dessverre for kort og kunne gjerne vært en time lang.

Wendy Carlos, Composer er et intervju på sju minutter med den legendariske komponisten hvor hun snakker om sin tilnærming til materialet og hennes forhold til Stanley Kubrick.

The Visions of Stanley Kubrick er en kort dokumentar på 18 minutter som handler om Kubricks filmer. Denne dokumentaren fokuserer på The Shining, men er også innom Kubricks andre filmer. Legender som Steven Spielberg, William Fredkin og Jack Nicholson analyserer Kubricks stil med innsikt og refleksjon.

Making of the Shining er den halvtimelange dokumentaren som Kubricks datter filmet under innspillingen av filmen. Den åpner med at Jack Nicholson pusser tennene og gjør seg klar til en lang dag på sett. Vi får se det med egne øyne hvor apatisk Kubrick var ovenfor Shelley Duvall da Kubrick kjefter på henne for at hun ikke klarer å åpne ytterdøren pga. det er snø i veien og nekter folk å trøste henne når hun mister hår på grunn av stresset. Vi får også se Kubrick flire mens de skyter den legendariske «Here’s Johnny!»-scenen. Denne dokumentaren er pur gull da det er et av de veldig få filmede tittene bak kulissene på Stanley Kubricks filmer. Han laget aldri bakom-dokumentarer eller kommentarspor og hatet å bli intervjuet.

Til siste inneholder disken traileren til filmen.

Jeg savner noe nytt. Hva med amerikanske versjonen av filmen med 20 minutter ekstra scener (forøvrig tilgjengelig på den amerikanske Blu-ray utgaven)? Hva med valget om å se filmen i det gamle TV formatet med ekstra bildeinformasjon? Det hadde vært kult å få med dokumentaren Room 237 fra 2012 som omhandler alle sprø teoriene rundt filmen, slik som at den avslører at Kubrick forfalsket månelandingen i 1969! (Ja, det er faktisk noen som tror det).

Konklusjon:

Er du filmentusiast og ikke eier The Shining på Blu-ray? I så fall: Løp og kjøp! Har du ørten utgaver fra før? Hopp over og vent på en 4K UHD-utgave. Stanley Kubricks The Shining er en av tidenes aller beste grøssere og en av filmene alle bør se en gang. Denne utgaven inneholder ingenting nytt, og steelbook omslaget er en bommert. Likevel må den anbefales på grunnlag av filmen, god bilde og lydkvalitet, og interessant ekstramateriale.