Anmeldelse: The Transporter Refueled

Det er ikke noe særlig futt i The Transporter Refueled, mener KINOMAGASINETs anmelder, som gir terningkast to!

The Transporter Refueled er ikke så dårlig at man får lyst til å forlate kinosalen, men den er farlig nær.

På 2000-tallet ble det utgitt tre filmer om Frank Martin, leiesjåføren og eks-soldaten som ofte havner i trøbbel på grunn av sin risikofylte jobb.

Ingen kan påstå at The Transporter, Transporter 2, og Transporter 3 er de smarteste eller mest originale filmene som finnes, men de er veldig underholdende, og ble en stor suksess blant actionfilm-tilhengerne.

Så naturligvis bestemte noen seg for å blåse nytt liv i denne filmserien, og resultatet er rebooten The Transporter Refueled. De tre forrige filmene er glemt, skuespillerne er byttet ut, og handlingen er ny. Eller er den det? Konseptuelt er det det samme.

The Transporter Refuled omhandler Frank Martin (Ed Skrein), som jobber som leiesjåfør, en jobb som involverer mye risiko og fare. Franks far, Frank Senior (Ray Stevenson), blir kidnappet av fire eks-prosituerte, og Frank blir ufrivillig innblandet i en komplisert hevnplan mot en russiks mafiaboss.

Jason Statham ble et velkjent navn i Hollywood ved hjelp av Transporter-filmene, men han takket nei til å være med i rebooten The Transporter Refueled. Han ble derfor erstattet med Ed Skrein, som forlot sin rolle i Game of Thrones til fordel for denne filmen. Dette angrer nok Ed Skrein på nå.

Hans skuespillerprestasjon er ikke det verste jeg har sett, men det er tydelig at de casting-ansvarlige har gjort alt de kan for å finne en «ny» Jason Statham. Og på mange måter har de lykkes med dette. Ed Skrein er høy, slank og britisk, og han ligner en del på Statham. Han får tildelt den ene elendige dialogen etter den andre, og han utfører dem i en unaturlig mørk og rolig stemme, som tydeligvis skal være en etterligning av Jason Statham.

Selv om han prøver så godt han kan, lykkes han aldri i å overbevise meg i rollen som Frank Martin. Jason Statham er en stor grunn til at Transporter-filmene ble så populære, og uten ham er det langt fra like underholdende.

Resten av filmens skuespillerprestasjoner er lite å skryte over. Filmens skurker har den russiske aksenten på plass, men karisma og personlighet er ikke til stede, og dette gjør dem til noen kjedelige og uinteressante karakterer. Det samme gjelder alle de andre karakterene i filmen.

Manusforfatterne har ikke gjort noe som helst for å gi oss en tilknytning til de forskjellige karakterene, og når relevante karakterer i filmen dør, kunne jeg derfor ikke brydd meg mindre. Dette er en av de verste tabbene en manusforfatter kan gjøre, uansett filmsjanger.

The Transporter Refueled er regissert av Camille Delamarre, som er best kjent for sitt arbeid med filmklipping (Transporter 3, Taken 2, Columbiana). Delamarre og filmens manusforfattere har tatt i bruk enkle løsninger og bøttevis med klisjeer, og resultatet er derfor en lite spennende actionfilm der det meste føles oppbrukt og uoppfinnsomt.

I en actionfilm som The Transporter Refueled må man regne med halsbrekkende stunts og actionscener som både utfordrer og tråkker over den realistiske mengden med tilfeldigheter og sannsynligheter som er akseptabelt i film. Denne filmen har ikke bare overgått denne mengden, den har tatt det til det ekstreme.

Man kan ikke annet enn å le når en mann på en vannscooter tar fart og suser gjennom vinduet til en bevegende bil, for deretter å sparke føreren ut av bilen, som om det er det letteste som finnes.

Eller når noen havner i en slåsskamp på en båt, og det rommet slåsskampen oppstår i tilfeldigvis er fullt av stridsøkser og sverd. Snakk om flaks!

I en annen film kunne kanskje disse ekstreme tilfellene av usannsynligheter og tilfeldigheter fungert, men The Transporter Refueled mangler dessverre det intelligente manuset som trengs for å få slike urealistiske scener til å virke til dens fordel.

Actionscenene i filmen er ikke nødvendigvis dårlige. Problemet er klippingen, som ødelegger flere potensielt gode scener. I filmens aller fleste actionscener er klippingen så hyppig at det er umulig å få med seg hva som skjer. Det hele blir et stort rot av hender, føtter, våpen og blod. Disse scenene kunne gjort en mye større innvirkning på publikum og bidratt til å heve filmens kvalitet betraktelig om filmklipperne hadde latt kameraet hvile lenger i stedet for å bruke konstant klipping.

Det samme gjelder biljakt-scenene. Når man setter seg ned i en kinosal for å se en Transporter-film forventer man selvsagt spennende biljakter. Og det får man til en viss grad i The Transporter Refueled, men som med kampscenene er også disse scenene klippet i hjel, og det hele er et stort rot av Audi- og Peugeot-logoer, blålys og hylende prostituerte i baksetet.

Det skjer alltid noe i filmen, men lite av det som skjer er interessant. The Transporter Refueled er et perfekt eksempel på at det faktisk finnes filmer der handlingen beveger seg konstant, men ingenting av det som skjer er spennende.

Actionscenene er uoversiktlige og rotete, manuset er kjedelig og uoppfinnsomt, og hovedkarakteren klarer rett og slett ikke bære filmen på sine skuldre, slik Jason Statham klarte med den originale Transporter-triologien.

Dette er tilsynelatende den første filmen i en planlagt triologi, men det skal skje mange endringer før oppfølgerne blir verdt å se.

Stor takk til Trondheim Kino for presseadgang.