Anmeldelse: «The Union» (Netflix)

Mark Wahlberg og Halle Berry barker sammen i actionthrilleren «The Union», regissert av nokså ukjente Julian Farino. Rett på Netflix kan borge for god kvalitet, noe denne filmen beviser.

Duoen spiller rollene som Mike McKenna og Roxanne, som må samarbeide om et oppdrag som innebærer å stoppe Nick Faraday (Mike Colter) fra å ødelegge verden.

The Union bærer litt preg av å være en strømmefilm, og ikke en film for det store lerretet. Det er lett å se at dette er en film ment som strømmefilm hjemme. Alt fra produksjonsdesign til manus tilsier at målet med denne filmen aldri var en kinopremiere. Filmen inneholder en god del nervepirrende actionscener. Det sprenges, skytes å kappkjøres i heftige raske og svindyre biler.

Jeg må ærlig innrømme at jeg får litt James Bond-vibber av filmen. The Union er i bunn og grunn en spionthriller som uten tvil har hentet sin inspirasjon fra nevnte Bond-univers og hentet visse elementer fra Tom Cruice sin Mission:Impossible-filmserie. Det føles likevel ikke rettferdig overfor filmstudioet Netflix å sammenligne The Union med de nevnte mega-populære filmseriene.

Mark Wahlberg og Halle Barry er to stjerner som er kjent på filmfronten. Wahlberg har spilt i filmer som Ted, Uncharted, Transformers, The Family Plan, og en flust av andre solide roller. Mens hans makker Berry har spilt i filmer som John Wick, The Call, X-Men og Cloud Atlas. I tillegg må det legges til at hun er en av svært få kvinner som har hatt en hovedrolle i en James Bond-film. Hun spilte rollen som den ikoniske Bond-piken Giacinta «Jinx» Johnson helt tilbake til 2002, i Pierce Brosnans svanesang, Die Another Day. Hun har med andre ord vært med i gamet i svært mange år. La oss heller ikke glemme hennes Academy Award (Oscar) for Monster’s Ball (2001).

Når hun nå danner en duo med Mark Wahlberg, er det lov å håpe på kvalitet. Netflix som fortsetter å satse på film-produksjoner, har kokt sammen en fin miks av historie og rollegalleri med regissør Julian Farino i sjefsstolen. Filmen innehar et narrativ og uttrykk som kler filmens uttrykk, samtidig som hovedrolleinnehaverne har fått frie ben å spille på. Manuset som er ført i pennen av Joe Barton og David Guggenheim føles troverdig, og det er ikke hverdagskost for en strømmefilm nå til dags.

Netflix har til og med fått med seg en annen kjent filmstjerne i en rolle her. Jeg snakker om Jonathan «J. K.» Kimble Simmons , som har hatt roller i blant annet Spider-Man-filmene. For musikkinteresserte hadde Simmons en rolle i jazzfilmen Whiplash. En rolle han fikk en Oscar for. Så det er ingen tvil om at Netflix her har gått for kvalitet over kvantitet på rollelisten. I The Union spiller han rollen som Tom Brennan, sjefen for etterretningsteamet The Union.

Kjemien mellom våre tre hovedrollefigurer er godt. Akkurat nok til at samspillet føles troverdig. Vi snakker her om tre verdenskjente skuespillere, så alt annet enn god kjemi, hadde ødelagt filmen. Fotoet i filmen er skutt av Alan Stewart, som har gjort en god jobb med kameraet i filmen. Som alle andre filmer i samme sjanger, er spesialeffektene en del av opplevelsen. Det er intet unntak her. Det hoppes fra høye bygninger, mens pistolskuddene hagler.

Alt dette føles og ser selvsagt ikke nytt ut, for det er blitt gjort utallige ganger tidligere på film.

Men det fungerer ganske bra her, og det skal teamet ha skryt for. Det kommer tydelig frem i filmen at Roxanne og McKenna kjenner hverandre fra tidligere. Det er med på å styrke identiteten i filmen, og hva den ønsker å være. Regissør Julian Farino vet akkurat hva som kreves for å få publikum underholdt, og det er en bragd i seg selv. The Union innehar de aller fleste elementene en film av denne sjangeren trenger for å gjøre det hele interessant.

Med en spilletid på 1 time og 50 min, føles ikke filmen for lang, noe som gjør at ting ikke blir langtekkelig. Det er utrolig godt å se at Netflix også kan produsere filmer som ligger på et godt nivå produksjonsmessig. Med The Union får vi servert mye godt, i tillegg til at rollegalleriet og historien holder en fin linje gjennom hele spilletiden.