Anmeldelse: The Vanishing

Den originale tittelen «Keepers» gir mer mening.

The Vanishing handler om tre menn fra hver sin generasjon som skal ut på sitt seks-ukers skift på et fyrtårn.

Når noe skyller i land, endres hele deres rutinemessige hverdag, og de sliter med hvordan de skal forholde seg til hendelsen.

Dette er visstnok basert på virkelige hendelser, men for filmopplevelsens skyld er dette uviktig.

Vi møter Donald (nykommeren Connor Swindells) – som blir introdusert som en uerfaren og leken unggutt, James (Gerard Butler) – en rolig familiefar, og Thomas (Peter Mullan) – en eldre mann med en skygge hengende over seg.

Filmen bruker god tid på å presentere karakterene og deres forhold til hverandre, men dette er tid vel brukt – for denne dynamikken endres nemlig drastisk gjennom filmens spilletid.

The Vanishing har en tydelig tredelt struktur. I den første delen blir vi kjent med karakterene og omgivelsene på en tydelig og gjennomført måte. Den andre delen tar for seg vendepunktet, mens den tredje delen fokuserer på hvordan karakterene takler det som har skjedd. Og det er her filmen virkelig blomstrer.

Skuespillerprestasjonene er veldig gode, både fra den uerfarne Connor Swindells og den rutinerte Peter Mullan, men det er kanskje Gerard Butler som skinner sterkest i det jeg vil kvalifisere som det beste skuespillet jeg har sett fra ham.

Stemningen blir grundig forsterket av et solid arbeid musikkakkompagnement fra den dyktige komponisten Benjamin Wallfisch.

Det visuelle er også nydelig, spesielt godt likte jeg hvordan skumringen blir fremstilt – et tidspunkt som ofte blir for mørkt eller for tydelig lyssatt. Her skal kinematograf Jørgen Johansson ha mye skryt.

The Vanishing er på mange måter en tålmodighetsprøve. Den er en studie i menneskelige reaksjoner og samhandling, og det føles stort sett veldig ekte og realistisk. Innimellom er det derimot enkelte ting som virker litt påtatt, men de gode skuespillerprestasjonene klarer å glatte over dette.

Den danske filmskaperen Kristoffer Nyholm har stort sett bare jobbet med TVproduksjoner før denne filmen, men det synes på ingen måte. Filmen flyter godt og jeg var hele tiden spent på hvordan situasjonen kom til å utvikle og løse seg. Og det er kanskje her jeg mener filmen svikter litt – avslutningen blir nemlig ikke så god som reisen dit.

The Vanishing er en god film, men mangler det lille ekstra, og jeg kan godt se for meg en nyinnspilling av denne historien, men med mer overnaturlige undertoner.