VOD : Togo
Konklusjon:
Togo er en fin film. Den er filmet godt, har interessante karakterer og en spennende historie. Det er også mye god humor og godt skuespill, spesielt fra Willem Dafoe. I motsetning til The Call of the Wild fra tidligere i år er det god bruk her av ekte hunder, noe som gjør filmen mer spennende.
Eksterne lenker. Les mer her:
FILMFAKTA
Vises hos Disney+
Norgespremiere: 15.09.2020
Sjanger: Eventyr, Biografi, Drama.
Skuespillere: Willem Dafoe, Julianne Nicholson, Christopher Heyerdahl, Richard Dormer, Adrien Dorval, Madeline Wickins, Michael Greyeyes, Nive Nielsen, Thorbjørn Harr.
Manus: Tom Flynn
Regi: Ericson Core
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Lengde: 1 time 53 minutter
Produksjonsår: 2018
Aldersgrense: 6 år
HANDLING
Togo handler om sledehunden som ledet medisinløpet i 1925 over Alaskas hvite ødemark. Alle trodde han var for liten og svak til å lede et så intenst løp, men vil Togo bevise at de tar feil eller hadde rett?
Da er Disney+ endelig kommet til Norge, og en av de mange nye filmene der er Togo.
Den er basert på den sanne historien om hunden som ledet et spann med sledehunder til Nome med medisiner. Innfrir denne versjonen av historien, eller burde den blitt adoptert bedre?
(Denne anmeldelsen er basert på den engelske versjonen, men den finnes også på med norsk dubbing.)
Togo er en god og skjønn film om sledehunden som flere trodde var for liten. Den er filmet i et naturskjønt landskap av regissør og filmfotograf Ericson Core. Ofte føles den også «cinematisk», fordi Core vet akkurat hvor han skal sette kamera for å gjøre det mest spennende. Eventuelt for å vise oss noe veldig pent.
Filmen byr på en fin porsjon god humor, spesielt fra hunden Togo som er veldig oppfinnsom i hvordan han skal komme seg ut fra forskjellige steder. Mye av denne humoren passer til filmen og dens målgruppe, og det kunne gjerne vært mer.
Filmens historie er spennende, ofte sitter jeg og venter i spenning på hvordan det vil gå videre med hundene og Leonhard Seppala (spilt av Willem Dafoe). Samtidig er det noen ting i løpet av filmen som ødelegger litt for spenningen.
Hjertet av historien er jo den søte tittelhunden. Han virker som en skjønn hund som vil gjøre alt for å hjelpe til. Det virker veldig representativt for den sanne historien de prøver å gjenfortelle her.
Skuespillerne som beriker filmen er også dyktige. Aller mest Willem Dafoe som gjør det fantastisk som Leonhard Seppala. Hans skuespillerevner passer veldig til rollen, og jeg synes det er så gøy å se ham i en uvant rolle.
Ellers i filmen har vi Julianne Nicholson som Constance Seppala, som er en god medspiller til Dafoe. De har veldig god kjemi og deres forelskelse føles veldig overbevisende.
Vi har også med norskættede Christopher Heyerdahl som ordfører George Maynard. Han er veldig dyktig i rollen, men han får aldri nok tid i rampelyset. Trist, når han er så god skuespiller. Samme kan også sies om Thorbjørn Harr, som har en enda mindre rolle i filmen.
Tidligere i 2020 kom filmen Call of the Wild – Når villdyret våkner som også var spennende og kan minne litt om Togo siden begge handler om sledehunder i vinterlandskap. Jeg kritiserte i min anmeldelse av Call of the Wild at den var litt vel forutsigbar, og dette vil jeg si at Togo sliter med også, om enn i noe mindre grad. I historier som dette vil man jo ha en ganske god ide om hvordan det ender omtrent før den begynner, og da er det synd man ikke legger mer vekt på å tilføre elementer som overrasker deg underveis.
I motsetning til Call of the Wild er denne historien filmet med ekte hunder og ikke animerte effekter, noe som gjør filmen mye mer autentisk og spennende i formen. Dette er også en film som passer bedre for det publikummet den antakelig er laget for, dyreglade barn i alle aldre.
Call of the Wild sleit en del med å kommunisere hvordan eierne til en hund vil oppføre seg, mens Togo gjør en mye bedre jobb. Ikke perfekt, men godt nok.
En annen ting Togo sliter med er tilbakeblikk. Tilbakeblikk er noe som ofte blir vanskelig for film og TV, siden du skal fortelle noe som skjedde i fortiden, men da kan du ikke avsløre for mange hemmelighete.
Samtidig må du fortelle elementer som føles nødvendige, og i en rekkefølge slik at det føles naturlig ut. For ellers kunne man like gjerne fortalt det rett fram i kronologisk rekkefølge.
Personlig synes jeg produksjoner som presenterer stoffet strengt kronologisk gir mye renere historier med riktig flyt. Ofte føles et tilbakeblikk som å falle ned ett hakk, slik at man umiddelbart mister fart og fremdrift.
I filmen får vi tre slike, to av dem er morsomme og spennende, og den siste føles noe unødvendig for denne historien. Det føles heller ikke ut som at det er en ordentlig god grunn til hvorfor det blir fortalt så sporadisk og malplassert i historien.
Hvis du lurer på hvem jeg anbefaler høyest er nok det Togo, men bare så vidt. Togo er en del bedre enn Call of the Wild – Når villdyret våkner, men har fortsatt noen av sine egne problemer. Derfor velger jeg å gi denne Togo en sterk firer på terningen i motsetning til en svak firer hos Call of the Wild.
RSS