Anmeldelse: Traded (Blu-ray Disc)

Terningkast tre til westernfilmen Traded.

Western er en av filmens mest klassiske sjangre. Den lovløse vesterntiden er et glimrende bakteppe for både drama, action, thriller og romanse. Hvor havner Traded innenfor denne stolte tradisjonen?

Sjangeren ble stor på 1940- og 50-tallet mye takket være regissør John Ford og skuespiller John Wayne.

Senere mistet westernsjangeren sin populæritet, men ble gjenopplivet igjen på 60 tallet av italienske Sergio Leone som skapte undersjangeren «spaghettiwestern».

Leones «den navnløse mannen»-trilogi gav oss favoritten Clint Eastwood, som igjen har gitt oss mange klassikere i sjangeren som regissør så vel som skuespiller. Senere fikk vi moderne westernklassikere som Eastwoods Unforgiven og Kevin Costners Dances With Wolves. Det er heller ikke lenge siden Tarantino ga oss The Hateful Eight.

Western er med andre ord en gammel og prestisjetung sjanger, og det er utallige virkelig gode filmer å finne. Traded er dessverre ikke en av dem.

Traded handler i korte trekk om Clay, spilt av Michael Parè, en tidligere revolvermann som har lagt fortiden bak seg og stiftet familie.

Etter at sønnen dør av slangebitt blir kona deprimert, og får etterhvert er turbulent forhold til deres datter Lily.

Etter mye krangel rømmer datteren til den fjerne byen Wichita for å starte som servitrise.

Dessverre blir datteren lurt og kidnappet av slavehandlere, og Clay tar revolveren fatt og reiser for å redde datteren.

Det er et enkelt og utprøvd oppsett for en western. Traded er i korte trekk Taken fra 2008 i westernutgave.

Clay tar i bruk alle midler for å finne datteren.

Han er ingen helt, men en tidligere lovløs som kompromissløst endevender alt i sin søken.

Skuespillet holder akseptabelt nivå fra hovedrollene. Michael Parè er tøff nok som Clay, og spiller den kalde ordfattige revolvermannen godt. Trace Adkins er fornøyelig guffen og storkjeftet som den skurkaktige bordelldriveren Ty Stover.

Kris Kristoffersen dukker opp i en liten birolle han gjør det meste ut av. Datteren til Clay, spilt av Brittany Elizabeth Williams, drar ned helhetsinntrykket en del. Hun spiller til tider ganske falskt.

Enkelte bikarakterer er så overnyansert og dårlig spilt at det enkelte ganger nesten blir latterlig.

Filmen sliter med en tynn historie og tidvis latterlig dårlig lyddesign (mer om det i lydseksjonen).

Produksjonsdesignet er billig og polert. Sjelden føles det som om en er transportert til det ville vesten. Saloonene er rene og ryddige, kostymer er nyvasket og nystrøket, og skytevåpen er skinnende nye. Det er for mye som ser nytt og fint ut, og det ødelegger illusjonen.

Manuset har ikke en eneste frisk ide og er et oppkok av utprøvde elementer og slitne klisjeer, utført med barnslig entusiasme.

Hele filmen er så overtydelig fortalt at det nesten føles som en filmskolefilm. Det er tydelig at filmskaperne har hatt det kjekt med å lage Traded, men de har ikke lykkes med å lage en severdig film.

Det som hindrer filmen å bli totalt på bånn er fotoet. Traded er tidvis flott filmet. Det er fint bruk av lys og mørke. Mange scener har flotte utsnitt og godt utførte kameratriks.

Filmen er regissert av Timothy Woodward Jr, som også star bak Hickok (2017) – den kom på 4K UHD i USA, endatil. Forøvrig også er en svak western som ble en liten hit på det amerikanske markedet.

Det er litt snodig at Traded først utkommer nå i Norge, for den er faktisk laget før Hickok og kom ut i USA i 2016. Dette er ikke uvanlig, men lover som regel ikke godt. Traded er en billig og svak western som mangler både sjarme og varme.

Om Blu-ray Disc-utgaven:

Traded leveres fra norske Another World Entertainment i et standard Blu-ray cover. Omslagsdesignet er forøvrig sleipt designet. Kris Kristoffersen dekker nesten hele forsiden, mens hovedrolleinnehaveren er en skygge i bakgrunnen.

Kristoffersen har kun en liten birolle i filmen. Det er det gamle trikset å klistre trynet til den mest kjente skuespilleren over hele plakaten enda han bare spiller en birolle.

Med dette sagt er omslaget egentlig ganske stilig. Samspillet mellom rødt og svart fanger blikket umiddelbart. Tittelen er mørk oransje og passer godt til rødfargen. Når du putter disken i spilleren blir du tatt direkte til hovedmenyen, som er oversiktlig og enkel.

Bilde:

Traded ser stort sett godt ut på Blu-ray. Bildeformatet er 2.35:1. Fotoet er kaldt og veldig skarpt. I nærbildene er hvert hårstrå og hver pore tidelig. Fargetemperaturen er dempet og lener stort sett mot hvitt.

Filmen har et veldig moderne utrykk som krasjer litt med sjangerkonvensjonene. Filmen føles aldri varm og sørlig ut. Ofte er innelyset så kaldt at en skulle tro det var snø utenfor.

Ellers har filmen sterke kontraster som dessverre blir tatt litt langt enkelte ganger. Jeg så det karakteristiske digitale skimmeret i bildet enkelte ganger. Dette er et resultat av at kontrastene er skrudd opp litt for høyt, men det skjedde så sjelden at det ikke vil dra ned seeropplevelsen med mindre du ser etter det.Dette stammer fra mastringen og er ikke Blu-ray-disken sin feil. Jeg oppfordrer å sette bildeinnstillingen på fjernsynet ditt til «film», som mykner opp bildet og eliminerer nesten skimmeret totalt.

Traded har et veldig moderne preg som ikke helt kler innholdet, men det kler den svære TV-skjermen din (eller projektoren). Det er ikke mulig å ta dette bildet for noe annet en full HD.

Lyd:

Lydmiksen leveres i DTS HD MA 5.1 og er en variert affære. Den briljerer med sylskarp dialog. Musikken har et billig preg, men høres også skarp og klar ut.

Det som trekker ned er lydeffektene, som enkelte ganger er direkte latterlige. Filmskaperne må ha gått tom for budsjett før etterarbeidet for lydmiksen er full av billige lydeffekter som brukes i B-filmer. Jeg høre det samme hestevrinsket tre ganger og det samme folkegispet to ganger. Greit nok at de skal spare penger på lydeffektene, men ikke bruk dem flere ganger, og i alle fall ikke kort tid etter hverandre.

Dette blir enda mer forstyrrende når lydeffektene er så dårlig integrert i lydbildet. Slagene hører også veldig tegnefilmaktige ut. Det eneste som høres bra ut er skuddene, men det skulle vel bare mangle i en western.

Bonusmateriale:

Bonus består av traileren til filmen, en bildeserie fra filmen og trailere til andre filmer fra Another World Entertainment. Alt er i full HD. På den amerikanske utgaven finnes det både bakomdokumentar og slettede scener med kommentarer. Det er ikke store tap, for jeg tviler på at noe vil vite mer om filmen etter at de har sett den.

Konklusjon:

Det finnes gode moderne westernfilmer. The Salvation med Mads Mikkelsen er ett eksempel på en moderne western som både er severdig og godt utført. Traded er en svak western preget av tynn historie og billig lyddesign. Filmen er verd noen kroner om du ønsker deg noe lett kveldsunderholdning, for til tross for svakhetene makter den å underholde, men er du sugen på en skikkelig bra westernfilm så er det utallige andre gode filmer å velge mellom. Another World Entertainment leverer en god disk med skarpt bilde og lydmiks, men er tynn på ekstrasiden.

AWE satser på spaghetti-westerns

25-årsutgave av Unforgiven

Anmeldelse: The Magnificent Seven

Anmeldelse: Bone Tomahawk