Anmeldelse: Unbroken

KINOMAGASINETs anmelder lot seg begeistre for Unbrokens gripende historie.

Unbroken – regissert av Angelina Jolie – er en meget sterk historie fortalt på mesterlig vis.

Unbroken går rett på sak, og vi møter Louis «Louie» Zamperini midt i ett krevende og dramatisk oppdrag som flysoldat. Etter hvert blir filmen krydret med tilbakeblikk fra Louies oppvekst.

Noe av det første som slår meg er hvordan filmen har et utrolig fint fargespill. Louies solbrune hud og svarte hår står flott til den lyse t-skjorten hans. Også den duse delen av fargepaletten får sin plass, for eksempel i den lyse grønnfargen på enkelte jorder og trær.

Jeg er imponert over hvordan mesteparten av scenene i filmen har blitt klippet slik at de forteller akkurat nok. Mange av scenene ville vært uforståelige for filmens framdrift hvis de hadde vært kortere, men ville gjort filmen som helhet til en innviklet beretning hvis de hadde vært lengre. Denne perfekte klippingen holder tempoet oppe gjennom hele filmen, og bidrar til egen tenkning og engasjement hos meg som publikum.

Det er ikke tvil om at regissør, Angelina Jolie, har hatt mye råmateriale i arbeidet med Unbroken. Historien som filmen har å by på er sann, og bygger på den virkelige Louis Zamperinis ekstraordinære liv. Det at et så sammensatt og innholdsrikt liv, som også er en viktig del av historien, har latt seg korte ned til 137 spennende minutter, beviser en stødig hånd og ett godt øye for kvalitet.

Laura Hillenbrand har skrevet Zamperinis historie i en biografisk bok. Jeg selv har kommet ett godt stykke uti denne boka, og jeg er imponert over hvor mye som har fått bli med i filmen. Unbroken er på ingen måte noen bok-til-film-adapsjon. Denne filmen er så mye mer da den baserer seg på virkelige mennesker og deres liv. Små detaljer fra Zamperinis liv, som jeg kjenner igjen fra boka, har fått plass i filmen uten at dette blir forvirrende og rart.

Det er den 24 år gamle Jack O’Connell som spiller hovedrollen som den medmenneskelige, rastløse og nysgjerrige Louie. Den unge O’Connell har hatt en god del filmroller tidligere, men dette må kunne beskrives som hans virkelig store gjennombrudd. Jack O’Connell får fram den blide, energiske, humoristiske og raske Louie. Samtidig får han også til å vise det mørke som legger seg over Louie etter en lang, tung tid i fange.

Zamperinis utfordringer var mange og ekstreme, og O’Connell imponerer med god tilstedeværelse. Man kan ikke annet enn å bli glad i og beundre Louie Zamperini i løpet av filmen og hate alle som gjør ham vondt.

Den japanske musikeren Miyavi gjør sin internasjonale filmdebut som den grusomme og voldelige fangevokteren «The Bird». Miyavi klarer å formidle den ekstreme ondskapen og voldsomheten ved «The Bird» på godt vis, og gir meg som seer et skikkelig støkk.

Historien i Unbroken er i seg selv veldig gripende, men musikken er også med som et svært forsterkende middel.

Musikken, som er komponert av Alexandre Desplat, har en helt egen pulserende dramatikk. Desplat har tidligere stått for musikken til mange andre storfilmer, blant annet The King’s Speech. Musikken i Unbroken, sammen med den ekstreme historien filmen har å by på, gjør så jeg opptil flere ganger blir rørt og får føle på den berømte klumpen i halsen.

Angelina Jolie har ikke bare med detaljer fra selve historien i denne filmen. Også andre, og mindre synlige detaljer, er med. Dette er med på å gjøre filmen enda mer troverdig, og understreker en perfeksjonisme som er gjennomgående for Unbroken. Ett lite eksempel på dette er hvordan livbåtene, som er en stor del av filmen etter flystyrten, blir blassere i fargen etter hvert grunnet bleking av sola.

Unbroken er en film som virkelig griper tak i meg. Jolie har behandlet denne unike historien med stor respekt, og hele teamet bak denne produksjonen, både foran og bak kamera, viser seg å være i storform.

Denne filmen både begeistrer, berører og rører meg.

Stor takk til Hamar Kino for presseadgang.