Anmeldelse: Vacation

Vacation får terningkast fire av KINOMAGASINETs anmelder.

Vacation er en lettfordøyelig komedie der latteren sitter løst gjennom store deler av filmen.

Er de originale Vacation-filmene med Chevy Chase fra 80-tallet egentlig så gode at det er noe poeng i å lage en ny film av dette konseptet? Dette spørsmålet kan man diskutere frem og tilbake, men det er ikke til å unngå at Vacation anno 2015 er en morsom film.

Rusty Griswold (Ed Helms) er nå blitt voksen, og har sin egen familie; kona Debbie (Christina Applegate) og sønnene James og Kevin (Skyler Gisondo og Steele Stebbins). Han bestemmer seg for å droppe hytteturen som familien har dratt på de siste ti årene, og heller kjøre til fornøyelsesparken «Walley World», slik hans familie gjorde når han var liten. De drar avgårde i en tvilsom leiebil, der ingen egentlig har lyst å dra på tur, unntatt Rusty selv. Debbie begynner å gå lei av ekteskapet med Rusty, og sønnene krangler konstant. Denne turen må jo bli en katastrofe?

Jo da, Familien Griswold møter naturligvis på mange utfordringer og problemer underveis, og noen er morsommere enn andre. Den albanske leiebilen Rusty har fått tak i, byr på flere problemer, og en GPS som går ut av kontroll, og en fjernkontroll med mange uforståelige knapper, skaper flere minneverdige øyeblikk der jeg humrer godt. Se også opp for scenen med en mann og ei rotte.

Undertegnede er ikke så glad i «bæsj og spy-humor» i film, og dette er det beklagelig nok en del av i Vacation. Men kombinasjonen av andre typer humor redder filmen, og disse mindre morsomme sekvensene blekner i forhold.

Vacation minner til tider mer om roadtip-komedien We’re the Millers enn filmen den slekter på, og for de som likte We’re the Millers, kommer Vacation til å bli en øyeblikkelig favoritt. Filmens kombinasjon av slap-stick, vulgærhumor, referanser, og situasjonskomedie fungerer overraskende bra, og jeg ler ofte.

Ed Helms, best kjent fra Hangover-filmene, spiller hovedrollen i denne komedien. Han gjør en grei jobb i rollen som faren og ektemannen som prøver å holde familien sammen, men ikke får det helt til. Dessverre mangler Helms en del karisma, og er derfor litt for nøytral til å virkelig overbevise meg i denne rollen. Jeg ler derfor som regel av han, ikke med han, selv om dette ikke alltid er hensikten i filmen.

Christina Applegate på en annen side, hun overbeviser stort i rollen som Debbie Ringwold, og får enda en gang vist at hun kan gjøre en god jobb i komedier.

Vi får også et gjensyn med Chevy Chase og Beverly D’Angelo, men jeg har en anelse om at dette gjensynet med «besteforeldrene Griswold» kun er tilstede i filmen for å understreke at det har gått 30 år siden sist vi så dem. Dette burde vært et gledelig gjensyn, men det slår dessverre feil. Chase virker utslitt, og denne gamle versjonen av Clark Griswold er langt fra den Clark Griswold vi har blitt kjent med i de andre Vacation-filmene.

Vacation har en perfekt spilletid med sine 99 minutter, og unngår dermed å gjøre en av de største tabbene en komedie kan gjøre; å være altfor lang. I en «road movie» som denne skjer det mye hele tiden, og mulighetene til å bygge på mer handling er uendelige. Filmen kunne lett blitt for lang, og etterhvert kjedelig, men Vacation gjør et smart valg i å holde seg på under 100 minutter. Jeg begynner aldri å kjede meg, samtidig som jeg ikke syns filmen blir for fort ferdig heller.

Det er ikke nødvendig å se de andre filmene før man ser Vacation, men om du har sett disse filmene fra før, kan du se fram til et par referanser og hint i retning de gamle filmene.

Stor takk til Trondheim Kino for presseadgang.