Anmeldelse: VampyrVidar

VampyrVidar er et inspirert stykke norsk indiefilm med ambisjoner om å bli Norges neste kultfavoritt.

Vidar er en 33 år gammel bonde som hater livet sitt. Han bor fremdeles hjemme hos sin mor i en svært religiøs bygd og ønsker seg langt bort fra sin monotone og pliktfylte tilværelse.

Han vil drikke, pule og slåss. Det tror han iallfall han vil. Når han en natt blir bønnhørt av Jesus (som er en vampyr) ønsker han fort at han hadde drømt litt mildere. Jesus gjør Vidar til en vampyr og tar han med på en nedgående spiral av elendighet og galskap.

Dette er perfekt grobunn for en skikkelig rølpefilm, men om du ønsker deg en ny Kill Buljo (2007) vil du sannsynligvis bli skuffet.

VampyrVidar har dog høyere ambisjoner en det. Filmen ønsker å være en tørrvittig og eksistensiell sort komedie med en dose kunstfilm.

Mange scener blir spilt nesten fullstendig straight til tross for å være totalt fjerne. Det er også mange drømmescener som nesten kunne vært tatt direkte fra en Lars Von Trier film.

VampyrVidar er en variert affære, både i kvalitet og innhold. Enkelte scener får meg til å flire av hvor sprø de er, mens andre får meg til å vrenge meg over hvor ekle de er.

Men dessverre merket jeg at jeg kjedet meg altfor ofte. Filmen varer bare en time og tyve minutter, men det føles allikevel noe for langt. Til tross for dette fungerer filmen til tider godt som sort komedie. Det er tragikomisk å se Vidar labbe nervøst rundt i sin nye blodtørstige tilværelse innført kjeledress. VampyrVidar kan fort bli en norsk kultfilm i samme båt som Svidd Neger (2003).

Fotoet er tidvis ordentlig vakkert og på høyde med det beste fra norske A-filmer, andre ganger ser det ut som en middels vellykket studentfilm. Enkelte bilder er slående vakre, som bildet når Vidar rusler etter veien med solnedganger i bakgrunn (se nedenfor).

Det er en del montasjescener hvor de benytter artig musikk for å understreke hvor idiotisk situasjonene er. Dette fungerer godt, men det er litt for mange av dem, og jeg får inntrykk av at de er der for å drøye spilletiden. Kanskje de burde gått et par runder til med manuset?

Vidar har havnet i denne tullete situasjonen fordi han ikke var modig (og glup) nok til å løse problemene sine selv. All elendigheten han opplever er i bunn og grunn hans egen skyld. Denne moralen kommer ikke godt fram og forsvinner inn i all galskapen.

VampyrVidar har et konsept som hadde fungert strålende i en novellefilm. I en helaftens spillefilm blir det strukket litt tynt. Samtlige scener er altfor lange. Det er mange montasjer hvor det virker som om filmen ikke vet hvor den vil.

Du må svelge noen kameler for å få fullt utbytte av VampyrVidar, men jeg kjenner at jeg likevel ser frem til neste gang jeg ser den igjen. Dette tyder på at det er mer i VampyrVidar en du plukker opp på første titten. Jeg er spent på å se hva regissør og manusforfattere (og skuespiller) Thomas Aske Berge og Fredrik Waldeland finner på neste gang, for det er både talent og skills på bordet her. Kanskje VampyrVidar er en av de filmene som finner sin plass i ettertiden slik som legendariske The Big Lebowski (1998)? Tiden vil vise.

Om-Blu-ray-utgaven:

VampyrVidar ankommer Blu-ray i et vanlig omslag levert av Another World Entertainment. Disken tar deg rett til hovedmenyen etter advarsel og logo.

Filmen er tekstet på norsk, svensk, dansk, finsk og engelsk.

BILDE:

Bildet er ofte sylskarpt og moderne, men jeg så også ofte store mengder bildestøy, både i dagscener og nattescener. Sortnivået kan være blekksort i ett bilde og se ut som en skitten vinylplate i det neste. Dette tyder på problemer med kildematerialet og ikke overføringen på Blu-ray. Heldigvis er de flotteste bildene plettfrie. Bildet av soloppgangen og bensinstasjonen like etterpå ser aldeles nydelige ut. VampyrVidar er en variert bildeopplevelse på Blu-ray.

LYD:

VampyrVidar får et lydspor i Dolby Digital 5.1 på Blu-ray.

Lyden står i stil med bildet og er skarp og fokusert. Dialogen er i fokus og drukner aldri i lydbildet. Musikken er klar og tydelig. Noen scener sliter litt med bakgrunnsstøy (ikke lett å få plettfritt lydopptak på byen om natten), men det vil nok merkes kun av de som hører godt etter. Dette er et lydspor av god kvalitet for en uavhengig norsk film.

BONUS:

Et kommentarspor med Thomas Aske Berge og Fredrik Waldeland. De snakker engelsk, så det er tydelig at de satset på et internasjonalt festivalmarked med filmen. De to prater flittig om hvordan de laget filmen.

Det følger også med Believe the Dance, et merkelig (og slitsomt) stykke eksperimentell kortfilm regissert av Thomas Aske Berge og John Iver Berg.

Ellers følger det med trailer til filmen, trailershow for filmene Revenge, Los Olividados og Jeepers Creepers 3, og et slideshow.

En liten bakomdokumentar hadde vært verdsatt, for jeg mistenker at det ligger mange gode historier bak skapelsen av denne filmen.