Anmeldelse Verdens verste menneske (Blu-ray)

Ekte mennesker og ekte samtaler.

Verdens verste menneske har blitt roset og hyllet en rekke ganger allerede, og Renate Reinsve ble den første norske til å vinne beste skuespiller under den prestisjefylte filmfestivalen i Cannes.

Julie (Renate Reinsve) er en ung kvinne i slutten av 20-årene som virker veldig ubesluttsom. Med en voice-over i starten av filmen får vi vite at hun endrer studie flere ganger, og ser ikke ut til å ha en plan for livet sitt. Kjærester kommer og går, og stilen hennes tilpasses miljøene hun tilhører.

Renate Reinsve spiller utmerket, og det er ikke uten grunn at hun vant en eksklusiv pris for sitt skuespill. Anders Danielsen Lie, som spiller en av hennes kjærester, kunne nok også fortjent denne prisen. Det er spesielt en scene som traff denne anmelderen hardt – noe så enkelt som en dialogscene på en benk.

Dialogen i filmen er også noe av det mest positive. Den føles ekte, på en måte som gjør at man kjenner igjen samtalene og måten de blir fremført på.

Verdens verste menneske leker seg til tider også med filmmediet, spesielt i to forskjellige sekvenser.

Av en eller annen grunn er filmen delt inn i tolv kapitler, noe som gjør at man kan mistenke at manusforfatterne (Joakim Trier og Eskil Vogt), ikke stoler helt på sin egen kompetanse i å fortelle en sammenhengende historie. Men det gjør de, og da føles kapittelinndelingen unødvendig.

Voice-overen (Ine Jansen) kommer og går, før den forsvinner helt, og da mister også denne sin effekt. Skal man først benytte voice-over bør man gjøre det gjennomført eller unngå det.

Verdens verste menneske varer i litt over to timer, og første del dras ut litt for lenge. Heldigvis er andre halvdel av filmen utrolig god og veier opp mye.

Om Blu-ray-utgaven:

Jeg så filmen på en 65’’ tommer LG NANO816NA 4K NanoCell, avspilt fra en Panasonic DMP-UP900 4K-spiller og med LG Dolby Atmos SN10Y lydplanke.

Bildet var dessverre langt under hva jeg hadde forventet fra en Blu-ray. Det var småkornete, og minnet om en oppskalert versjon av en DVD. Dette ble spesielt synlig i alle scener som ikke var nærbilder. Dette ødela såpass mye for opplevelsen at det ikke hjelper med grei fargegjengiving og god sortkontrast. Lyden var ren og godt balansert. Dette er jo en dialogdreven film, og lyden av stemmene var klare og lett å få med seg.

Denne utgaven kom uten noe som helst form for ekstramateriale, noe som jo er merkelig med tanke på all omtalen den har fått generelt, og ikke minst under Cannes-festivalen. Her burde det i det minste være et par intervjuer av Renate Reinsve og regissør Joakim Trier. De eneste valgene man fikk i menyen (som også minnet mer om en gammel DVD-meny), var kapittelinndeling og mulighet for norsk teksting.