Anmeldelse: War for the Planet of the Apes (4K Ultra HD Blu-ray)

Som ihuga science fiction-fan har jeg fulgt ape-franchisen med stor interesse siden jeg så den første filmen fra 1968 med Charlton Heston, og hvis jeg ikke tar helt feil, er vi nå oppe i totalt ni filmer.

Basert på romanen La Planète des singes av franskmannen Pierre Boulle (som også skrev den uforglemmelige The Bridge over the River Kwai) ble det først laget fem filmer mellom 1968–1973, og deretter to TV-serier mellom 1974–1976.

Etter dette gikk franchisen tom for bensin, helt frem til Tim Burtons remake Planet of the Apes i 2001, en film som – til tross for imponerende spesialeffekter og god inntjening – likevel ikke ble starten på en ny trilogi.

Studioet skyldte på at historien og slutten forvirret folk, og Tim Burton selv mistet raskt interessen.

Så i 2005 startet prosessen med å lage en ny trilogi som skulle bli tolket på to vis: Som en prequel-trilogi til den originale filmen fra 1968, eller som en nyinnspilling.

Det finurlige med de tre nye filmene, er at de godt kan være begge deler. Dette er en anmeldelse av trilogiens siste film på mediet 4K UHD.

Per nå kjenner de fleste handlingen, og vi har skrevet om filmen før, blant annet i anmeldelsen til Hanne Grasmo hos vårt søsternettsted, KINOMAGASINET.

Jeg vil derfor som stor fan av det nye videoformatet, fokusere på 4K-utgivelsen.

War for the Planet of the Apes (WFTPOTA) ble utgitt i et standard, svart dobbeltcover merket 4K Ultra HD + Blu-ray. Det er to discer: en sonefri 4K UHD-plate og en Blu-ray Disc. Filmen ligger således i to versjoner på de to discene, og alt ekstramaterialet ligger på Blu-ray Discen.

Da jeg leste at WFTPOTA var skutt med et Arri Alexa 65-kamera, fikk jeg store forhåpninger om at dette kunne bli en referanseutgivelse. For det nevnte kameraet kan filme i 6,5K.

Dessverre skulle det ikke bli slik.

Bildet bærer sterkt preg av å komme fra en digital intermediate på bare 2K. Det vises spesielt i mørke scener, som nattestid når Cæsar er bundet til X-en og søkelyset sveiper gjennom basen. Det er mye støy i bildet og tendenser til aliasing. Det vises også når kameraet zoomer helt ut og vi får de videste bildene av landskapet, og det hele blir mye mer grøtete enn det vi forventer av en 4K-film.

Kanskje var filmen for kompleks og skutt med flere ulike kameraer, eller var det all CGI-en som gjorde det vanskelig å lage en ekte 4K-master? Uansett så er det nok mange flere enn meg som føler seg litt snytt.

Anmeldelse: War for the Planet of the Apes

Men det er ikke bare dårlige nyheter. Til tross for at dette ikke er ekte 4K, så er det mange lyspunkter. Filmen er betraktelig bedre på 4K UHD enn på «vanlig» Blu-ray. Spilleren min rapporterer at bitraten er det dobbelte, og med H.265-kodek og HDR10 er både oppløsning og farger mye rikere. Jeg swappet mellom BD og UHD i noen nøkkelscener, og hvem som helst kan se at det er en stor forbedring, selv med oppskalering fra 2K til 4K. Jungelen inneholder mange flere og dypere grønnfarger, og det er mye mer nyanser i eksplosjonene.

Og mens vi snakker om eksplosjoner: Bare lydsporet er verdt hele oppgraderingen til UHD! Discen gir deg valget mellom Dolby Atmos, som er det ypperste, og Dolby TrueHD. Mitt Bose Lifestyle 650 fikk kjørt seg skikkelig, og overgår DTS-HD-lydsporet på BD-en med god margin. Jeg vil spesielt trekke frem lyden av regndråper som treffer bladene i jungelen. Jeg har vandret i jungelen i Sør-Kina, og det var som å være tilbake dit. For øvrig var det fin kanalseparasjon og lett å høre på stemmene.

Når vi så kommer til bonusmaterialet, skuffer utgivelsen litt. Hvorfor ikke noe ekstra i 4K? Selv min iPhone kan filme i 4K, så hvor vanskelig er det å inkludere et par bakomfilmer i UHD? Det er nok av goodies og interessante bonuser, men de er alle i Blu-ray-kvalitet.

Kommentarsporet: Matt Reeves forteller ærlig om filmprosessen, filmteknikkene og sine egne tanker om prosjektet. Meget interessant å høre om de ulike kildene til inspirasjon som lå bak de forskjellige scenene.

All About Caesar (13 min) handler om rollefiguren, CGI-en, mo-cap-teknologien brukt i filmen, og om Andy Serkis, skuespilleren bak apen.

Concept Art Gallery er akkurat hva du forventer.

Waging War for the Planet of the Apes er en 30-minutters dokumentar med en god del behind the scenes-filmsnutter og intervjuer med skuespillerne og folkene bak filmen.

Apes: The Meaning of it All (20 min) handler om serien, arven dens og den nye trilogien.

WETA: Pushing Boundaries (11 min) handler om apene og CGI-en.

The Apes Saga: An Homage (8 min) er et tilbakeblikk på den originale serien og hva den egentlig handler om.

Music for Apes (6 min) er om komponisten Michael Giacchino og den kreative prosessen med musikken i filmen.

Deleted Scenes (23 min) er ti scener som enten ble utelatt eller opprinnelig varte lengre. Med regissørens kommentarer.

Konklusjonen min er at filmen er fabelaktig god, men at utgivelsen kunne vært så mye bedre. Her hadde de muligheten til å utgi filmen i ekte 4K. Jeg elsket måten flere viktige scener i filmen var inspiret av scener fra filmklassikere som Paths of Glory (1957), Apocalypse Now (1979) og Unforgiven (1992). Cæsars rolle minner meg om en annen Clint Eastwood-film jeg nettopp så; The Outlaw Josey Wales (1976). Uansett om det kommer flere filmer i franchisen, eller ei, vil denne stå igjen som en bauta blant alle de gode filmene som kom ut i 2017.