Anmeldelse: Yes Day

Husker du da du var ung? Var bekymringsfri og kunne si ja til en fest uten forvarsel, reise på interrail eller til Syden bare fordi du ville?

Det var ingen forpliktelser som holdt deg tilbake og man var positiv og glad, rett og slett levde livet. Så kom barna.

Det er i alle fall slik Allison (Jennifer Garner) føler det i Yes Day.

Hun var personen som sa ja til alt, og ikke minst elsket å si ja til alt.

Var det fallskjermhopping eller annen moro, hun sa ja.

Og det ble enda bedre da hun møtte ektemannen Carlos som sa like mye ja som hun selv gjorde.

Til slutt sa de ja til hverandre, de fikk tre barn og raskt ble ja til nei. Nei, nei, nei og atter nei.

Selv om mange nok verken har vært så frigjort og sagt ja til alt, og selv om de færreste familier også sier nei til alt, kjenner nok mange seg igjen i familien Torres sin hverdag.

Styrt av jobb, rutiner, unger som konstant pusher grenser, blir det mange svar som ender i nei.

En ladet negativitet som kan påvirke hele familien. Kanskje har det blitt enda mere nei det siste året med restriksjoner og mange som føler seg innesperret med egen familie i eget hus.

Yes Day er derfor gladfilmen man trenger akkurat nå for familier flest.

Basert på barneboken skrevet av Amy Krouse Rosenthal og Tom Lichtenheld, får vi nå se hvordan Yes Day faktisk fungerer. Ja-dagen, altså!

For hva om barna fikk en dag hvor man som forelder må si ja til alt, eller nesten alt. Det må være noen regler som økonomisk begrensning, ikke lov å ta livet av noen, geografisk begrensning og lignende, men utover det, man må svare JA. Hva kan gå galt… alt, ikke sant? Men det skal være gøy!

Da Jennifer Garner, som også har produsert filmen, leste boken Yes Day!, visste hun ikke hvordan den ville forbedre hennes eget liv i så stor grad, forteller hun til ew.com. Hun innførte periodiske ja-dager for sin egen familie hvor barna kunne spørre om det de ville, men selvsagt innenfor noen rammer. Det hele brakte familien sterkere sammen, og samtidig ga det inspirasjon til filmversjonen av boken Yes Day. Mange av hendelsene i filmen er inspirert av hendelser Gardner har hatt med egne barn, spesielt det absolutt siste ønsket minstejenta har.

Yes Day er en film som treffer akkurat der den skal i perioden vi alle lever i nå.

Det er en morsom film med sterke farger og herlig preg av familievennlighet, rett og slett den perfekte familiefilmen som både voksne og små kan sitte sammen i sofaen å le av.

Det visuelle uttrykket er preget av mange sterke farger og bringer filmen inn i en evig fornøyelsespark av gledelige uttrykk, som er perfekt for filmens overordnende budskap.

Garner og Ramirez, som spiller foreldrene, gjør en autentisk jobb med rollene som streng mor og litt snillere far, slik det kan være i mange familier. De fungerer godt gjennom filmen både i konflikter og gleder og bringer det hele sammen til slutt gjennom et felles forventet budskap om hvordan oppdra barn.

Barna er også en flott blanding som på hver sin måte viser utfordringer og gleder som kreves av barn i forskjellig alder. Filmen unngår å gjøre noen av barna til problembarn, som det er lett å ty til i slike filmer. Dette er barn med helt normale utfordringer. Katie (Jenna Ortega) er eldst og vil på musikkfestival alene, men får ikke lov. Verden er teit og hun føler seg voksen, og mamma er dum som ikke lar henne gå. Nando (Julian Lerner) syns det meste annet enn skolegang er gøy, har helt ålreite karakterer, men kan prestere bedre. Ellie (Everly Carganilla) er minstedatteren som viser hvordan barna er før de har levd for mange år i denne nei-verden mange voksne skaper. Hun har en god uskyld og kjappe kommentarer som bringer en fin dose herlig humor inn i det hele.

Alt i alt er Yes Day en veldig underholdene film og skulle gjerne fått terningkast fire, men vi ender likefullt på en sterk firer.

Det som trekker ned er filmens forutsigbarhet og at det meste på mange måter er gjort før i en rekke andre filmer. Nesten bokstavelig har vi filmen Yes Man (2008) med Jim Carrey. Hvorfor han sier ja er annerledes, men utfoldelsen av komikken er lik.

Ellers har vi filmer som Hjelp vi må på ferie (1983) og lignende i samme serie, eller Vacation fra 2015.

Rammen for Yes Day (2021) er annerledes, men prinsippet er en film med uforutsette hendelser som bygger komikken og driver handlingen. Men Yes Day er dynket i gode følelser – og selv om det ikke er nyvinning innen film er det en film familier burde sette på sin liste og se samlet.

Yes Day har premiere på Netflix 12. mars 2021.

Gi oss gjerne en tilbakemelding på om du og din familie har valgt å innføre en ja-dag etter å ha sett denne filmen!