Barbariske Arnold

Arnold Alois Schwarzenegger tok sine første ordentlige steg mot superstjerne-status med The Terminator (1984), men hele to år før det prydet han lerretet som barbaren Conan.

Filmen var perfekt for den tidligere bodybuilderen som nå skulle fylle skoene til den mektige krigeren.

Handlingen er som følger: Conan er bare et barn da han blir vitne til foreldrenes død, og den lille gutten blir solgt som slave. Årene går og all den harde jobbingen som slave resulterer i den flotte fysikken til karakteren, som nå setter ut etter hevn mot de som drepte foreldrene.

Filmmanuset ble skrevet av en ung Oliver Stone, som på denne tiden var i ferd med å etablere seg i Hollywood. Stone ønsket opprinnelig at Ridley Scott skulle regissere filmen, men briten – som da nettopp hadde gjort seg ferdig med Alien (1979) – var i gang med å å planlegge en filmatisering av Dune og takket nei.

Det var John Milus som til slutt takket ja til å regissere. Milus hadde tidligere vært med å skrive filmer som Jaws (1975), Dirty Harry-filmene og Apocalypse Now! (1979). Men selv om det var en del frem og tilbake angående hvem som skulle regissere, var det aldri noen tvil om at Arnold skulle få rollen som Conan.

Produsentene hadde nemlig sett dokumentaren Pumping Iron (1976) og så for seg Arnold som den perfekte Conan. Karakteren Conan ble skapt av Robert E. Howard i 1932 og hadde sin debut i pulpmagasinet Weird Tales.

Arnold er ikke veldig ulik tegneserieversjonen av Conan. Dessuten gjorde Arnold alle stuntene sine selv fordi produksjonen ikke var i stand til å finne en stuntdobbel som matchet Arnolds attributter.

I våre dager hører vi ofte om skuespillere som trener seg opp for roller, men i dette tilfellet ble Arnold bedt om å trene seg litt ned. Det var nemlig vanskelig for muskelbunten å få skikkelig dreis på sverdet med de store bicepsene. Han slanket fysikken og grodde håret. Arnold var klar.

Mesteparten av filmen ble filmet i Spania. På denne tiden var ikke dyrerettigheter innstrammet slik de er i dag, og i alle fall ikke i Spania. Noe som bidro til en del kontroverser. Flere dyr får gjennomgå, men den scenen som står mest ut, i alle fall for meg, er da Arnold slår en kamel. Ingen filmtriks her.

Kanskje det er et plaster på såret å vite at i scenen hvor Conan blir jaget av hunder er det en reel mulighet for Arnold ville bli bitt. Regissør Milus har fortalt at her er det ikke skuespill, her er det Arnold som flykter fra hunder som bet trenerne sine og som ville bite det de fikk tak i. Det er også verdt å nevne at gribbene i scenen hvor Conan er korsfestet også er ekte. Det er også gribben Conan biter over nakken på. Her må det legges inn at den gribben var død da Arnold spilte inn scenen og at han måtte vaske munnen godt etterpå.

Planen var å lage en hel serie med filmer. Det er nok tegneserier og Conan-historier å ta av, men serien endte med to filmer og en slags nyinnspilling i 2011. Film nummer to, Conan the Destroyer (1984) fikk heller ikke samme lovprisning som den første Conan-filmen.

Så hva står vi igjen med 40 år senere? Holder filmen fortsatt? Jeg synes personlig at den er fornøyelig. Og med James Earl Jones, stemmen til blant annet Darth Vader (Star Wars-filmene) og Mufasa (The Lion King, 1994) som den erkeonde Thulsa Doom! Kan det bli bedre? Neppe, men det er også verd å nevne at Sandahl Bergman gjør en fantastisk rolle som fryktløse, vakre og mektige Valeria, en rolle hun vant både en Golden Globe og en Saturn Award for.

Om alle aspektene i filmen holder den dag i dag? Det gjør de nok ikke, og at dyremishandling ikke er greit er heller ikke noe som tåler dagens lys. Men at det er en underholdende film er det liten tvil om.

Så med kraften fra Crom, finn frem popkornet og kos deg med et brutalt og vakkert gufs ifra fortiden. Filmen er enkelt tilgjengelig på fysiske videomedier eller strømmetjenester.