Fakta om Manymore Films
Manymore Films har et klart mantra:
– Vi ønsker å gi samme prioritering til alle kinoer, små som store, og erfaringsmessig så er det mange filmdistributører som i hovedsak fokuserer på de store og største kinoene. Alle kinoer er viktige for oss, sier Bjørg Veland.
Nettside: manymore.no
Fakta om Bjørg Veland
- Navn: Bjørg Marie Veland
- Fødselsdato: 11.10.1955
- Opprinnelig fra: Avaldsnes på Karmøy
- Stillingstittel: Innkjøpssjef og medeier i Manymore AS
- Utdannelse: Tolv års skolegang
- Tid i bransjen: Siden 1979
Bjørg Marie Veland (64) har opplevd opp- og nedturer av dimensjoner. Men gir seg aldri. Her ser filmveteranen seg tilbake på karrieren som startet allerede i 1979.
Bjørg var blant de aller første i Norge som begynte med utleie av film og videospillere – og som mange andre på «det glade 80-tallet» kjøpte hun inn rettigheter til filmer. Selskapet het da HVC-Videovisjon.
Etter mange gode år med videoutleie bestemte Bjørg seg for å satse på kinofilmdistribusjon, i 1993.
Da ble BV Film etablert (innkjøpsselskap) og BV Film Internasjonal (salgsselskap). Boxing Helena, med Sherilyn Fenn, Julian Sands and Bill Paxton – og regi av David Lynchs datter, Jennifer, ble den første
satsingen.
Fra venstre: Bjørg Veland, Jennifer Lynch og Solveig Langeland i BV Film.
– Vi inviterte Jennifer Lynch til Norge og tok henne med på en omfattende rundreise til kinoene, forteller Bjørg.
– Første stoppested var hos Petter Benestad hos Kristiansand kino. Pressen sto i kø for å intervjue henne, inkludert NRK. Andre byer som jeg husker vi besøkte var Stavanger, Oslo, Bergen, Molde og Trondheim. Rundreisen tok en uke. Jennifer var totalt utslitt da hun også hadde festet med videobransjen. Filmen ble en ganske stor suksess selv om den stort sett fikk terningkast én, sier Bjørg med et stort smil.
Av store filmer som Bjørg har kjøpt inn finner vi blant annet moderne klassikere som A Bronx Tale med Robert De Niro, Lock, Stock & Two Smoking Barrels, Ken Loachs Ladybird Ladybird og Pierce Brosnans The Nephew (1997).
Brosnan kom også til Norge og var fem dager i Haugesund.
Bjørg solgte Pål Sletaunes Budbringeren (Junkmail) til over 50 land under Cannes-festivalen i 1997.
Aldri tidligere hadde en norsk film hatt så stor salgsuksess i utlandet. Etterpå fikk Bjørg like stor suksess med Den siste kontrakten av Kjell Sundvall.
Blide kinobransjedamer ca. 1995 i Haugesund (fra venstre): Vibeke Gundersen (SF), Nancy Reiberg (UIP), Solveig Langeland (BV Film), Hanne Liseth (Norsk
Filmdistribusjon), Bjørg Veland (BV Film), Frida Ohrvik (Norsk Filmdistribusjon), Svanhild Sørensen (SF) og Lillemor Korsell (Warner).
Fra video til kino
«Å komme fra videomiljøet til kino var ikke lett. Hindringene var store, men ingenting skulle stoppe meg,» fortalte Bjørg da Karmøybladet hadde et lørdagsportrett med henne i 2009.
Samme år ble hun også portrettert av Haugesunds Avis. Der sa Bjørg:
«Jeg tror man kan få til hva som helst, bare man vil det. Tør du ikke ta sjanser, opplever du heller ingenting. Det sitter nok av folk på gamlehjemmet som angrer på ting de ikke gjorde.»
Pierce Brosnan spilte James Bond fra 1995 til 2002, og i 1998 klarte Bjørg å få ham til Haugesund. I fem dager var han der, og han storkoste seg, forteller Bjørg. – Ikke var han så utadvendt heller. Han var veldig nervøs da han skulle på scenen og dele ut pris under Amanda, sier Bjørg som viste han rundt på
Haugalandet.
Møtte motgang
På slutten av 90-årene var BV Film på topp, med hele ti ansatte og stor omsetning. Men alt har ikke gått like bra.
– Lock, Stock & Two Smoking Barrels ble en kjempesuksess for BV Film. Samtidig var det også årsaken til nedturen som ga noen vonde og vanskelig år.
Bjørg forteller:
– Kort fortalt skiftet filmen eier fra jeg kjøpte den basert på en trailer fra selskapet Handmade. De fikk økoniske problemer og filmen havnet hos Summit – som da var et stort amerkansk selskap. Summit ringte meg og sa følgende: Vi har bestemt at du kan få beholde filmen, men vi endrer betingelsene. Dette medførte senere store problemer for meg med krav på nesten fem millioner kroner etter en rettsak i USA, som jeg måtte stoppe da det ville kostet for mye. De kom sågar til Norge for å gjøre dommen rettskaffen her. Det ble amerikansk rett mot norsk rett og jeg vant til slutt etter to år i rettsvesenet.
Bjørg (t.v.) på restaurant med Hollywood-regissør Irvin Kershner (t.h.) – kjent for Star Wars Episode V: The Empire Strikes Back, Never Say Never Again og RoboCop 2.
Bjørgs største mareritt
Så er vi fremme ved mye omtalte Wide Blue Yonder. Den internasjonale samproduksjonen, mellom Bjørgs norske produksjonsselskap Euromax og det engelske selskapet Parkland Pictures, endte i det Bjørg faktisk beskriver som sitt «livs mareritt på alle måter i min egen by, Haugesund».
For første gang forteller Bjørg om historien slik hun opplevde den:
– Alt som kunne gå galt, gikk galt. Den meget rike skotske hovedinvestoren Malcom Scott måtte trekke seg midt i produksjonen da nedgangstidene hadde startet i England, forteller hun.
Det begynte så godt. Han fløy inn de engelske skuespillerne, Lauren Bacall, Brian Cox og James Cox i sitt private jetfly. Så to uker inn i produksjonen stoppet pengestrømmen opp fra den engelske investoren opp.
Bjørg forteller:
– Likevel klarte vi oss fra uke til uke da viljen til å gjennomføre filmen var stor hos alle. Men så smalt det over natta. Vi hadde fått inn to millioner fra nærmiljøet for å betale blant annet lønninger. Så overførte min norske produsent én million til seg selv uten tillatelse fra meg eller de engelske produsentene og da gikk alt fra vondt til verre. Han ble anmeldt samme dag, men pengene fikk vi aldri tilbake. Media, med Haugesund Avis i spissen, kastet seg over saken og fikk bakveien tilgang til kreditorene.
Ifølge Bjørgs fortelling endte hun endte opp som den store syndebukken, mens mannen som stjal den millionen som utløste nådestøtet, slapp unna.
Høsten 2007 ble Bjørg spurt om hun frivillig kunne tre tilbake fra sitt egent selskap etter å ha kommet på sitt egen styremøte intetanende om hva som var planlagt. Bjørg forteller at hun ble så overrumplet at hun ikke tok betenkelighets tid og steg til side. Det tok hele fem år før Wide Blue Yonder fikk premiere og på premieredagen i 2012 var hun blitt lovet oppreising. Men igjen ble Bjørg, slik hun ser det, «stukket i ryggen».
Sammen med Hege Schøyen og Kåre Conradi ankom hun Edda Kino for å se filmen på premiere festen med en fullsatt satt. Hun skulle endelig slippe fri. Hun hadde avtalt med sin styreformann og festivalsjefen den gang at hun skulle sitte på første rad sammen med skuespillerne og de engelske produsentene.
Da hun ankom VIP-rekken fikk hun følgene beskjed avsin styreformann i Euromax: «Du skal ikke sitte her. Du skal sitte bak på en annen rad.»
Bjørg forteller videre at hadde hun ikke vært så sterk, så hadde hun gjort slutt på livet den dagen.
En alltid åpenhjertig Bjørg forteller at kun hennes grunnleggende livsmot og positive energi klarte å løfte henne videre etter disse årene.
«The great comeback»
For Bjørg mistet da i flere år fullstendig gleden og gnisten for filmbransjen. Likevel, hun var aldri helt ute av bransjen i disse mellomårene. Hun reiste hvert år til filmfestivalen i Cannes og opprettholdt kontaktene sine. Gradvis kom også entusiasmen tilbake.
– Jeg var aldri helt ute av bransjen i disse mellomårene. Jeg reiste hvert år til Cannes og opprettholdt kontaktene med bransjen og gradvis har lysten vendt tilbake. Uten gleden og lysten er det ikke mulig. Etter å vært gjennom hele karusellen landet vi på kinodistribusjon. Det er derfra jeg har de beste minnene og suksessene. Å være kjøper synes jeg er mye lettere. Da kan vi velge og vrake blant filmer som blir produsert.
I årene etter har hun jobbet i byggebransjen og drevet med renovering av hus og bygninger.
I 2016 gjorde hun «comeback» med BMV Film, som siden ble Manymore AS, som hun eier sammen med Ole Georg Østevik.
(Saken fortsetter nedenfor.)
Dette skrev KINOMAGASINET selvsagt om. Les saken her:
Ei dame med alltid godt humør: Bjørg Veland. Foto: John Berge, KINOMAGASINET.no
Visste du dette?
- Bjørg Veland er halvt canadisk. Moren, Emmeline, er fra Canada, og faren, Kåre, fra Haugalandet. Bjørg Marie bodde i Canada fra hun var 1 ½ år til hun var 4 ½ år.
- «Den dagen vi kom tilbake til Norge er mitt første barndomsminne. Da jeg traff alle disse norsktalende søskenbarna som kun bablet på norsk som jeg ikke forsto. Jeg hadde en utrolig fin barndom og vokste opp i under trygge og gode omstendigheter. Dette var før de materielle godene og pengene begynte å dominere».
- Egentlig skulle Bjørg bli sykepleier, men hun avsluttet utdanningen etter et halvt år. Hun har også jobbet som lærervikar, drevet krabbefiske sammen med sin far og vært båttaxi-kaptein.
- Bjørg har i perioder slitt med vekten, men legger stadig ut oppmuntrende statuser på Facebook og har nå nådd trivselsvekten.Les også:
http://www.kinomagasinet.no/artikkel/ny-distributor-many-more-films/
Bjørg Veland sammen med sin datter Heidi Veland Jensen, ca. år 2000.
Om skolegangen:
«Jeg gjennomførte først ni år obligatorisk skolegang. Vi var tre kull på ungdomskolen og Norge hadde da arvet et tåpelig kurssystem fra svenskene. Vi ble veiledet i noen dårlige kursplaner. Jeg ble rådet til litt over middels. Jeg sa nei. Jeg skal gå på det høyeste i alt! Dersom vi ikke hadde høyeste karakter kom vi ikke inn på gymnas etter endt ungdomsskole og det ville jeg ikke risikere. Så etter ungdomsskolen tok jeg tre-årig økonomisk gymnas. Det var den gang en flott utdannelse og vi kunne få riktig gode jobber med det.»
Om videoårene:
«Jeg traff på slutten av 70-tallet min tilkommende ektemann, Tom Jenssen. Tom var genuint filminteressert og hadde nettopp flyttet fra Bergen til Haugesund.Vi startet en butikk for brukte blader og så startet vi med utleie av film. Ikke lenge etterpå startet vi Haugesund Videocenter, som var en av de første videobutikkene i landet. I 1981, samme dag som vår datter ble født, dro Tom til USA og kjøpte de første filmrettighetene. I 1984, da jeg var 30 år, skilte vi lag og jeg startet BV Consult – som senere ble omdøpt til BV Film da jeg ble kinodistributør i Norge for første gang.»
Emmeline – Bjørgs mor – får æren for at Bjørg kunne drive i stor skala i flere år: «Jeg skilte meg i 1985, da min datter Heidi var kun fire år. Jeg reiste verden rundt og ble kjent med mennesker fra aller verdenshjørner gjennom innkjøp av film til Skandinavia og internasjonalt salg. Det gikk fra suksess til suksess i alle disse årene. Da jeg var på reise flyttet alltid min mor inn i mitt hjem på Avaldsnes og passet på min lille datter til jeg kom tilbake. Min kjære mor, Emmeline, er nå snart 90 år og er pleietrengende. Jeg tilbringer all ledig tid jeg har med henne. Det fortjener hun virkelig etter alt hun gjorde for meg.»
Spørsmål og svar!
– Når bestemte du deg for hva du skulle bli yrkesmessig?
– Det tenkte jeg aldri over. Min lærerinne spurte oss på barneskolen hva vi alle skulle bli. Jeg svarte helt seriøst: «Jeg skal bli en gammel lat dame.» Da lo alle og jeg forsto ikke hvorfor de lo. Jeg har tenkt på det siden og jeg tror det var noe utenfor min rekkevidde som fikk meg til å si det.
– Har du noen gang blitt «starstruck»?
– Ja. Det var på American Filmmarket – tidlig på 80-tallet – da jeg spurte en eller annen B-stjerne om en autograf. Jeg tror det var John Caradine. Så var det en annen gang i Cannes. Jeg var i nabobåten til Clint Eastwood og han var alene om bord i sin båt. Jeg flørtet med ham, men det ble ikke noe mer enn det.
– Hva er din beste egenskap i jobben din?
– Utholdenhet!
– Opp gjennom årene har det vært ulike firma, forretningskonstellasjoner, opp- og nedturer. Hva gjør at du over 40 år etter fortsatt synes dette er gøy?
– Fordi når jeg våkner opp hver dag gleder jeg meg stort sett til hva som kommer!
Les også:
Seks raske!
Melk, øl, cola, te eller kaffe?
– Kaffe.
Er yrket ditt livstil, hobby eller «bare en jobb»?
– Livstil.
Hva gjør du når du skal slappe av?
– Da koser jeg meg med god mat og rødvin alene, eller sammen med gode venner, og spiller Wordfeud.
Hva er du mest lidenskapelig opptatt av i livet?
– Å prøve å leve et godt liv i harmoni med andre. I dag bryr vi oss for lite om hverandre. Et skifte skjedde allerede i 1970-årene. Penger og statusjag ble det viktigste for mange – og er det fortsatt.
Hva er dine beste egenskaper?
– Omgjengelig og romslig.
Hva er dine svake sider?
– Jeg er egentlig veldig klar over hvem jeg er. Når jeg får «Bjørg nummer én» og «Bjørg nummer to» til å dra i riktig retning er jeg fornøyd. Men det er ikke alltid lett.
Hva drømmer du om å oppnå?
– Jeg har oppnådd veldig mye, så jeg ingen spesielle drømmer lenger!
Denne reportasjen ble opprinnelig publisert i den trykte KINOMAGASINET 2-2019 BRANSJESPESIAL, kun for kinosjefene i Norge. Nettversjonen er noe utvidet.
RSS