Blu-ray-anmeldelse: Kjæledyrenes hemmelige liv

EN ÅLREIT FILM: VIDEOMAGASINETs anmelder mener Kjæledyrenes hemmelige liv er en ålreit film i sin sjanger.

Kjæledyrenes hemmelige liv når ikke opp blant de beste i sin sjanger, men er ingen dårlig film av den grunn. Denne Blu-ray-utgivelsen vitner om en god film og mye saftig bonusmateriale.

Har du noen gang lurt på hva kjæledyret ditt gjør når du ikke er hjemme? Vel, det får du svar på i denne filmen. Det er Illumination Entertainment, produksjonsselskapet som har stått bak filmer som Grusomme meg og Minions, som har laget denne filmen, og dette skaper selvsagt forventninger.

Som alltid i filmer som denne er humor en viktig del av handlingens drivkraft, og gjerne da humor som appellerer til de voksne som er med barna og ser filmen. Dette kommer fram via vittigheter i manus, men også mye i kjæledyrenes karaktertrekk. Kjæledyrenes personligheter er nemlig bygd opp på et vis som skaper gjenkjennelse hos publikum, for dyrenes uvaner og væremåte kunne like så godt tilhørt mennesker.

Noe annet som produksjonsselskaper som blant annet Illumination Entertainment har klart å få til i sine animasjonsfilmer, er å få inn henvisninger til både egne og andre velkjente filmer. Vi får for eksempel se en buss på motorveien som har en svær reklameplakat for filmen Syng fra samme selskap, som hadde Norgespremiere et halvt år etter Kjæledyrenes hemmelige liv, og på en fest kler ett av kjæledyrene seg ut som en Minion. Moro er det også når dyrene gjenskaper den velkjente scenen med Kate og Leo stående på dekk i Titanic.

Historien om hva dyrene holder på med når de er hjemme alene er fengende i seg selv. Hvordan for eksempel miksmasteren blir benyttet som kløpinne, og hvordan alle dyrene som bor i samme blokk treffes på daglig basis som en eneste stor vennegjeng er underholdende. Utover i filmen blir det mer komplisert da hunden som spiller filmens hovedrolle, Max, plutselig får en ny hund i hus. Denne hunden er eierløs, og dermed har Max sin eier bestemt seg for å ta han til seg. Både Max og den nye hunden dras ut i trøbbel en dag, og slik møter de en liten kanin som lever på gaten og forsøker å bygge opp en hevnlysten hær av eierløse dyr.

Det er forståelig at det å bygge en hel spillefilm omkring kjæledyrs hjemme alene-tilstander ville ha blitt langtekkelig og kjedelig, men tidvis synes jeg handlingen sklir litt langt ut i møte med kaninen og hans gjeng. Samtidig: det er scenene med kaninen som er med på å skape dramatikk og spenning i filmen.

Filmen og dens karakterer når ikke helt opp til toppklassen av animasjonsfilmer. Dyrene er svært søte og sjarmerende, men de er mange, og av og til blir det for mange å holde styr på. Men Kjæledyrenes hemmelige liv er ikke noen dårlig film av den grunn. Den har mye godt i seg, og både humor, varme og spenning er med i filmen.

Klare og sterke farger preger filmens visuelle uttrykk. Det meste ved dyrene og deres utseende er svært reelt, mens enkelte deler av bygningene og landskapet bærer større preg av fantasi, men det er helt i orden i en film som dette.

Lydbildet matcher filmens visuelle uttrykk med passe sukkersøt stemningen i mange partier, men samtidig klarer den å skape rett stemning under de mer spennende og actionfylte scenene.

Filmens bonusmateriale er svært solid. Her er det både kortfilmer, blant annet en helt ny kortfilm fra Minions’ univers, filmer om selve produksjonen og mye, mye mer. Så her er det mye snadder å boltre seg i for både små og store.

Barna vil nok kose seg veldig med denne filmen, og kanskje særlig de som selv har ett eller flere kjæledyr hjemme.