• Nyheter
  • Anmeldelser
  • KOMMENTAR
  • Konkurranser
  • Om oss
  • Kontakt
VIDEOMAGASINET
  • Nyheter
  • Anmeldelser
    • Anmeldelse: Rabbit Hole: sesong 1
    • Anmeldelse: Luther: The Fallen Sun
    • Anmeldelse: Star Wars: The Bad Batch: sesong 2 – episode 1-6
    • Anmeldelse: Star Wars: Andor: sesong 1
    • Anmeldelse: Star Wars: Tales of the Jedi
  • KOMMENTAR
    • HBO MAX sin House of the Dragon: Meget imponerende audiovisuell kvalitet
    • De små ting teller
    • Det synger på siste verset for fysisk videosalg
    • Du er ikke lat eller dum om du ser på Netflix
    • Derfor har jeg tro på UHD-formatet
  • Konkurranser
    • Konkurranse: Miss Peregrines Home For Peculiar Children
    • En absolutt fabelaktig konkurranse!
    • Vi introduserer et nytt menypunkt: KONKURRANSER
  • Om oss
  • Kontakt
  • RSS

FILMOMTALE

De små, søte blå nurkene som erobret verden

De små, søte blå nurkene som erobret verden
Trond Sätre
31. mars 2017

Smurfene: Den hemmelige landsbyen

Norgespremiere: 31.03.2017
Regissør: Kelly Ashbury
Distributør: United International Pictures

Siden begynnelsen i 1958 har Smurfene blitt nesten universelt gjenkjennelige figurer som har dukket opp i alle tenkelige medier og former, også på TV og kino. I den kinoaktuelle Smurfene: Den hemmelige landsbyen er det første gangen smurfene opptrer i en rent digitalanimert kinofilm.

Smurfene (fransk: Les Schtroumpfs, engelsk: Smurfs) dukket første gang opp i det belgiske seriebladet Spirou i 1958, som bifigurer i en eventyrserie for barn, Johan et Pirlouit. Serien ble skapt av tegneren Peyo (eg. Pierre Culliford, 1928-1992).

Oppmuntret av Spirou-redaktøren Yvan Delporte ga han de små blå gnomene sin egen serie i 1959. Allerede samme år begynte man å produsere de små plastfigurene som er blitt hjørnesteinen i det etter hvert så enorme produktapparatet rundt smurfene.

Smurfeline og vennene på oppdagelsesferd i kinoaktuelle Smurfene:  Den hemmelige landsbyen. Foto: Sony Pictures

Tre epler høye
I årene som fulgte skrev og tegnet Peyo flere tegneseriealbum om Smurfene. Selv ville han helst jobbe med Johan et Pirlouit, en serie som han da også fortsatte med. Men Smurfene krevde hans oppmerksomhet, selv om et helt studio bidro til jobben, og han utviklet et eget univers for figurene.

I likhet med Johan lever Smurfene i noe som likner et mytisk middelalder-Europa. De bor i en landsby laget av uthulte sopper (eller hus som er laget for å likne på sopper), er ifølge Peyo «tre epler høye» (en beskrivelse som neppe skal tas for bokstavelig; sett i forhold til et menneske ser en smurf vanligvis mindre ut enn som så), og har et eget språk der verb og substantiv stadig blir byttet ut med ordet «smurf» (f.eks. «hva smurfer han med, egentlig?»).

Den røde høvdingen
Smurfenes «høvding», Gammelsmurf, (fransk: Le Grand Schtroumpf, engelsk: Papa Smurf) skiller seg ut fra resten av landsbyen ved at han går kledd i rødt i stedet for hvitt, og har skjegg. I likhet med Miraculix i Asterix-albumene har han rollen som landsbyens vismann og en trollmann som beleilig nok kan lage et hvilket som helst tryllemiddel når historien krever det. De øvrige smurfene ser helt like ut, men blir identifisert ut fra sine personligheter (Sur-smurfen, Skøyersmurfen, Jålesmurfen, osv).

Mennesker kan visstnok ikke komme til smurfelandsbyen med mindre en smurf leder dem dit. Det er derfor deres erkefiende, den onde trollmannen Gargamel, ikke uten videre kan finne dem. Hva Gargamel egentlig vil med smurfene er ikke alltid gjort like tydelig, men den vanligste forklaringen er at han kan bruke dem til å lage gull, på en eller annen måte.

Eneste jente
Et kuriøst fenomen i smurfenes verden er Smurfeline, som lenge var den eneste kvinnelige smurfen. Både i tegneserien, tegnefilmene og i filmene fra tidlig 2010-tall er historien hennes at hun ble skapt, kunstig, ved hjelp av tryllemidler, av Gargamel for å så splid i smurfelandsbyen. Antydningen er dermed at det egentlig ikke finnes kvinnelige smurfer, i alle fall ikke noen som er naturlig skapte.

Men hvor kommer smurfer fra, da? Reproduserer de seg aseksuelt? Og i så fall, hvorfor blir alle de mannlige smurfene forelsket i Smurfeline?

Peyos sønn Thierry Culliford fant til slutt ut at han skulle gjøre slutt på spekulasjonene ved å introdusere flere jentesmurfer i tegneserien.

Erobrer Norge – og verden
Smurfene het opprinnelig Nurkene på norsk, og det første norske nurk-tegneseriealbumet kom i 1974. Men da smurfefeberen for alvor kom til Norge, noen år senere, var det strengt tatt ikke tegneseriens fortjeneste.

Det skyldtes smurfesangene til Geir Børresen og den nederlandske slagekomponisten Pierre Kartner. Den første Smurfeplaten ble spilt inn på flere språk og gikk til topps i 16 land – inkludert i Norge, hvor Børresen fikk sin største suksess med albumet I Smurfeland i 1978. Alt neste år begynte Allers å gi ut tegneseriealbumene på norsk. Seks album kom ut fra 1979 til 1981, før interessen begynte å synke igjen.

En av årets største platesuksesser i 1978! En såkalt «landeplage» er ikke et for sterkt begrep om den smurfete LP-en.

Alt på 70-tallet var smurfene godt synlige i amerikanske leketøysbutikker, og TV-direktøren Fred Silverman kom på ideen om å gjøre dem til en serie, visstnok etter å ha kjøpt en smurfedukke til datteren sin.

Tegnefilmserien var laget av Hanna-Barbera Productions, og gikk på NBC i ni sesonger, fra 1981 til 1989. Fem videospill ble produsert i samme periode. Slik ble smurfene et begrep for en hel generasjon av amerikanske barn, og de er fortsatt en referanseramme i moderne, amerikansk kultur. Smurfene hadde oppnådd verdensherredømme.

Platesuksessen førte straks til en økning i antallet tegneserieutgivelser på norsk.

Animasjon og realfilm
Likevel skulle det ta lang tid før Smurfene kunne ta skrittet videre til det store lerretet. Den første store smurfefilmen – The Smurfs – var laget av Sony, og ble lansert i 2011. I forbindelse med filmlanseringen gjorde Smurfene comeback i norske bladhyller, etter at albumene så vidt hadde vært forsøkt lansert på nytt på midten av 90-tallet. Denne gangen kom de i bladform i stedet for som album. Bladutgivelsene varte like lenge som den nye filmserien, nemlig fra 2011 til 2013. Kritikerne var ikke overbegeistret for den nye Smurfefilmen, som fikk 22 % på Rottentomatoes.com. Og gamlefansen var skuffet. De mente det var unødvendig å lage filmen med levende skuespillere (Hank Azaria spilte Gargamel), selv om Smurfene selv fortsatt var animerte. Og det var i alle fall unødvendig å på magisk vis transportere Smurfene til vår verden (nærmere bestemt til New York – selvfølgelig).

Men filmen ble populær nok til at Sony i all hast slapp en oppfølger i 2013, laget over samme lest. Kritikerne var enda mer negative, men samme år kom Sony også med en Halloween-spesial og en julespesial som fokuserte bare på Smurfene selv.

Norsk plakat for Smurfene:  Den hemmelige landsbyen. Foto: Sony Pictures

Disse ble bedre mottatt av fansen, og humøret steg da meldingen kom om at Sony var i ferd med å lage en rent digitalanimert smurfefilm: Den hemmelige landsbyen. Filmen gir en alternativ forklaring på kjønnsubalansen i smurfelandsbyen. Historien begynner nemlig med at Smurfeline, nysgjerrig på hvorfor hun tilsynelatende er den eneste kvinnelige smurfen, begir seg ut på oppdagelsesferd for å finne annen, mystisk landsby dypt inne i skogen. Kontroverser rundt Smurfenes samfunn og hele dets univers er spesielt nok til at det har skapt mange spekulasjoner. Smurfene har blitt anklaget for å være alt fra et kommunistkollektiv til Ku Kux Klan, og Gargamel er blitt beskyldt for å være en antisemittisk stereotyp. For ikke å snakke om de svarte smurfene – som er ville, hjernedøde zombier – og hvordan det er blitt tolket. Når en barneserie blir populær nok, er det tydeligvis vanskelig bare å se på den som kun en barneserie.

ARTIKKELEN ER HENTET FRA KINOMAGASINET 2•2017 SOM DU KAN LESE HER:

Relaterte sakerForsiden
Kommentarer:
Klikk for å legge til en kommentar
FILMOMTALE
31. mars 2017
Trond Sätre

Relaterte sakerForsiden
  • De små, søte blå nurkene som erobret verden 31.03.2017

Siste saker fra FILMOMTALE

Filmjubilanten: 35 år siden Back to the Future

Matias Kjølstad20. juli 2020
Les mer

Flere miniteasere fra Super Bowl 2020: Black Widow og tre Disney+serier

Matias Kjølstad5. februar 2020
Les mer

Her kan du se The Irishman på kino i Norge

John Berge24. oktober 2019
Les mer

Will Smith mot Will Smith

Christian Høkaas10. oktober 2019
Les mer

Lucy Boynton om sin rolle i Bohemian Rhapsody

admin22. februar 2019
Les mer

Rebecca Ferguson i tale om Mission: Impossible, filmkarrieren vs. privatliv og – hvordan er Tom Cruise egentlig å jobbe sammen med?

admin22. januar 2019
Les mer
VIDEOMAGASINET

VIDEOMAGASINET.no er et produkt fra JB Forlag, Halfdan Kjerulfs vei 6A, 1410 KOLBOTN.

Redaktør: John Berge • Tlf. 975 99 007

Design: Per Mork • Tlf. 411 43 640

Alt innhold er copyrightbeskyttet og kan ikke gjengis uten tillatelse.

© 2013-2022 JB Forlag. VIDEOMAGASINET startet 6. januar 2013.

Siste nyheter

  • Anmeldelse: Rabbit Hole: sesong 1
    ANMELDELSE19. mars 2023
  • Anmeldelse: Luther: The Fallen Sun
    ANMELDELSE12. mars 2023
  • Her er Star Wars-året 2023
    VOD (KLIKKEFILM)2. mars 2023
  • Kiefer Sutherland ned i kaninhullet
    VOD (KLIKKEFILM)23. februar 2023

Stikkord sky

Blu-ray Forsiden DVD Kino VOD Teknologi Blu-ray 3D Video UHD 4K Trailer Anmeldelse Disney star wars Netflix fremhevet Film Marvel Filmtips action Musikk strømming Serietips skrekk thriller spenning The Bad Batch Hjemmekino TV-serie dc

© 2013-2023 JB Forlag. Hurra, vi har drevet i ti år nå! VIDEOMAGASINET startet 6. januar 2013.

Scroll for more
Tap
  • Populært

  • Siste

  • Kommentarer

  • Anmeldelse: Luther: The Fallen Sun
    ANMELDELSE12. mars 2023
  • Anmeldelse: Rabbit Hole: sesong 1
    ANMELDELSE19. mars 2023
  • Her er Star Wars-året 2023
    VOD (KLIKKEFILM)2. mars 2023
  • Anmeldelse: Rabbit Hole: sesong 1
    ANMELDELSE19. mars 2023
  • Anmeldelse: Luther: The Fallen Sun
    ANMELDELSE12. mars 2023
  • Her er Star Wars-året 2023
    VOD (KLIKKEFILM)2. mars 2023
  • Kiefer Sutherland ned i kaninhullet
    VOD (KLIKKEFILM)23. februar 2023
  • norske tv serier på dvd – My Blog says:

    […] 10.000 av ny norsk TV–serie – VIDEOMAGASINET […]

  • Blogg 3 – Publisering av åndsverk i digitale medier. – Eivind Lohndal says:

    […] Foto: videomagasinet.no […]

  • John Berge says:

    Man bestemmer jo selv om man vil skru på varmen,…

  • Jens Bonde says:

    Skal man sitte å svette i ræva på kino da?…

Sidebanner 2

Facebook

Sidebanner 3

Sidebanner 4

Sidebanner 5

Tim Burton om Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children
Det store trekkplasteret med Allierte er Robert Zemeckis, mener karakterskuespiller Jared Harris