
Muskler, svette og en ustoppelig fiende. Setningen kan oppsummere mange av Arnolds filmer, men det er spesielt en som skiller seg ut, nemlig Predator.
Den første Predator-filmen fikk vi i 1987, og den ble markedsført som en science-fiction grøsser. Noe den strengt tatt ikke kan leve opp til lenger.
For det første er den ikke skummel nok, og for det andre har vi sett mer avansert science-fiction som gjør at Predator-romvesenet faller gjennom som en utdatert iPhone.
(Jeg vil videre fortsette å kalle den «Predator», mens når jeg refererer til filmen vil jeg skrive Predator).
Ikke fordi den er kjedelig, langt derifra.
Den er en fantastisk fiende, og en herlig skurk, men det teknologiske aspektet, og kreftene dens vil ikke overraske mange av dagens seere.
Noe som er en naturlig utvikling av sjangeren, og de teknologiske nyvinningene disse romvesenene har hatt.
Så hvorfor var Predator så spesiell for sjangeren, og som fiende?
For det første var han teknologisk avansert til det ypperste, og for det andre var han tilsynelatende uovervinnelig.

Predator (1987).
Predator (1987)
Den første filmen handler om en gruppe amerikanske kommandosoldater som blir sendt på noe de tror er et rutineoppdrag. Oppdraget finner sted i jungelen, og viser seg raskt å være noe ganske annet enn et
rutineoppdrag. De innser at de står ovenfor en utenomjordisk skapning, med krefter langt utenfor denne verdens forståelse og håndtering. Vel, Arnold har sine metoder.
Filmen er enkel nok, både i sin mytologi, i sitt formål, og i sin innpakning. Dessuten har den to guvernører i gruppa med kommandosoldater. Det vil si, ikke i filmen, noe som forøvrig ville vært manuset verdig, men både Arnold og proff-wrestleren Jesse Ventura ville senere bli guvernører i sine virkelige liv. Arnold i California og Jesse i Minnesota. Predator var Venturas første film, og han gjør en forrykende jobb med sin fysikk, gatling-gun og karisma.
Filmen fikk gode anmeldelser, og ble sett av mange på kino. Den gjorde det for så vidt brukbart utenfor USA også. Det er uansett ingen tvil om at filmen har opparbeidet seg en kult-status.
Regissøren John McTiernan er heller ingen lettvekter da det kommer til actionfilmer. Han regisserte blant annet den første Die Hard-filmen i 1988, ett år etter Predator, og han regisserte den tredje Die Hard-filmen, Die Hard with a Vengeance i 1995.
«Predator» er betegnelsen på et romvesen kjent som trofejeger, en type jakt denne rasen romvesener gjør for sport. Den er stor av vekst, men er bygd slik at den kan bevege seg raskt, men samtidig være sterk. Også har den en rekke superkrefter som evne til å hoppe fra store høyder, smidighet, god til å sloss, en drakt som kan kamuflere den nært til usynlig, og den er utstyrt med lasersikte, Wolverine-aktige knivklør den kan sprette ut og trekke tilbake i lik stil som nevnte X-Men.

I Predator 2 (1990) fortsetter jakten blant Los Angeles’ bygninger.
Predator 2 (1990)
Filmselskapet Fox ønsket desperat å følge opp The Predator, men da Arnold Schwarzenegger sa «nei, takk, det vil jeg ikke» bestemte de seg for å gjøre det likevel! I ettertid kan det vel spekuleres om akkurat det var så smart, fordi oppfølgeren tre år senere gikk på trynet i forhold til 1987-filmen. Kanskje var det fordi «monsteret» – Predatoren – ikke var fryktinngytende nok, eller spesielt eller kjent nok, til at de ville overskygge hvilke som helst skuespiller med hovedrollene. Denne gang hyret Fox Danny Glover, et stjerneskudd etter Lethal Weapon og Bill Paxton, dog ingen superstjerne selv da, men kjent for kamp mot beslektede monstre i Aliens (1986).
Regissør Stephen Hopkins står bak denne filmen. Han har regissert episoder for Californication, 24, Tales From the Crypt, og filmer som Lost in Space, og A Nightmare on Elm Street: Dream Child.
I dennne filmen drar en yngre «Predator» til Los Angeles. Denne «Predatoren» ønsker en mer ambisiøs jakt og velger å drepe ledere for to motstridene karteller. Når den enkle oppgaven, for «Predatoren» , er gjennomført, begynner den å gå løs på politiet, og det er her vi møter denne filmens Arnold, jeg mener hovedperson, Michael Harrigan (Danny Glover). Politiet har midlertidig det håpløse oppdraget å fange «Predatoren» i live slik at regjeringen kan forske på den, og muligens bygge sin egen versjon av drapsmaskinen. Harrigan får innblikk i «Predatoren»s troferom, og der får vi et hint om at Alien-serien er innblandet i det samme universet vi nå befinner oss i. For i dette troferommet har nemlig «Predatoren» en hodeskalle som ligner merkverdig mye på den av romvesenet fra Alien.

AVP: Alien vs. Predator (2004).
AVP: Alien vs. Predator (2004)
Paul W. S. Anderson har filmer som den første Mortal Kombat bak seg, og han har vært innblandet som regissør og skribent i blant annet Resident Evil-serien. I Alien vs. Predator har han regi, og vi finner skuespillere som Tommy Flanagan (kjent for Gladiatoren, Sons of Anarchy og Braveheart), og Saana Lathan (Nip/Tuck, Blade).
Predatorene sirkler jordens atmosfære for å lokke mennesker til det norske bilandet Bouvetøya, en treningsarena for Predatorene. En gruppe mennesker ankommer øya, men aktiverer, uvitende, en klekkestasjon for befruktede Alien-egg. Tre predatorer dreper mennesker og de nyfødte Alien-barna. To predatorer dør i prosessen, og filmen tar en brå vending da den siste levende og mektige Predatoren må jobbe sammen med det gjenværende menneske for å ta knekken på den tilsynelatende uovervinnelige Alien-dronningen.

Aliens vs. Predator: Requiem (2007).
Aliens vs. Predator: Requiem (2007)
Denne følger den forrige filmen hakk i hel, og Det er Strause-brødrene som står for regien denne gangen. Gutta er eksperter på visuelle effekter, og har medvirket på en rekke filmer, og serier med sine kunnskaper (Rampage, Avatar, The Avengers, Stranger Things). De har regissert Skyline, og musikkvideo for blant andre Nickleback. I hovedrollen finner vi Steven Pasquale (The Good Wife).
Vi entrer handlingen om bord på et av Predatorenes romskip. «Spoiler alert»: «Predatoren», og mennesket vant over alienene i forrige film. Vel, tilsynelatende. En «brystutbryter» (For de av oss som husker hvordan Alien-babyen bryter seg ut av brystet til en i mannskapet i den første Alien-filmen) har formert seg i kroppen til en avdød Predator. Noe som fører til en hybridskapning mellom «Predator» og «Alien». Det beste, eventuelt verste fra begge verdener. Det er i alle fall født en drapsmaskin som nå enkelt slakter Predatorene, og får skipet til å krasjlande i Gunnison, Colorado. Skipets siste gjenlevende «Predator» rekker å sende en nødmelding som fanges opp av veteran Predatoren Wolf, som reiser mot jorda for å ordne opp.

I Predators (2010) skjer handlingen på en
annen planet, dekket av skog.
Predators (2010)
Nimród Antal står for regien. Han har regissert Metallica Through the Never, som han også har skrevet, men er nok mest kjent for regien på filmen vi snakker om, Predators. På skuespillersiden har vi en rekke store navn, Adrien Brody (Pianisten), Laurence Fishburn (Matrix), Danny Trejo (The Devil’s Rejects), og Topher Grace (Et 70-tallsshow), for å nevne noen.
I denne filmen får vi vite at det ikke er så enkelt å være «Predator» heller. Det finnes nemlig to konkurrerende stammer. Den ene jakter med feller, og i større grupper, mens den andre jakter mer tradisjonelt. En gruppe kriminelle mennesker fra forskjellige steder på jorda sendes til en skog-planet, hvor de kjemper mot Predatorene, som også kjemper mot hverandre. En slags dødelig lekeplass for Predatorenes trening, velvære og fritidssysler.

Alle de tidligere Predator-filmene er nå relansert på Blu-ray, og den første filmen fra 1987 finnes også i en 4K UHD-utgave.
RSS