Det STORE Ridley Scott-intervjuet

Legenden i aksjon: Regissør Ridley Scott på settet til The Martian. Foto/Copyright: 20th Century Fox.

Da Ridley Scott leste manuskriptet til The Martian for første gang, reagerte han med en gang.

Ganske enkelt, det hoppet helt til toppen av hans lange liste med proriteringer og innen få måneder hadde filming allerede begynt i Ungarn og Budapest.

Med et manus av Drew Goddard – som på et tidspunkt var aktuell som regissør – er The Martian basert på Andy Weirs bestselgende roman om det første bemannede oppdraget til Mars.

Det går forferdelig galt når astronauten Mark Watney, spilt av Matt Damon, blir etterlatt og står ovenfor en desperat kamp om å overleve den ufruktbare, fientlige Røde Planeten, i det NASA klargjør redningen for å bringe ham hjem.

Scott, som millioner andre, er fan av Weirs’ bok og spesielt «aldri-si-død»-holdningen til Watney, en botaniker som henter frem alt han kan av kunnskap og oppfinnsomhet for å overleve.

– Manyskriptet hadde blitt skrevet med Matt i tankene og det var meningen Drew [Goddard] skulle regissere. Og noen sa til meg: «du burde lese dette manuskriptet, fordi Drew skal kanskje gjøre noe annet», erindrer regissøren.

– Så da leste jeg den og reagerte umiddelbart. Jeg sa: «helsike heller, jeg gjør dette, jeg gjør dette til mitt neste». For jeg slet med Prometheus 2 på dette tidspunktet og mitt første spørsmål til Drew var: «hvorfor gjør ikke DU dette?». Og han sa «jeg vet egentlig ikke». Jeg møtte Matt og vi laget filmen.

– Jeg syns boken var fantastisk praktisk og underholdende og utfordrende på alle måter og former, sier Scott.

– Det var ikke bare en til verdensrommet-film. Det var «du kan overleve». Om du leser denne boken nøye vil den hjelpe deg med å overleve.

– Og jeg syns den er veldig underholdende også. Så det er en bra lekse for oss alle – om du gir alt i dette livet, kan du komme ut hel!

Gjennom karrieren har Scott definert science fiction-sjangeren på kino – med Alien (1979), Blade Runner (1982) og Prometheus (2012). Han inrømmer at han «beundrer» sjangeren og nyter utfordringene den presenterer.

Scott, en begavet artist som studerte på Londons prestisjefulle Royal College of Art før han ble filmskaper, elsker å skape verdener. Så det er klart at verdensrommet er en passende utfordring, noe han elsker.

– Det er utfordrende og jeg kan ikke riste designeren ut av meg. Jeg har alltid elsket den siden ved å lage film. Jeg elsker å skape andre verdener. Jeg bryr meg ikke om det er om perioder, som Kingdom of Heaven, med korstog eller futurisme, for utfordringen er den sammen.

– Det er morsomt på en måte. Futuristisk er vanskeligere enn perioder fordi man har en mengde referanser i perioder, mens ved futuristiske filmer forsøker du å ikke gjenta deg selv, så du må konstant tenke på nytt om drakter, ship, teknologi og hvordan det hele kommer til å se ut og det i seg selv er facinerende.

The Martian er satt til nær fremtid og kommandør Melissa Lewis (Jessica Chastain) og hennes mannskap er de første menneskene som lander på Mars etter en episk rom-reise som har vart i måneder.

Men da en sandstorm ruller inn over deres base, Watney blir alvorlig skadet og antatt død og etterlatt i det Lewis blir tvunget til å avbryte deres oppdrag. Alene på en avsidesliggende planet, må Watney bruke all sin kunnskap for å ha ressurser lengst mulig – inkludert å plante og høste egne poteter.

Når Watney ndelig finner ut hvordan han kan formidle til NASA at han har overlevd, jobber et team av internasjonale forskere arbeider døgnet rundt for å forsøke å bringe «marsboeren» hjem.

Weirs bok har blitt et utgivelses-fenomen. Den ble først utgitt i episoder på hans nettside. Fansen samlet seg og ønsket den utgitt som eBok og etter den ble en stor suksess, ble den utgitt i tradisjonell print via et etablert forlag.

Boken har blitt rost av NASA for dens nøyaktighet. NASA har også støttet Scotts film: hans arbeid med produksjonsteamet på design av romdrakter og «rover»-kjøretøyet laget for bruk på ulent terreng på Mars. Scott og hans kostymedesigner, Oscar-vinnende Janty Yates, viste NASA deres romdrakter-design – og forskerne var imponerte.

– NASA viste oss hva det tenkte om futuristiske ting som drakter og kjøretøy og vi så på det som ganske morsomt fordi jeg sa: «hmm, liker ikke draktene, dude…»

Scott ler.

– Og de sier: «nei, det gjør ikke vi heller! Hva skal du gjøre?» Og jeg sa: «Jeg skal vise deg …» Så vi lagde draktene og de så på de og sa: «Oh, det er kult…»

Scott, som nylig viste The Martian for forskerne på NASA, mener at et bemannet oppdrag til Mars er uunngåelig i den nære fremtid.

– Å, ja, jeg tror at vi vil ha et bemannet oppdrag til Mars. NASA var ivrige rundt boken og filmen fordi den mer eller mindre speiler et riktig bilde av hvordan det kan foregå.

– Unionen mellom JPL [Jet Propulsion Laboratory] og NASA er veldig nøye illustrert og de var glade for det. Jeg tror de ville elsket å være på mars om 10 år, ikke 20, sier han.

– Det er deres største utfordring. Med månen kunne de vært der i løpet av fire dager, nå. Mars derimot varierer i forhold til hvor vi er i baner – det kan være så langt unna som 95 millioner miles, men du kan fortsatt komme deg dit i løped av fem måneder, som ikke er fem år. Så jeg tror de ville elsket å komme opp dit.

Å arbeide med Matt Damon, som spiller den strandede astronauten, var en glede, og Damon bragte med seg sin egen humoristiske sans til karakteren, sier regissøren.

– Det var, legger han til, – en veldig utfordrende rolle for skuespilleren, spesielt fordi han er alene gjennom nesten hele filmen.

– Du er helt alene og holder scenen alene og du må holde det hele i live og holde det humoristisk, sier Scott.

– Jeg tror folk vet at Matt har en god sans for humor og klarte å selv tappe den humoren, som jeg vil kalle galgenhumor.

For frøken Chastain, og de andre skuespillerne som spilte i mannskapet på Ares 3, var filmingen av The Martian en tøff fysisk utfordring,.

Scott sier:

– Jeg tror det er en flott rolle for Jessica og kanskje usannsynlig fordi hun ikke blir tenkt på som en fysisk skuespillerinne.

– Men jeg så en film hun gjorde som heter The Debt hvor hun spiller en spion og jeg ble overrasket og overbevist at hun kunne gjøre hva som helst på det punktet. Og det er sterke prestasjoner gjennom hele filmen – Jeff [Daniels], Sean [Bean], Chiwetel [Ejiofor], Kristen [Wiig], folkene på Area 3. Jeg er virkelig fornøyd med de alle.

For en regissør som har gjennomført så mange banebrytende science fiction-filmer, var det passende at han virkelig fikk sende The Martian – eller i alle fall forsiden på manuskriptet med en Scott-tegning av en astronaut på den – i verdensrommet.

NASA’s Orion-romferje, som ble designet for å frakte astronauter til mars en dag, gjennomførte en suksessfull testflyvning fra Floridas Cape Canaveral 5. desember 2014, og omslaget på Scotts manuskript, med tegningen, var om bord, sammen med noen andre effekter. Han var, forståelig nok, glad.

– NASA-gutte spurte om jeg kunne lage en tegning for dem. Jeg gjorde det og så glemte jeg det litt. Og så kom det tilbake, rammet inn og med et stempel og segl som fortalte at det hadde vært i verdensrommet og kommet tilbake igjen, noe som er fantastisk. Det er nå på kontoret mitt i Los Angeles!

Ridley Scott ble født i South Shields i nordøst-england. Etter at han hadde studert på Royal College of Art arbeidet han som designer for BBC. Han lagde sin første spillefilm, The Duellist, i 1977.

Han er en av de mest respekterte regissører som arbeider i dag med en bemerkelsesverdig CV som inkluderer noen av moderne films landemerker innen film inkludert Alien, Blade Runner, Thelma & Louise, Gladiator, Black Hawk Down, American Gangster, Robin Hood, Prometheus og Exodus: Gods and Kings.

– Andy Weir, forfatteren av boken, gikk opplagt langt for å gjøre vitenskapen riktig. Var det viktig for deg i filmen også?

– Jeg var aldri god i matte så jeg måtte få hodet mitt rundt ASCII [American Standard Code for Information Exchange]. Og i tilfelle jeg faktiskt fant ut av det med hjelp fra kunst-avdelingen som forklarte meg så mange ganger, som om de forklarte to pluss to blir fire. Men ASCII er ganske kompleks og i dens enkleste form handler det om bokstaver i relasjon med tall og til slutt forsto jeg det. Men jeg liker å gjøre ting visuelt så jeg hadde Matt som Mark Watney til å gjøre ting som å gå i sirkel med en tråd på hans nese og du ville tenke «hva driver han med?» Fordi jeg liker ideen av å kombinere kunsten med teknologien. Romdrakten holder ham i live – og allikevel bruker han tråd og gaffateip til å rette livet sitt.

– Du nevnte hans humor og i en annen film om en mann strandet på Mars ville hatt han sippe i sin egen ensomhet. Og allikevel har Watney staheten til å overleve og humoren til å holde han selv flytende…

– Han er morsom og Matt og jeg snakket lenge om dette fordi han sa «det blir mye fortellerstemme», og jeg sa ja, men voice-overen er delt inn i tre kategorier. Og vi skal gi deg en «kompis». Det vi kaller en GoPro [HD kamera] – nærmest over alt. Den vi være i Hab [Habitat] og i Roveren [overflatekjøretøyet]. Det vil kanskje være 50 i Habitat, i laboratoriene og til og med i dusjen. For om noe går galt, GoPro vil fungere som en BlackBox på et fly, det vil skaffe informasjon og NASA vil ønske å se hva som skjedde. Så plutselig blir Watney filmet over alt og det blir som selskap for ham, fordi han kan snakke til kamera. Han endrer ofte tone og snakker til kamera som en venn fordi, effektfult, er dette hans venn. Så det tar ca 40 % av det fordi det er nærmest som om han har en venn med seg og resten er rett frem voice-over, hans tanker og hvordan han bearbeider og finner ut av ting.

– Hva var det sentrale tema for deg? Ønsket om å ikke etterlate noen uansett hva?

– Absolutt! JPL er et samfunn av forskere i California hvor de skaper instrumenter og roboter og putter de i verdensrommet for å gjøre ting. NASA hanlder om kjøretøy som styres av mennesket og de har sin egen kleskode [ler]. På NASA går de i dress og slips og på JPL er de en avslappet gjeng med hippier [ler]. Men de jobber sammen og de etterlater ingen. Og det er det som skjer i vår historie. De vil gjøre hva som helst for å bringe Watney hjem. Og det er et sterkt narrativ: vil Watney overleve lenge nok til å bli reddet? Jeg liker måten Teddy [Sanders] spilt av Jeff Daniels som først ser ut som en tøff NASA-type. Men hva annet kan man gjøre? Du må være tøff for å være snill.

– Du må ha vært veldig gira på å skape Mars-landskapet. Hvordan var fremgangsmåten din rundt det?

– Jeg har vært i Wadi Rum [sør-Jordan] hvor jeg filmet deler av Hittie-kampen for Exodus: Gods and Kings, men resten av landskapet for det var i Fuerteventura [Grand Canaria]. Og før vi satte fot i studio i Budapest hadde filmet mye utendørs vi brukte i studioscenene. Du kan ikke finne hva det var som effekter og hva som ikke var det, du kan ikke se hva som var i studio og hva som var i Wadi Rum.

– Hvorfor var 3D rett for The Martian?

– Vel, jeg elsker 3D. Jeg har tatt det til meg som en and i vann. Jeg elsker ideen om at du kan gå inn i kinoen og putte på deg brillene og blir så tatt inn i en annen verden. Faktiskt er hvert moderne TV er kompatibel med 3D. For meg gir det tilskuerne en ekstra dimensjon og spesielt for denne filmen som tar deg inn i landskapet, det bringer deg inn, drar deg inn og jeg elsker det.

– Du sa nynlig at du elsker science fiction-genren. Hva er det som du elsker ved å skape de verdenene?

– Det er en utfordring og jeg kan ikke riste designeren ut av meg. Jeg har alltid elsket den siden av å skape film. Jeg elsker å skape andre verdener. Jeg bryr meg ikke om det er perioder, som i Kingdom og Heaven, med korstog eller futuristiske, utfordringen er den samme. Det er morsomt. Futuristisk er mer vanskelig enn periodedrame, fordi der har du en rekke referanser å gå til, og med futuristiske forsøker du å ikke repetere deg selv så du må konstant ny-tenke romdrakter, skip, teknologi og hva det kommer til å se ut som og det i seg selv er facinerende.

– Du hadde mye samarbeid med NASA i forhold til The Martian. Hvor viktig var det?

– Det er topp å få deres støtte og entusiasme. Og de har sett filmen – 14 representanter av NASA så filmen for noen uker siden og det gikk veldig bra. De gikk bananas over den. De sa: «Jesus Christ, dette vil hjelpe oss å få mer støtte» [ler]. Så det var fint. Så NASA viste oss hva de tenkte om fremtiden i forhold til drakter og kjøretøy, ting som det.

– Kommer vi til å få et bemannet oppdrag til Mars i den nære fremtid?

– Ja, jeg tror vi kommer til å ha et bemannet oppdrag til Mars. NASA var gira på boken og filmen fordi den mer eller mindre illustrerer hva i form av vitenskap vil skje. Problemet er at du må først sende hjelpemidler. Så når raketten kommer dit og kobler seg fra romskipet, forlater romskipet banen og returnerer til jorden, mens den lander på Mars og setter fra seg Habitat – det samme som vi har i filmen – så det er en plass hvor astronatutene kan leve. Det må ha vært bygget på forhånd av robot-teknikk før menneskene kommer dit. I filmen, er det en annen plass som allerede er klargjort for den neste mars-landingen, men den er 3500 km bort. Og han vet at alle hjelpemidlene er der, i god tilstand, fordi ingen ting råtner. Og det som kan redde hans liv er at han finner ut at det må finnes noe som kan få han til å kommunisere med jorden. Og han finner ut at det er 13 dager fra der han er nå og han risikerer sitt liv fordi han vet at om han kan komme til gjenstanden, få den på, har han en halv sjanse til å kommunisere med jorden.

– Du snakket om vitenskapen i Andy Weirs bok og i filmen. Fortell oss om potetene fordi de er nøkkelelement for Watneys overlevelse er de ikke? Og det er også basert på virkelig vitenskap …

– Ja, det er det. Om du tar en halv potet, gjødsler den – og det er den høfelige måten å si det på – drypper vann på den og innen 42 dager vil du ha en fullvoksen potetplante hvor du kan ha opp til seks-åtte poteter. Det er ganske bra. Og du beholder de store for å spise og planter de små igjen og du dobler din åker og planter på nytt og så har du en matbeholdning.

– Det må ha vært det første av dine sett hvor du faktiskt har dyrket poteter?

– Det var absolutt første gang vi har dyrket poteter på et sett [ler]. Det høres veldig kjedelig ut men de ble veldig bra.

– OK, la oss snakke om skuespillerne. Du har Matt Damon som Mark Watney. Kom dere begge til prosjektet rundt samme tid?

– Nei, Matt kom før meg. Manuskriptet hadde blitt skrevet med tanke på Matt og Drew [Goddard, manuskriptforfatter] skulle egentlig regissere den.

– Vi vet at du foretrekker å bygge sett og rekvisitta og holde CGI til et minimum. Hvordan var fremgangsmåten på The Martian?

– Vi bygde innsiden av romskipet; vi hadde noen små deler av utsiden, noe som mente at vi kunne ekspandere det digitalt. Om jeg har råd, bygger jeg det og det er virkelig for skuespillerne. De elsker det.

– Du bygget altså Roveren – gjorde du ikke?

– Ja, og det er nå Wadi Rum, vi gav den til kongen av Jordan. Han har et tanks-museum og var veldig glad for å få den – jeg er sikker på at han kjører den akkurat nå [ler].

– Så, trivdes du med å lage The Martian!

– Ja, jeg gjorde det, men så trives jeg med alt. Jeg leser den siste versjonen av Prometheus 2 nå og vi starter mest sannsysnelig å skyte i slutten av januar 2016, eller begynnelsen av februar, og det kan hende jeg gjør det i Vancouver. Blade Runner-oppfølgeren er skrevet, og jeg på en måte del-skrev den sammen med Hampton Francher og Mike Green, og regissøren er Denis Villeneuve. Jeg tror han er et godt valg.