Dylan O’Brien om Maze Runner: Ildprøven

Fullt Blu-ray-omslag for Maze Runner: Ildprøven.

Etter å ha gjort stor suksess som Thomas i den populære filmen The Maze Runner (2014), er skuespiller Dylan O’Brien veldig glad for å kunne ta karakteren videre til neste steg.

Sist så vi at Thomas og de andre gjenlevende lysningsbeboerne hadde klart å rømme fra labyrinten og slått seg sammen med andre overlevende i en verden herjet av naturkatastrofer og sykdommer.

Når unge mennesker forlater et trygt, men undertrykkende sted, kan virkeligheten fort bli sterk kost. For skuespiller O’Brien var den overgangen en stor motivasjon, når han skulle søkte etter utfordringer i materialet.

– Thomas går fra å være en gutt til å bli en mann, og til å bli leder, sier O’Brien.

– I lysningen representerte han håp og han delte ansvaret for hva som kan skje med de som bodde i lysningen. Thomas overbeviser de andre om å rømme fra labyrinten og nå ankommer de en verden som ikke var helt som de trodde. Han lovte vennene sine at å rømme fra labyrinten var det rette å gjøre og at det ville redde dem. Thomas må bære den skylden når han skjønner at det ikke er trygt for dem utenfor labyrinten. Det kan se ut som det blir verre for dem ute i Svimarken, og i armene til organisasjonen OND. Så nå handler det om at han må håndtere dette og være sterk.

Å holde seg sterk betydde også å være fokusert da Maze Runner: Ildprøven skulle i opptak, da dette ble en ganske så annen film for skuespillerne under opptak. Foruten forstuede hånledd og mindre benbrudd, er O’Brien begeistret over å ta sin karakter, og publikum, til neste nivå av spenning:

– Denne filmen er vill, mer vill enn den første. Jeg trodde ikke det ville være mulig. Nå er det ikke bare løping, men vi må kjempe oss gjennom sandstormer, komme oss over sanddyner og kjempe mot «Cranks», forteller han.

– Dylan, du må bære mye i Maze Runner: Ildprøven når karakteren din Thomas går igjennom en ganske så sterk emosjonell reise. Hvordan var det for deg som skuespiller?

– Det var flott. Jeg har levd med en karakter i noen år nå, for TV, men med filmer er det annerledes. Du får erfaringen med karakteren, og så er det over. Du får liksom ikke mulighet til å gå tilbake og gjøre mer, eller få han til å vokse. Det er veldig kult å få ha det gøy i den første filmen, deretter komme tilbake å se hva som venter på deg i den andre filmen. Det er virkelig en psykisk reise for Thomas, skikkelig emosjonelt. Jeg tenker at det som virkelig driver Thomas er hjertet hans. Jeg tror alle skuespillere ville elsket å få en slik rolle. Du har relasjonene mellom de andre karakterene, historien og det er masse action. Det er en kul film, sier skuespilleren.

– Regissør Wes Balls tolkning av labyrinten i den første filmen var ganske så spektakulær. I Maze Runner: Ildprøven er det en ganske så annen look og følelse. Hvor ødeleggende er den visjonen om omverdenen?

– Jeg tror at selv bokfansen vil bli slått ut av det Wes har gjort med denne verdenen og hans tolkning av den. Det er som om det liksom ikke kan bli verre… De var i lysningen i den første filmen, og det var veldig farlig og forrædersk. Det var en livstruende opplevelse, sier han og ler.

– I det minste viste de hva de skulle gjøre der inne. De hadde veteraner som hadde gjort det i noen år, og de kjente labyrinten og visste når de ikke skulle entre den. Alle hadde sine egne rutiner, men nå er det ingen rutiner. Det er ingenting. De vet heller ingenting om hva som venter dem.

– Men Thomas er helt klart en leder nå?

– Det er det jeg elsket med den første filmen. Jeg elsket å få spille en gutt som ikke har noen hukommelse, så han kan gjenoppfinne seg selv. Siden han ikke har noe erindring, eller tilhørighet til sitt tidligere liv, oppdager han en leder i seg selv. Mest sannsynlig ville han ikke hatt mulighet til dette i hans tidligere liv. Dette er grunnen til at jeg er så glad i ham. Jeg elsker å få spille denne fyren som må konfrontere sin verste frykt, smiler Dylan O’Brien.

– Så fort gruppen er ute av labyrinten skjer det store livsendringer for hele gjengen. Hvordan er deres situasjon og finnes det håp i en slik ødemark?

– Thomas har en veldig sterk tro når han først bestemmer seg for noe. Å gi håp er noe han streber etter hele tiden. Men han har aldri tenkt på det på den måten før. Han har aldri trodd at han vil kunne skade noen, eller gjøre noe galt. Og at håp er en god ting. Hvordan kan det ikke være det? Jeg tror det er interessant for han når Rosa sier at håp kan være farlig. Som det ikke kan bli verre nå, sier han og ler.

Basert på junketintervju. Eksklusivt for Norge på VIDEOMAGASINET.