«Fortell om det du kjenner til», er et godt råd innenfor kreative yrker. Steven Spielberg gjorde definitivt det da han skapte E.T. the Extra-Terrestrial.
«Det er mye av mitt liv i filmen. Alle barna i historien er en kombinasjon av min familie og meg selv,» forteller filmskaperen i boken «From Concept to Classic», som ble utgitt i anledning filmens 20-årsjubileum i 2002.
Henry Thomas som Elliott på skogstur sammen med E.T.
Spol 20 år videre og vi er altså fremme ved 40-årsjubileet for denne høyt elskede filmen. Steven Spielberg var allerede et stjerneskudd på Hollywood-filmen da E.T. ble lansert i 1982.
Det var barndommens stjernehimmel, som hans far viste ham en natt det var en meteorstorm, og som ga den første inspirasjonen. Spielberg vokste opp i forstaden Scottsdale i California, USA.
Hans far mente at hvis «aliens» noen gang tok kontakt, så ville det være med gode hensikter og det var nettopp dette Spielberg fremhevet i sin første sci-fi-film, Close Encounters of the Third Kind (1977) og som ble ytterligere forsterket i E.T. – the Extra-Terrestrial.
Drew Barrymore i rollen som søsteren Gertie.
Faktisk var det slutten på Close Encounters of the Third Kind som ga Spielberg flere ideer til hvordan han kunne fortelle en ny historie, som også kunne ta for seg barndommen sin. Nemlig at «hva hvis en slik skapning ble igjen på jorden, etter at romskipet hadde dratt avgårde».
«Jeg hadde alltid lyst til å fortelle en historie om en gutt og hans søsken, og hvordan barna reagerte på foreldrenes skilsmisse og hvordan det preger ham resten av livet. Jeg hadde også en barndomsdrøm om å fortelle om guttens bestevenn, som berger ham fra skilsmissesorgen,» forteller Spielberg i filmboken om E.T.
I 2019 ble det laget en reklamefilm for teleselskapet Xfinity, hvor Henry Thomas, nå som voksen, spiller Elliott med egen familie. Gjett hvem som kommer på besøk?
Mens han laget Raiders of the Lost Ark i den tunisiske ørkenen falt brikkene på plass og han spurte Melissa Mathison, som da var Harrison Fords kjæreste og senere ble hans kone, om hun kunne tenke seg å skrive manuset. Mathison var først noe nølende til forslaget, men sa snart ja. Hun på sin side hentet inspirasjon blant annet fra Harrison Fords to sønner, Willard og Benjamin og andre barn hun kjente. Hva slags krefter ønsket de å kunne ha fra fremmede vesener, spurte hun dem. De fleste svarte telepatiske evner, men flere av dem sa også «evnen til å helbrede».
Både manusforfatter Melissa Mathison og hennes daværende kjæreste, Harrison Ford, var med i filmen, men begge scenene ble ikke med i den endelige versjonen. Melissa som en skolesykepleier og Harrison som en lærer.
Et interessant aspekt med filmen er at alle voksne, med unntak av moren, ikke vises i full høyde før mot slutten. Det er barnas og E.T.s perspektiv som filmes.
Det ble laget tre forskjellige typer E.T. • En mekanisk modell som ble operert av tolv personer. For ansiktet alene måtte fire personer til. • En elektronisk modell som ble operert via radiostyring. • E.T.–kapper: Små skuespillere ble satt inne i disse kostymene for gåscener og når E.T. skulle bruke armene sine.
Carlo Rambaldi med skisser av E.T. og sammen med E.T., som får smaken av en sigarett!
Michael Jackson bidro til en «lydbok» for filmen, hvor artisten forteller en historie man samtidig kan følge ved å lese i det medfølgende heftet. Albumet ble utgitt i november 1982, som LP og MC, samtidig som Jackson ga ut sitt senere verdensberømte Thriller-album. Jackson synger også sangen Someone in the Dark (skrevet av Rod Temperton og ekteparet Alan og Marylin Bergman) og albumet har utdrag av filmmusikken fra John Williams.
Michael Jackson bidro til en «lydbok» for filmen.
«E.T. er mest komfortabel sammen med barn, og jeg har stor kjærlighet for barn. Han gir kjærlighet og vil ha kjærlighet tilbake, som også er meg. Og han har superkrefter som lar ham fly og komme seg vekk fra ting på Jorden, og jeg kan identifisere meg med det. E.T. og jeg er like på mange vis», sa Michael Jackson i 1982 til bladet Ebony.
RSS