En dyster og ukjent del av historien

KINOAKTUELL: Skuespiller Jakob Oftebro er aktuell i den danske filmen Gullkysten. Foto: Euforia Film.

Den danske filmen Gullkysten, med Jakob Oftebro i hovedrollen, er aktuell på norske kinoer i disse dager. Vi har intervjuet Oftebro om forberedelsene til filmen, dens budskap og litt til.

Filmen tar oss tilbake til 1836, og vi møter den unge botanikeren Wulff (Jakob Oftebro). Han får i oppdrag av kongen å reise til Dansk Guinea (Ghana), hvor det skal startes opp med kaffeplantasjer for å sikre danskene i Afrika. Men det viser seg kjapt at kongen og resten av befolkningen i Danmark ikke vet alt om det som foregår i Afrika. Wulff setter kursen mot Afrika i den tro at slavehandelen er over, og at de alle går mot bedre tider, men slik er det altså ikke.

Slavehandelen er en glemt og dyster del av skandinavisk historie, men i Gullkysten blir nettopp deler av denne historien bragt fram i lyset. Jakob Oftebro forteller til KINOMAGASINET at Wulff er en karakter som tar utgangspunkt i flere personer.

– Han er en karakter basert på flere forskjellige mennesker fra den tiden, både på botanikeren Peter Thonning, Paul Isert og Wulff Joseph Wulff. Han er på mange måter et renessanse-menneske som stiller spørsmål ved sin samtid, oppklarer Oftebro.

Videre forklarer han at Gullkysten tar utgangspunkt i en periode hvor Danmark egentlig var ferdig med slavehandelen, samtidig som de håpet på å tjene penger på de danske koloniene.

Hele historien vitner altså om en nokså kontrastfylt affære, og Wulff kan se begge endepunktene i situasjonen: Afrika var et område fylt av ressurser og muligheter, samtidig som den afrikanske lokalbefolkningen ble behandlet grusomt og var slaver i sitt eget hjemland.

Gullkysten hadde Norgespremiere 15. januar 2016, og har mottatt en rekke gode anmeldelser, og flere medier har gitt filmen terningkast fem. I Danmark fikk filmen blandede kritikker, men hovedrolleinnehaveren mener at det har mer med den kontroversielle historien den baserer seg på enn selve filmens kvalitet.

– Anmeldelsene var blandet fordi det er en vanskelig del av dansk historie, og av og til er det vanskelig å akseptere. Den har jo på mange måter blitt bedre mottatt i Norge; kanskje fordi vi har et mer distansert forhold til den delen av vår historie, siden vi var underlagt Danmark, sier Oftebro.

Historien som tas opp i filmen er ikke blant de mest kjente fra verken skole eller historiebøker. Heller ikke hovedrolleinnehaver Oftebro visste så mye om denne delen av historien fra før av, og måtte lese en rekke bøker om emnet, dagbøkene til de tre personene som hans karakter er basert på, fakta om botanikk, generelt om samtiden og mye, mye mer.

– Det var utrolig viktig å sette seg inn i prosjektet for å forstå samtiden og hvordan man tenkte den gangen. Dette gjør det lettere å forstå Wulff og hvor han kom fra, hvilke forbilder han hadde og hva han gikk gjennom, forklarer Jakob Oftebro.

Idet Jakob Oftebro startet med forarbeidet for Gullkysten innså han omfanget av disse hendelsene.

– Det var en tid hvor europeere så på sin kultur som høyere en alle andres, så den er jo veldig aktuell i akkurat disse tider, hvor vi stenger landegrensene våre og hegner om nasjonalstaten, mener Oftebro.

Gullkysten er regissør Daniel Dencik sin spillefilmdebut. Jakob Oftebro har også samarbeidet Daniel Dencik sin bror nylig, skuespilleren David Dencik (Gentlemen). David Dencik og Oftebro spiller nemlig sammen i filmen Tordenskjold & Kold, som har Norgespremiere 5. februar 2016, og Oftebro beskriver brødrene som to svært dyktige personer på hver sin måte,

– Det er kanskje fordi begge to tør å bryte rammer og er lynende intelligente. Jeg er veldig glad for at jeg har fått møte dem begge og fått jobbet med dem, forteller Oftebro.

Men før de historiske hendelsene fra 1700-tallet slipper til i filmen Tordenskjold & Kold, er det 1800-tallets mørke historie i Gullkysten som gjelder.

– Gullkysten sin styrke er at det er moderne periodefilm. Den ikke tar for seg en historisk begivenhet og skildrer den én til én. Den har et større eksistensialistisk mål. Den stiller spørsmål til hvorfor vi setter opp landegrenser og og går i krig med hverandre. Hvorfor vi hele tiden gjentar oss selv, og gjør de samme feilene om og om igjen. Filmen stiller spørsmål til hva som egentlig har skjedd de siste 200 årene, og hvorfor vi aksepterer ondskap bare for å få bedre levevilkår. I tillegg skildrer den en del av vår historie som altfor få vet noe om, og derfor burde alle se den, oppfordrer Oftebro avslutningsvis.