En ny vri på Cloverfield

10 Cloverfield Lane utgis på Blu-ray og DVD 25. juli 2016. Foto: Paramount Pictures

En ung kvinne våkner opp etter en bilulykke, og oppdager at hun er stengt inne i en kjeller av en mann som hevder at verden utenfor har gått under. Men hva er det egentlig som befinner seg der ute?

Etter at Michelle (Mary Elizabeth Winstead) våkner opp fra en bilulykke, oppdager hun at hun er holdt fanget i en underjordisk bunker.

Mannen Howard Stambler (spilt av John Goodman) som har stengt henne inne, sier at det har skjedd noe fryktelig med verden utenfor. Og at det aller viktigste hun må huske på er å aldri noensinne åpne døren til utsiden. Men snakker han sant, eller er hun kidnappet uten grunn?

Intervju med regissør Dan Trachtenberg, manusforfatterne Josh Campbell og Matt Steucken. Og skuespillerne John Goodman og Mary Elizabeth Winstead.

– Hva inspirerte dere til å skrive manus, og hvem av dere bygde deres egne dommedagsbunker?

– Det startet faktisk med at jeg hadde en åpningsscene med dette i hodet. Josh og jeg jobbet ikke sammen på dette tidspunktet, med så pitchet jeg dette for han, og han elsket det. Deretter begynte vi å jobbe sammen, forteller manusforfatter Matt Stuecken.

10 Cloverfield Lane er regissør Dan Trachtenberg første spillefilm. Han har alltid vært en «tegneserienerd», men nå fikk han endelig lage en film.

– Hvordan føles det? Var det skummelt, eller spennende?

– Det var faktisk begge deler. Å lage film er noe jeg har hatt lyst til å gjøre siden jeg var tre år, siden jeg lekte med actionfigurene mine med vennene i hagen. Utrolig spennende å endelig få mulighet, og jeg har alltid elsket filmer som beveger meg- som både får hjertet mitt til å pumpe og håndflatene svette. Det var skikkelig gøy å få prøve å lage nettopp en slik film, som skal få publikum til å sitte helt på kanten av stolen, forteller regissøren.

– Goodman, du har spilt med mange store, klassiske og minneverdige ensembler i løpet av din karriere. I denne filmen er dere kun tre skuespillere. Hvordan var det?

– Jeg har flere replikker, ler John Goodman, og forsetter:

– Og det er ikke like enkelt å huske i min alder, men John og Mary Elizabeth var veldig tålmodige.

For Mary Elizabeth Winstead ble det reise i utdannelse:

– Når du har John Goodman and John Gallagher Jr som motspillere er det det beste utgangspunktet du kan ha. Jeg kunne ikke ha vært mer heldig. Jeg fikk vitne til masterclass i skuespill hver dag, forteller hun.

– Karakteren din er ganske så «badass». Hva er liker du best med henne?

– Det jeg likte best med henne er at hun er en badass helt fra begynnelsen. Mange av rollene jeg leser starter karakterene med at de først er svake, for deretter å bli badass, eller omvendt. Men med denne karakteren var hun smart og sterk gjennom hele filmen, forklarer Winstead.

– Hun tenker hele tiden på hva hennes neste trekk skal være, det er aldri et sekund i filmen hvor hun er passiv. Det var skikkelig gøy å få spille en person hvor hjernen aldri slutter å jobbe, svarer skuespilleren.

Apropos karakterer:

– Rollen Howard er også ganske så komplisert da du aldri kan slippe noen til, å la noen få vite hvem du er. Er du gæren, eller beskytter du faktisk disse menneskene. Var det vanskelig å finne denne balansen?

– Nei, faktisk ikke, svarer Goodman.

– Karakteren har sitt eget perspektiv på tingene, og han har alltid rett, noe som om ikke ender bra for noen, egentlig, legger han til lurt.

– Vi får ikke vite noe om deres bakgrunnshistorie. Hvordan tilnærmet dere karakterene deres?

– Det er en scene i filmen hvor karakteren min Michelle snakker om hva hun har gått gjennom og hva hun angrer på. Det ble til mens vi jobbet. Vi ønsket at det skulle føles naturlig for meg om hvem hun var, og hva jeg tok med meg til Michelle, svarer den kvinnelige hovedrollen, og legger til:

– Men jeg elsker at publikum ikke helt vet hvem hun er. Jeg elsker det som skuespiller. Det kan boble litt under overflaten, uten at det blir verbalt fortalt, så publikum må trekke sine egne konklusjoner.

Ikke tenkt som en oppfølger

– Vi skrev på et originalt manus, og på det tidspunktet var det ikke tenkt som en oppfølger, forklarer manusforfatter Josh Campell, og legger til:

– Cloverfield var faktisk ikke i våre tanker engang. I løpet av utviklingsprosessen kom ideen opp at dette kunne bli med i det samme universet, og når vi tenkte på det ble vi helt ærlig litt overrasket. Men du vet, jo mer du begynner å tenke på det… Nå tror jeg det var det rette å gjøre, og for publikum gir det mening.

– Hva tenkte du når du leste dette manuset?

– Det første som slo meg var at dette var annerledes, og at jeg ikke hadde lest noe lignende. Det var en skikkelig “pageturner”, som er et godt tegn, nesten som å lese en god bok. Du vil vite hva som vil skje, forklarer skuespiller John Goodman, før skuespiller Mary Elizabeth Wistead legger til:

– Ja, jeg ante ikke hva som ville skje. Og egoistisk som en skuespiller kan være, ville jeg spille denne rollen og dra på denne reisen.

– Og hvordan var det å spille i en film som skremmer livskiten ut av folk?

– Hehe, jeg elsket det, svarer Winstead, og legger til:

… Jeg mener, det var litt rart for det var jo ikke skummelt på opptak, mens den er skikkelig skremmende for folk.

– Ja, det er fint å gi en effekt på folk på publikum bortsett fra å få dem til å gjespe, eller sjekker telefonene, legger Goodman lattermildt til.

Basert på junketintervjuer.