En vurdering av sesong to av Fargo: sesong 2. På HBO Nordic fra 13.10.2015.
Fargo (1996) er en kult-film skrevet og regissert av Joel og Ethan Coen. Inspirert av filmen ble Fargo også lansert som en egen serie. Nå er sesong to her.
This is a true story. The events depicted took place in Minnesota in 2006. At the request of the survivors, the names have been changed. Out of respect for the dead, the rest has been told exactly as it occurred.
Slik er sitatet – brukt i både film og TV-serie og til tross for at det er oppspinn har det blitt et kjennetegn ved Fargo.
Da FX annonserte at serien Fargo skulle lages, ble nyheten mottatt med blandet respons. Det er en trend av nyinnspillinger i dagens audiovisuelle underholdningsmarked. Samtidig er det lettere å selge noe som folk allerede setter pris på. Den nostalgiske verdien og en twist på en historie man allerede setter pris på, er noe de fleste ved de kommer til å se på.
Til tross for en viss skepsis før serien kom ut, ble Fargo sesong 1 tatt i mot med åpne armer og ble en suksess som mange fulgte med på.
I tillegg til en god historie, hadde den første sesongen en rekke stjerner i hovedrollene som Billy Bob Thornton, Allison Tolman, Colin Hanks og Martin Freeman. Det er ingen tvil om at denne sesongen var fenomenalt castet, noe som førte til at en rekke kjente TV- og filmpersonligheter viste sin interesse i å være med i etterfølgende sesong.
Etter en fenomenal sesong og en brilliant gruppe skuespillere, gjør Fargo som American Horror Story og True Detective: de starter på nytt med så å si nye skuespillere, karakterer, mord og kriminalitet. En helt ny historie presenteres de som ser på.
VIDEOMAGASINET har sett den andre sesongens fire første episoder og kan først og fremst si at Fargo fortsatt fascinerer og opprettholder kvalitet og særegenhet.
Patric Wilson returnerer til Fargo i rollen som en ung Lou Solverson. De fleste husker nok Lou som faren til Molly i første sesong. Nå får vi et innblikk i hans arbeid på 1970-tallet i Minnesota, og tilbake hendelsene rundt Suix Falls-massakren. Dette er utgangspunktet for sesong 2 av Fargo, men det tar ikke langt tid før kaos bryter løs.
Det er klart at USA på 1970-tallet var en fascinerende tid. Landet arbeidet med å bygge seg opp igjen etter Vietnam-krigen og Nixons president-periode. Det var mye som skjedde på en og samme tid, spenning mellom en rekke kulturer kombinert med revolusjonerende ideer som feminisme og rettighetsorganisasjoner.
Dette gir Fargo en hel del å spille på i form av hendelser, utvikling og ikke minst estetikk. Tidsperioden brukers dermed ikke kun som en setting, men lar tidsepokens kultur påvirke historiens.
Når Fargo velger å starte så å si med blanke ark, tar det tid å venne seg til en helt ny historie og nye karakterer. På sett å vis er man i starten skuffet over å ikke få se mer til Molly, Gus eller den nervøse Lester. Det tar allikevel ikke lang tid før man venner seg til den nye sesongens utforming og karakterer.
Ut i fra sesongens fire første episoder er det ingen tvil om at denne sesongen inneholder en mye mer omfattende historie enn den foregående.
Det brygger opp til krig mellom to storkriminelle gjenger, Kansas City-mafiaen og Gerhart-familien. Ingen av disse to gjengene legger noe i mellom og vold er mer enn ofte løsningen. På samme tid blir et av byens lokale par blandet inn i territorie-kampen mellom gjengene. Dermed er den A4-hverdagen de to ellers lever snudd opp ned og deres liv i fare. Politiet har også en rolle etter en skyting på en lokal kafe, hvor morderen på mystisk vis har forsvunnet.
Det skjer mye de første episodene og dette er kun grunnmuren for resten av sesongen. Innen episode fire er ferdig, er det ingen tvil om at det hele tiden har vært en storm som bygger opp til en slags tornado av kaos.
Med dette mener jeg at det viser seg at de fleste karakterene på ett eller annet vis vikles inn med hverandre. Mens stormen bygger seg opp er det opplagt at noen om ikke mange kommer til å dø, spørsmålet er allikevel hvem som kommer til å overleve – og hvem ønsker man egentlig skal overleve.
Som nevnt, er det en rekke nye karakterer i det Fargo går tilbake i tid, i forhold til sesong 1. Ted Danson innehar rollen som Sheriff Hank Larson (svigerfar til Lou, bestefar til Molly), Jean Smart er Floyd Gerhardt ei beintøff dame som ikke lar seg undertrykke, Kirsten Dunst gjør en god og overbevisende jobb som Peggy Blomquist. Det er lenge siden jeg har sett henne i en så god rolle. Fargo ser ut til å være et godt valg for henne. Jesse Plemons spiller småbykaren Ed Blomquist, som kun ønsker å etablere en familie og overta slakterbutikken i byen. Konen Peggy setter dog kjepper i hjulene for Eds planer. Dette er bare noen av ansiktene du vil se i Fargo: sesong 2.
Jeg hadde mine tvil om Fargo: sesong 2 ville kunne bli en god serie/sesong etter et par episoder. Etter fire episoder er jeg nok en gang hekta og ser frem til å se hvordan kaoset i småbyen i Minnesota vil utspille seg. Karakterene er sterke og historien spenner bredt, men skaper ingen problemer for tilskuerne til å henge med. Med andre ord er tipset å gi serien en sjanse i noen episoder, det er noe nytt man må sette seg inn i og da må man gi historien tid.
Det er også betryggende å se at det er mulig å lage en ny sesong og en ny miniserie som utspiller seg i relativt samme setting som den foregående, men som allikevel viser kreativitet og utvikling. Det er tatt en sjanse på å gjøre noe helt nytt og det lykkes de med.
Min vurdering av sesongens fire første episoder er: likte du Fargo sesong 1 ser det ut til at Fargo sesong 2 kan by på mye nytt innenfor samme kule rammer.
Fargo har eksklusivitet nå i starten hos HBO Nordic og er tilgjengelig fra og med 13. oktober 2015.
RSS