Filmanmeldelse: How to Be Single

KINOMAGASINETs anmelder gir How to Be Single terningkast tre.

How to Be Single lykkes ikke helt i å overbevise oss om at singellivet er like bra som det å være i et forhold.

I How to Be Single følger vi flere kvinner og menn som må lære seg å takle singellivet i New York. Det er et friskt pust innen filmsjangeren romantisk komedie, som ofte omhandler kvinner som ikke klarer å leve uten en mann i livet sitt, og som er på evig jakt etter drømmemannen.

Til tider er How to Be Single en morsom og koselig film om kvinner som lærer seg å leve alene. Men dette preger dessverre bare en liten del av filmen, og den ender derfor opp som en klisjéfull og fantasiløs romantisk komedie om kvinner som prøver så godt de kan å leve alene, men som alltid, til en viss grad, definerer seg selv ut fra mennene i livet sitt.

How to Be Single er en komedie, så den har naturligvis flere morsomme øyeblikk. Rebel Wilson, kjent fra blant annet Pitch Perfect og Bridesmaids, står for flere av disse. Hun spiller Robin, en karakter som tar mye plass, og som fort kunne blitt for mye av det gode. Men hennes tilstedeværelse er spredt ut over filmen i såpass små doser at det fungerer godt.

En annen skuespiller som bidrar til flere morsomme øyeblikk var Jake Lacy, som spiller rollen som den unge og kjekke kjæresten til Meg (Leslie Mann).

I motsetning til i hennes gjennombruddsfilm Fifty Shades of Grey, gjør Dakota Johnson en god jobb som hovedrollen Alice i How to Be Single. Hennes karakter er sjarmerende og genuin, og det er derfor lett å kjenne seg igjen i henne.

How to Be Single er, i likhet med Fifty Shades of Grey, basert på en bok. Men i motsetning til Fifty Shades har How to Be Single blitt tilpasset filmformatet av flere relativt flinke manusforfattere som har lang erfaring innen den aktuelle filmsjangeren.

Leslie Mann spiller den samme nevrotiske karakteren som hun har spilt de siste årene, men i motsetning til i for eksempel The Other Woman, spiller hun her en relativt interessant karakter. Hun har dessuten veldig god kjemi med Jake Lacy, og disse to utgjør filmens mest interessante og morsomme kjærestepar.

Men How to Be Single fokuserer dessverre på altfor mange karakterer, som alle har sin egen historie, og spilletiden på nesten to timer er for lite til å gi alle disse karakterene den dybden de trenger for å være interessante nok.

Karakterene i How to Be Single fremstår dermed som overfladiske, og jeg er derfor likegyldig til hva som skjer med dem i løpet av filmen. En nedkutting av antall filmkarakter kunne ført til en bedre og mer detaljert film, som jeg hadde fått en sterkere tilknytning til.

How to Be Single har fått kinopremiere samme helgen som Valentines Day, og filmens hovedmålgruppe vil derfor bestå av single jenter på utkikk etter en morsom kveld ute med venninnene sine, der de kan glemme alt som heter Valentine’s, og kun fokusere på seg selv og vennene sine.

Dette er en film som kommer til å trekke mange single jenter til kinosalene, og selv om den gir beskjed om at det er greit å være singel, tar den dessverre for lang tid på å komme dit. Jeg satt derfor igjen med inntrykket av at How to Be Single er enda en film som handler om kvinner som identifiserer seg selv ut fra mennene i livet sitt, men som brukte de siste 20 minuttene på å prøve å overtale oss om noe annet.

How to Be Single byr ikke på noe nytt og spennende, og resultatet er derfor en veldig forutsigbar og klisjéfull film. Den tilhører filmsjangeren som det kanskje er vanskeligst å lage en god og nyskapende film innen. Dette er en romantisk komedie som er tidvis morsom, men som har mer handling og flere karakteren enn den kan holde kontroll på.

På den samme tid er How to Be Single en film som unngår de aller største fallgruvene som er typiske for romantiske komedier. Det er godt å se at filmens siste del for en gang skyld ikke involverer brudekjoler, og at det å være singel i slutten av en romantisk komedie ikke er verdens undergang.

Stor takk til Trondheim Kino for presseadgang.