Filmanmeldelse: Non-Stop

Flykapring er ikke tøft, men det som derimot er tøft er en bad-ass Liam Neeson.

Den spanske regissøren Jaume Collet-Serra som tidligere har samarbeidet med Liam Neeson på filmen Unknown (2011), gir oss her en historie om en U.S Air Marshal som ikke kan stole på noen, i jakten på en slem person ombord i et fly med 146 passasjerer.

Bill Marks (Liam Neeson) er en U.S Air Marshal på flyet mellom New York og London.

Høyt oppe i luften begynner Marks å motta en rekke tekstmeldinger som instruerer han om å overføre 150 millioner dollar til et oppgitt kontonummer. Hvis ikke han gjør det, kommer en person på flyet til å dø hvert tyvende minutt.

Filmen i seg selv er helt ok, men historien er dessverre ikke sterk nok til å gjøre den noe mer enn det. Grunnen til dette er at den blir litt for usannsynlig.

Skurken her kan umulig vite hvordan Marks kommer til å reagere eller hva han kommer til å gjøre på diverse tidspunkter. Hvis han skulle ha visst det så er det planlagt helt ned til sekundet, og det tror jeg nok er ganske umulig.

Slutten kunne regissør Jaume Collet-Serra jobbet litt mer med, men nå skal ikke jeg røpe noe.

Filmen er også lagt opp til at du skal skjønne en del fra starten. Du skal kunne skjønne at siden han flyr ofte og er flypoliti så har han med seg pistol på flyet og han kjenner de fleste som jobber der.

Men for å trekke frem noen lyspunkter: Personlig digger jeg Liam Neeson, og igjen gjør han rollen sin bra som helt i denne historien.

Ser du på Liam Neeson og hører på den stemmen hans, så vet du at dette er en mann du ikke skal tulle med, han er en som får deg i bakken.

Filmen er underholdende og du får historien servert greit rett fram uten og egentlig måtte tenke så veldig mye. Det er en action-thriller, så litt må du tenke, men du skjønner det meste underveis.

Filmen har ikke så altfor mange sentrale karakterer, men i noen av rollene kan vi se alltid solide Julianne Moore – som ble Oscar-nominert for sin rolle i Far From Heaven (2002), og Michelle Dockery kjent fra den glimrende TV-serien Downton Abbey, og i en liten rolle kan vi også se Lupita Nyong’o som nylig vant Oscar for sin rolle i filmen 12 Years a Slave.

Manuset til filmen er skrevet av John W. Richardson, Chris Roach og Ryan Engle og musikken er laget av John Ottman, som blant annet har laget musikken til filmene The Usual Suspects (1995), X-Men 2 (2003) og Valkyrie (2008). Jeg må si det at jeg virkelig likte musikken her, det ga en ørliten mer dramatisk stemning til filmen, og det er bra.

Alt i alt er dette en helt OK film du kan se hvis du bare vil ha noe lettfordøyelig.

Det er blitt en filmthriller litt i «god, gammel» stil som de vi så mange av før – her kan nevnes Executive Decision, Air Force One og i mer nyere tid, Flight Plan.

Liam Neeson er som vanlig kul og du får en historie som er grei å følge med på.