Filmanmeldelse: «

Safe Haven
»

Av den grunn gleder jeg meg alltid til Hallströms filmer. Jeg er sjelden eller aldri blitt skuffet over filmene hans. Jeg liker å vite hva jeg får. Jeg er et vanemenneske i så måte.



For en regissørs stil er og blir et varemerke – for de av oss som er opptatte av hvem som er filmenes bakmenn eller kvinner.

Slik er det også med Hallström. Man vet hva man kan forvente, og det i seg selv er en valuta å regne med, i mengden av filmer å velge i mellom.



Den svenske regissøren – som har virket i Hollywood i over 25 år – er dyktig, pålitelig og med en egen evne til å lage gode dramatiske, følelsesmessige filmer. Han kan sitt fag til fingerspissene. Han lager suksessfulle filmer, igjen og igjen. Han lager filmer jevnlig. 



Noen vil kanskje hevde at filmene hans appellerer mest til kvinner og sannelig kan det muligens være noe i det.

Men både her til lands, og hans etablerte «hjemmemarked» i USA, er det sikkert også ganske mange myke menn som vet å verdsette Hallströms skandinaviske lynne og varsomhet for de nære ting.

Så er det bare å stålsette seg eller glede seg. Alt etter som man klarer en solid dose med søtladenhet, i blandet en nyfunnet dose spenning og krimelementer. Det er duket for Lasse Hallströms andre Nicholas Sparks romanadapsjon, etter Dear John (2010) – nemlig Safe Haven.



Safe Haven (2013) er suksessforfatterens sekstende bok, hvor åtte så langt – og to til under planlegging – er blitt filmatisert. 

Den beste av dem alle er nok debutboken, The Notebook, som jeg må medgi jeg kun har sett filmen av. Og hvorfor ikke? Den magiske historien om et blaff av evig kjærlighet er vel verdens mest romantiske film, som man gjerne må se en gang i året, som en slags repetetiv trøst á la The Wizard of Oz, Casablanca, Sound of Music eller It’s A Wonderful Life.



I en stadig mer kynisk verden, hvor ekte kjærlighet er redusert til klisjéer i film, musikk og litteratur, skal det godt gjøres å presentere nytt innhold som føles – ja, som nytt og meningsfylt.

Det er dermed lett å kritisere det som banalt og for lett, for lite ektefølt.

Hvor lander Safe Haven? For å si det med en av Hallstrøms landsmenn og kvinner, Roxette: Chrash Boom Bang?

Nei. 

I mine øyne er Safe Haven et romantisk drama slash krimthriller hvor Hallström og hans team lykkes meget godt med å innfri sjangerforventningene. Sjangermiksen fungerer også svært godt. Kanskje har Hallström hentet noe inspirasjon fra sin første svenske film på år og dag, fjorårets Hypnotisøren?

Det er genuine spennings- og overraskelseselementer i Safe Haven, den riktige dosen av altoverskyggende hendelser, i blandet litt mystikk og selvsagt solide doser kjærlighet.



Til tider balanserer filmen på den melodramatiske knivsegg i forhold til hva man kan utstå av forventede replikker og scenevekslinger i det et opplagt par skal bli kjærester. (Kyss henne da, mann!) 



På den annen siden er filmens vri, eller skal vi si «tvist», såpass utenfor standarden for romantiske komedier, at jeg aksepterer at dette heller er et romantisk krimdrama, og dermed takler de solide dosene med kliss. 



Dermed skal jeg også medgi at jeg forelsket meg vel så mye i atmosfæren som filmen formidler av kystlandsbyen Southport i North Carolina.



Og i historien om den (igjen) klisjévakre amerikanske fakeblondinnen som trenger sin ridder og den like (selvsagte) enkemannen med de to perfekte, nusselige småbarna som trenger en ny mamma. 

Bare på film? Ja, selvsagt. Hook, line & sinker. Men vi aksepterer det. Vi trenger også slike historier. Det er da en Nicholas Sparks-filmatisering, gud bedre!?

Safe Haven «krysser» av på alle de riktige punktene.

Kjemi mellom hovedrolleinnehaverne, med Julianne Hough som Katie Feldman/Erin Tierney og Josh Duhamel som Alex Wheatley, i spissen? Ja.

Nydelig fotografert og med fine utsnitt? Ja. Reklamefotohimmelen.

Rett klipprytme i forhold til spenningskurven. Ja.

De riktige sangene, på de riktige stedene? Ja.

Emosjonell belønning? Ja. Om du ikke synes det blir for klissete.



Jeg syntes ikke det, men medgir at den var på kanten.



Likevel – jeg forelsket meg i ideen om et Safe Haven, og jeg kan ikke tenke meg en bedre datemovie på denne siden av sommeren. At filmen får en sjanse på norske kinoer, er intet mindre enn fabelaktig.

FILMFAKTA

Safe Haven
Regi: Lasse Hallström
Skuespillere: Josh Duhamel, Julianne Hough, Cobie Smulders, David Lyons, Noah Lomax, Mimi Kirkland
Sjanger: Drama / Romantikk
Kinopremiere: 21.06.2013

Videolansering: 21.08.2013
Manus: Dana Stevens, Leslie Bohem
Nasjonalitet: USA
Språk: Amerikansk
Produksjonsår: 2013
Lengde: 1 t. 55 min.
Distribusjon kino & video: Nordisk Film Distribusjon AS
Aldersgrense: 11 år
Egnethet: Ungdom / Voksen
Begrunnelse: Dette dramaet inneholder flere scener med utrygg stemning og enkelte voldshandlinger. Filmen får derfor 11-årsgrense.

OM FILMEN (filmbyråets beskrivelser – røper handlingen – ikke les om du ikke vil vite noe)
Når den vakre, men sky Katie plutselig kommer til landsbyen Southport, er det mange som spekulerer over fortiden hennes og hvem hun egentlig er. Men Katie unngår all personlig kontakt helt til en rekke hendelser får henne motvillig til å knytte to kontakter, den ene med Alex, en hyggelig og velmenende kjøpmann som er enkemann og har to små barn. Den andre kontakten er den frittalende enslige nabodamen Jo. Til tross for at Katie er reservert, begynner hun å slappe mer av og slå røtter i den sammensveisede landsbyen og blir stadig mer knyttet til Alex og familien hans.
Men selv om Katie begynner å forelske seg, kjemper hun med den mørke hemmeligheten som fremdeles plager og skremmer henne en fortid som sender henne ut på en skremmende reise over hele landet til det skjermede Southport.
 Med Jos medfølende og sta støtte begynner Katie å innse at hun må velge mellom et liv i stillestående trygghet og et liv som er noe mer risikabelt, men mer givende – og i den svarteste tid innse at kjærligheten er den eneste sanne trygge havn.

KINOMAGASINET vil heretter anmelde utvalgte kinofilmer på jevnlig basis. Vårt anmeldelsessystem vil også bli oppjustert fortløpende med mange spennende funksjoner.