Fakta om «Back to the Future»
Tilbake til fremtiden (engelsk: Back to the Future) er en film fra 1985 regissert av Robert Zemeckis, skrevet av Robert Zemeckis og Bob Gale, og har Michael J. Fox og Christopher Lloyd som hovedrolleinnehavere. Artisten Drew Struzan har laget kunsten i filmens plakater. Etter suksessen med filmen, ble to oppfølgere laget, Tilbake til fremtiden II og Tilbake til fremtiden III, slik at det ble en trilogi.
Premieredato i USA: 03.07.1985
I 1985 kom filmen som revolusjonerte sjangeren tidsreisefilmer. Filmen het Back to the Future, og den blir fortsatt hyllet av fans verden over.
(Artikkelen røper en god del fra hovedsakelig den første filmen, men også en del om dens to oppfølgere.)
Har du noen gang tenkt deg at det hadde vært kult å reise tilbake i tid for å se hvordan dine foreldre egentlig var når de var unge?
Vel, det er nettopp det som skjer i filmen Back to the Future fra 1985.
Hovedkarakteren Marty McFly ender opp i 1955 etter å ha rømt fra libyske terrorister, som er ute etter plutonium stjålet av Martys venn, Doc Brown.
I 50-tallets USA møter han uheldigvis på sine foreldre, og endrer deres skjebne slik at han og hans søsken ikke lenger eksisterer.
Men med hjelp fra 50-tallets Doc Brown klarer han å redde sin egen eksistens og komme seg tilbake til sin egen tid. Disse underlige paradoksene med tidsreiser får vi god anledning til å studere i de tre Tilbake til fremtiden-filmene.
Da Universal Pictures startet innspillingen var det Eric Stoltz som spilte hovedrollene som Marty McFly, men etter å ha prøvd seg litt ble crewet enig om at Stoltz var litt for intens i rollen. Senere har dette blitt referert til TV-serien Fringe, hvor Stoltz fortsatt er med i filmen, men i en annen dimensjon.
Dermed måtte de finne en annen skuespiller til rollen, og det ledet dem til Michael J. Fox. Med dette fikk Fox en travel hverdag ettersom han allerede spilte i situasjonskomedien Family Ties på hverdagsmorgenene, mens på ettermiddagene og helgene var han med på å filme Back To The Future.
Fox gjør en fantastisk jobb og viste gode skuespillerevner i en alder av 23 år.
Her ser du et par av de to forskjellige skuespillerne for Marty McFly. I øverste har vi Eric Stoltz som Marty og i bildet under har vi Michael J. Fox som Marty sammen med Christopher Lloyd som Emmet «Doc» Brown. (Hentet fra filmens facebookside)
Dr. Emmett «Doc» Brown ble spilt av Christopher Lloyd, som passet mer eller mindre med en gang, ifølge crewet. Hans rolle som den gale vitenskapsmenn er fantastisk vist frem, både i 1985-delen og i 1955-delen, som opptar det meste av filmen. Han har rett og slett en aura som medfører at med én gang han entrer scenen, stjeler han showet. I tillegg har han også noen av de artigste sitatene i filmene som f. eks. «Great Scott», «1.21 gigawatts» og «If my calculations are correct, when this baby hits 88 miles per hour… you’re gonna see some serious shit.»
Så har vi skuespillerne Crispin Glover og Lea Thompson som gjør fabelaktig innsats som George McFly og Lorraine Baines. Deres portretter av karakterene føles troverdige i forhold til ungdommer på den tiden, og de er samtidig ganske morsomme til tider, spesielt Glover når han sier: «You are my density».
Thomas F. Wilson portretterte filmens skurk, nemlig Biff Tannen. Han gjør seg godt som bøllen Tannen. Når du ser ham få det han fortjener, føles det godt nettopp fordi han blir så godt spilt av Wilson.
Her er noen av de beste sitatene fra filmene:
I tillegg til å ha vært med i filmene har både Fox, Lloyd og Wilson også returnert til rollene i Back to the Future for en haug med kortfilmer, en animert TV-serie, en fornøyelsesparkattraksjon med kortfilm som en del av den, og det fantastiske spillet fra Telltale. Det har også kommet en del bøker og tegneserier basert på universet til filmene.
Her har vi et konseptbilde fra Back to the Future-spillet fra Telltale som kom i 2010. I bildet ser vi en ung Emmet «Doc» Brown og her blir han spilt av James Arnold Taylor. (Hentet fra filmens Facebookside)
Musikken i filmen var laget av selveste Alan Silvestri, som er mest kjent for å lage den spektakulære musikken til Avengers, Night at the Museum og Predator-filmene. Når Silvestri møtte Robert Zemeckis for å diskutere musikken sa Zemeckis at han ville ha musikk som hørtes storartet ut, og det traff Silvestri på så det ljomer etter.
Filmen involverer også to sanger fra artisten Huey Lewis, med det som ble superhitene Power of Love og Back in Time. Lewis har også en liten gjesterolle i filmen hvor han spiller en musikklærer som riktignok ikke er videre imponert over musikken til Marty og bandet hans Pinheads. Det er ironisk nok en instrumental versjon av Power of Love – som han lagde til filmen.
Robert Zemeckis, som regisserte og skrev manuset til filmen, var besatt på å få laget den ferdig da filmingen først begynte, og det kan man forstå ettersom de hadde mye vanskeligheter. Filmen ble stoppet opptil 44 ganger. Det var flere grunner til dette, men de to største var enten at studioet følte at konseptet virket for lite voksent eller for upassende. Dette er jo forståelig med tanke på at moren blir forelsket i sin sønn fra fremtiden, som ikke var så populært i det moralske USA.
I tillegg til dette ville ikke Robert Zemeckis lage en film til sammen med Steven Spielberg, for hvis denne også gikk dårlig kunne det gi dårlige fremtidsutsikter for den videre karrieren deres. De filmene som var skyldige for uroen var Zemeckis’ to første filmer som regissør – I Wanna Hold Your Hand og Used Cars, i tillegg til at Spielberg også lagde krigskomedien 1941. Alle de nevnte filmene var veldig middels og hadde ikke særlig suksess på kinoene.
Dette førte til at Zemeckis først laget Romancing the Stone, som solgte veldig godt med kinobilletter, og først da turte Zemeckis å gå tilbake til mannen som hadde troen på filmen hele veien. Med Spielberg tilbake som produsent, og skuespillerne på plass og musikk ordnet, var det bare å vise verden filmen. Den spilte inn helt opptil over 381 millioner dollar, eller i norske kroner, ca. 3,7 milliarder.
Her ser vi Marty Mcfly (spilt av Michael J. Fox) sitt første møte med sin far George McFly (spilt av Crispin Glover) i 1955.
Oppfølgerne, som også er i 30-årene i år (Back to the Future Part II kom i 1989 og Part III kom i 1990), er to av de bedre oppfølgerne som noen gang laget. Joda, nummer to bruker litt vel mye klipp fra den originale på nytt, men de har tatt med så mye annet bra. En veldig kul og annerledes fremtidsverden. Fremtidsspådommene tok de riktignok for det meste feil om, men det er også noe som også viste seg å stemme. Vi har jo f. eks. fått Skype som ligner det de viste der, og noen medier har begynt å bruke droner for å gi et annet perspektiv på å fortelle nyhetene, som vi også så i filmen.
Historien i seg selv er vel kanskje noe typisk og uoriginal når det gjelder tidsreisefilmer, men de gir oss noen ekstra vrier på sjangeren, som gjør filmen bedre. Samtidig er musikken og skuespillet fortsatt på topp og det lages en kul cliffhanger til treeren.
Den tredje filmen foregår hovedsakelig i den gamle vesten, og den er nok den beste siden den første, etter min mening.
Her får du se opprinnelsen til Hill Valley som by, forfedre til både Marty McFly og Biff Tannen, en god kjærlighetshistorie og mer til. Samtidig har vi også noen kule actionscener, top-notch skuespill og fantastisk musikk.
Her har vi Michael J. Fox og Christopher Lloyd på settet til Back To The Future Part III som foregikk i den gamle vesten. (Hentet fra Back to the Futures Facebookside)
Den originale Back to the Future blir hyllet som en av de mest perfekte filmene noen gang laget og det er vel fortjent. Og hvis du vil ha meg unnskyldt så må jeg nå reise Back In Time:
RSS