12. juni 1981 ble verden introdusert til Indiana Jones og hans eventyr med den første filmen, Raiders of the Lost Ark. Denne filmen forandret filmmarkedet og viste virkelig at man kan lage gode actionfilmer, selv med professorer fra 1930-tallet.
I filmen ser vi arkeologen Dr. Henry Walton «Indiana» Jones Jr. på jakt etter Paktens ark, som den kalles på norsk, i livlig konkurranse med tyske nazister som også hadde fått nyss om dens eksistens et sted i nærheten av Kairo.
Paktens ark skulle – ifølge den hebraiske bibelen – være bestilt av ingen ringere enn Moses, og inneholdt steintavlene med Guds ti bud. Men et sted i historien har skrinet gått tapt.
Arken skal ha vært et stort skrin som var «2,5 alen langt, 1,5 alen bredt og 1,5 alen høyt», en alen er omtrent en halv meter eller så, litt varierende opp gjennom historien.
Kledd i gull utvendig og innvendig og med lokk i rent gull var den nok verdifull i seg selv, men i filmen var det Hitlers forestilling om at hans armé ville kunne bli uovervinnelig ved hjelp av arkens innhold som var drivkraften til nazistene.
«Indy» prøver å finne sjelebrønnen blant miniatyroppsettet i hulen.
Ideen til filmen kom fra skaperen bak Star Wars, selveste George Lucas. Han hadde blitt inspirert av sine favoritter av serialiserte filmer fra barndommen, som Flash Gordon, Buck Rogers og Tarzan. Denne ideen delte Lucas med Steven Spielberg da de begge var på ferie på Hawaii, etter at Lucas hadde sluppet ut Star Wars, mens Spielberg tok seg fri fra filmingen av Close Encounters of the Third Kind.
Steven Spielberg og George Lucas på settet til Raiders of the Lost Ark.
Spielberg fortalte at han hadde veldig lyst til å lage en «James Bond-lignende film» og Lucas fortalte da at han hadde kommet opp med noe i den sjangeren. På dette tidspunktet kalte han hovedpersonen Indiana Smith, men Spielberg syntes det var litt vel nærme Nevada Smith og litt vel vanlig navn å ha. Med det forandret de navnet til et litt mindre vanlig etternavn, Indiana Jones.
Navnet Indiana kom fra hunden til Lucas, en Alaskan Malamute som også het Indiana. Denne polarhunden har rikelig med pels, såpass mye at den også har gitt inspirasjon til Star Wars-karakteren Chewbacca. Det er også mange små Star Wars-referanser puttet litt rundt omkring i Indiana Jones-filmene.
Filmproduksjonen krevde et budsjett på opptil 20 millioner amerikanske dollar, noe som kanskje ikke høres mye ut nå i 2021, men på den tiden var det definitivt det. For de fleste filmstudioer på slutten av 1970-tallet var dette for mye og det tok lang tid før de endelig fant noen som ville si ja, nemlig Paramount Pictures. (Som neppe har angret i ettertid.) Samtidig mente mange bransjefolk at budsjettet faktisk måtte være for lavt, med tanke på de grandiose scenene som var planlagt.
Spielbergs plan var å gjøre filmen med en del spareløsninger som kunne minne om de nevnte action-TV-seriene. Den skulle rett og slett lages som en B-film, men likevel av god kvalitet. Bare å tenke den tanken om en slik film vitner vel både om selvsikkerhet, kompetanse og god forståelse for hva publikum vil ha. Mange av de store scenene ble planlagt med modeller av settene, noe som bidro til at kameraposisjoner kunne planlegges i detalj før man engasjerte hele crewet på selve innspillingsstedet.
Harrison Ford ble valgt ut til å spille arkeologen etter å ha fått manus fra George Lucas. Lucas hadde bedt han om å lese det så fort som han kunne og møte opp sammen med Lucas hos Spielberg hvis han likte rollen, noe han jo gjorde. Han var derimot opprinnelig ikke førstevalget deres for rollen, her var det veldig mange som sto ved døren.
Her ser du Tom Selleck som liksom-Indy i Magnum P.I.-episoden The Legend of the Lost Art.
Nick Nolte, Bill Murray og Jack Nicholson var visstnok noen av alternativene, men senere falt valget på Tom Selleck. Tom Selleck var også på kontrakt til å lage TV-serien Magnum P. I., (som han sikkert ikke angrer på, den «ble» ham omtrent som Ford «ble» Indiana Jones). Selleck fikk likevel sjansen til å spille en Indy-lignende rolle i Magnum P. I.-episoden Legend of the Lost Art.
Utenom Ford er det ikke mange av skuespillerne som er veldig kjent nå for tiden, men dere leserne kjenner kanskje et par. I begynnelsen av filmen blir Indy fulgt av en kompanjong ved navn Satipo. Han er spilt av Alfred Molina som også spiller Otto Octavius/Doctor Octopus i Spider-Man 2. Senere i filmen møter vi på en av Indys gamle venner, Sallah. Han er spilt av John Rhys-Davies som også spiller dvergen Gimli i Ringenes Herre-filmene.
Den viktige kvinnelige hovedrollen ble spilt av Karen Allen, som hadde bakgrunn som teaterskuespiller i New York.
Opprinnelsen bak navnet på karakteren til Allen er at bestemoren til kona til manusforfatter Lawrence Kasdan het Marion og den produsenten fant også et tilfeldig gatenavn som het Ravenwood i byen Beverly Glen. Marion Ravenwood hørtes fint ut syntes han og dermed var navnet skapt. Spielberg hadde tatt han inn fordi han likte manuset til en film han jobbet med, Continental Divide.
Marion Ravenwood spilt av Karen Allen i Raiders of the Lost Ark.
Klærne som Harrison Ford bruker i filmen ser jo ut som om han har brukt dem hele livet, men fakta er at når de lagde filmen var jakka helt ny og de hadde ni til. Alle disse ble gjort «gamle og mye brukt» med hjelp av en stålbørste og en speiderkniv.
Musikken ble laget av John Williams og han laget to forskjellige temalåter. Da han spilte de for Spielberg så foreslo Spielberg at han skulle slå de sammen. Da ble den første hoveddelen og den andre ble overgangen.
I Raiders of the Lost Ark gjorde Ford mange av stuntene sine selv, men det var et han ikke kunne gjøre fordi han som mange andre på settet hadde blitt matforgiftet. Dette førte til den ikoniske scenen hvor Ford, etter forslag fra Spielberg, skjøt en mann som tøffet seg med sverd. For å se klippet se her:
En annen kjent scene og sikkert den ekleste scenen i filmen, var da Indy firte seg ned i en hule og oppdaget at den var full av slanger. Om The Blues Brothers hadde rekord på bilkrasj fra året før, må denne filmen ha oppnådd uoffisiell verdensrekord på antall slanger og slangelignende dyr i en film.
Det var til sammen flere tusen slanger etter at filmteamet hadde støvsugd dyrebutikkene på jakt etter dem. For å beskytte skuespillerne satte de opp glass mellom de farligste og skuespillerne (dette kunne man se når den gikk på kino, men i senere versjoner har de gjort glasset mindre tydelig). Her kan du se det endelige resultatet:
At filmen fikk blandet mottakelse i Norge kan man trygt si. VG ga den terningkast 3, og ga uttrykk for at filmen feilet på flere måter:
«Til tider glir handlingen over i reneste parodien, men som parodi på spenningsfilm holder heller ikke filmen mål» (Sølvi Wærhaug, VG, 17. oktober 1981).
Det ble for mye eksplosjoner og effekter for anmelderen, og de klisjéaktige rollefigurene falt heller ikke i smak.
Dagbladets Thor Ellingsen var enda mer negativ, og synes den hører hjemme blant en gruppe filmer der «dekor og spesialeffekter er selve filmene, mens personene og intrigene i dem stort sett er skåret ut i papp» (Thor Ellingsen, Dagbladet, 17.oktober 1981).
Jan Landro fra Bergens Tidende derimot hadde sett noe i filmen:
«Dette må være de fleste kinogjengeres drøm – en to timer lang film så spekket med frydefulle grep at det knapt blir tid til å trekke pusten.»(Jan Landro, Bergens Tidende, 17. oktober 1981)<
En del av oss kan vel si mer enig i denne meningen, selvom jeg skjønner de andre meningene også.
Dette er nok en av de beste actionscenene noen gang – intenst, farlig og spennende. Samtidig så har vi den fantastiske musikken fra John Williams.
«Tyskerne er som vanlig fremstilt som bleke og brutale. Franskmennene er sleipe og upålitelige, og araberne er dumme. Det er bare amerikanerne som er de barske, de intelligente og de heltemodige». (Sølvi Wærhaug, VG, 17.oktober 1981).
«Nytelsen av denne filmhistoriske katalogen over grufulle hendelser, halsbrekkende gjerninger og andre hårreisendeeffekter forutsetter bare en ting av kinogjengeren: at han eller hun lener seg godt tilbake i stolen og glemmer de fleste krav til sannsynlighet.» (Jan Landro, Bergens Tidende 17.okt 1981)
Steven Spielberg så innimellom litt på dette miniatyrsettet for å finne de beste kameravinklene til filmeprossesen.
«Det lykkes ikke å blåse liv i de to hovedpersonene Indiana og den like uforferdede Marion (Karen Allen). Opphavnsmennene har dømt dem til en todimensjonal tegneserietilværelse. Figurene er helt uten menneskelige kvaliteter, de har verken vidd eller patos og blir for uinteressante, rett og slett, for en hel langfilm.» (Thor Ellingsen, Dagbladet, 17.oktober 1981)
«Dette er selvsagt ikke noe annet enn rendyrket eskapisme, en sammenhengende flukt fra alt som har med virkeligheten å gjøre. Men det er utrolig dyktig gjort og burde utvilsomt tilfredsstille de fleste flukthungrige av oss.» (Jan Landro, Bergens Tidende, 17. oktober 1981).
Her bilde fra en annen Indiana Jones-inspirert film, nemlig DuckTales the Movie: Treasure of the Lost Lamp.
Indiana Jones-filmene har også inspirert til flere andre forskjellige medier. Innen film er det f. eks. National Treasure og Romancing the Stone. Innenfor TV-serier har vi f. eks. Tales of the Golden Monkey og The Librarian (som også har noen filmer). Du har nok også hørt om spillene Uncharted og Tomb Raider – som også er mye inspirert av eventyrene til Indy. Noen vil vel også kalle de nåtidens Indiana Jones, noe som jeg skjønner veldig godt.
Raiders of the Lost Ark er i min og mange andres mening en av de beste filmene til dags dato. Jo, det er kanskje noen småting som ikke helt har tålt tidens tann, men denne filmen er fortsatt en cinematisk milepæl som blander forskjellige sjangre, og med briljant musikk. Actionscenene fengsler deg i sofaen og gir deg en real god filmstund.
Vel fortjent for denne filmen å bli nominert til ni Oscar og at den vant fem av dem. Samt også sju priser fra Saturn Awards.
Indiana Jones og gravere som leter etter sjelebrønnen i et utrolig skjønt bilde.
Jeg er ikke uenig med anmelderne om at noen av karakterene kan virke litt todimensjonale, men de er likevel spennende. Marion er ikke 100 prosent en kvinne i trøbbel hele tiden, men klarer seg faktisk veldig godt selv uten Jones, noe som er bedre enn flere andre kvinnelige karakterer på den tiden i filmhistorien. Likevel må han hjelpe til litt fra tid til annen da. Sallah, en god venn av Indy, synes jeg gjør eventyret ekstra morsomt. Paul Freeman som Belloq og Ronald Lacey som Toht gjør seg godt som skumle og sleipe skurker, samtidig som det er spennende å se hvor like og ulike Belloq og Indy er.
Indy ja, hovedpersonen. I begynnelsen er det litt vanskelig å se hans agenda, Indy er skjult i begynnelsen og det eneste vi ser er en silhuett. Når han først snur seg er bare halvparten av ansiktet hans opplyst. Gjennom filmen lærer vi mer om hans ståsted, og han viser seg som en kul tøffing klar for å ta alt som kommer i mot. Selvom dette betyr at han kommer til å ta seg vann over hode innimellom.
Temple of Doom er en veldig god oppfølger, ikke den beste i min mening, men definitivt en veldig spennende film blant serien.
Filmen endte opp med stor suksess og fikk hele tre oppfølgere, Indiana Jones and the Temple of Doom i 1984, Indiana Jones and the Last Crusade i 1989 og Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull i 2008. Serien førte også med seg mange bøker og tegneserier satt i universet, i tillegg til noen spill.
Harrison Ford som Indiana Jones sammen med faren Henry Jones spilt av James Bond selv, Sean Connery i Indiana Jones and the Last Crusade.
Jeg vil nok si at min favoritt alltid vil være Last Crusade, en av de beste nr. tre-filmene i en filmserie noen gang. Hver av filmene vil jeg si er interessante på sin måte og spennende å se på. Ja, jeg liker tilogmed Kingdom of the Crystal Skull og syns egentlig at den får litt vel mye hets, men det er en historie for en annen gang.
Kingdom of the Crystal Skull er den nyeste filmen i serien med en eldre Indy fortsatt spilt av Harrison Ford og sammen med han så returnerer Karen Allen som Marion. Vi får også med sønnen til Indy, Mutt Williams spilt av Shia LaBeouf.
Det skal også komme en femte film i serien som er under filming i skrivende stund, men handlingen der vet vi lite om i skrivende stund. Det vi derimot vet er at Harrison Ford selvfølgelig returnerer som arkeologen i kult antrekk og han har med seg flere nye skuespillere. Blant annet Phoebe Waller-Bridge – kanskje hun spiller en ny arkeolog som lærer fra Indy på dette nye eventyret. Danske Mads Mikkelsen – kanskje skurk?
Bak kamera har vi derimot fått vite at Spielberg tar en produsentrolle denne gangen, mens regien utføres av James Mangold. Siden dette er ment å være den siste i serien om karakteren Indy håper jeg at kvaliteten samsvarer med en av hans tidligere filmer, Logan fra X-Men-universet. Det var en spektakulær måte å avslutte karakteren Wolverine på, og hvis vi får noe lignende tror jeg det bare er å glede seg til hva vi har i vente. Og mens vi venter på det så kan jo dere lesere kanskje forkorte ventetiden med å ta en titt på Raiders of the Lost Ark på nytt igjen.
I anledning jubileet er de fire første filmene nå utgitt i en 4K UHD-boks!
De finnes også hos den nye strømmetjenesten Paramount+ i HD-kvalitet.
Indiana Jones 4-Movie Collection 4K Ultra HD.
Harrison Ford double wearing an Harrison Ford mask // Indiana Jones 5 (2022) pic.twitter.com/0A24k5FJtZ
— Diogo Filipe Santos (@Div4der) June 7, 2021
Harrison Ford back in costume in Indiana Jones 5! 🤠😎😀👏🎬☕
(Coffee time…..) pic.twitter.com/fseaHlnkPI— Imre Jambor (@imis007) June 8, 2021
Indiana Jones 5 er nå under innspilling i Stor-Britannia. På bildet ser du Harrison Ford klar i Indy-drakten og ved siden av ser du Kathleen Kennedy som er en av sjefsprodusentene for filmen og øverste sjef over Lucasfilm.
— david leaper (@daveleaper) June 7, 2021
LES OGSÅ:
RSS