Filmjubilanten: 40 år siden Star Wars Episode V: The Empire Strikes Back

For 40 år fikk vi se fortsettelsen på romeventyret Star Wars, nemlig Star Wars Episode V: The Empire Strikes Back.

Siden den gang har filmserien blitt mer og mer populær, og dette er mye grunnet nettopp denne filmen, som blant mange Star Wars-fans er regnet som den beste i serien.

(OBS: Denne artikkelen inneholder spoilers fra filmen fra 1980 – og noen små referanser til de andre filmene i serien!)

Filmserien Star Wars startet i 1977 med filmen som da bare het Star Wars, og senere fikk en egen undertittel, i tråd med de andre, nemlig: Episode IV: A New Hope. Tre år senere kom altså oppfølgeren Star Wars Episode V: The Empire Strikes Back. Eller på norsk: Star Wars Episode V: Imperiet slår tilbake.

Jo, universet hadde ikke eksistert uten den originale, men akkurat denne filmen er en av de største grunnene til at serien fortsatt eksisterer og er så populær som den er nå. George Lucas kunne ha gitt opp Star Wars etter den første filmen – og han gjorde det nesten også – men siden den første tross alt gjorde det så bra, følte han for å lage mer.

Filmen fra 1980 hadde en dypere og mørkere historie. Mange nye karakterer, lokasjoner og konsepter blir introdusert og det er ikke bare den samme om igjen, som vi ofte frykter i oppfølgere. Ikke minst kom det også mange gode replikker, som ofte refereres som sitater.

En kald start

Historien starter ute i verdensrommet, hvor vi ser et av imperieskipene slipper ut overvåkningsdroider for å finne opprørerne. En av droidene finner ut at opprørerne oppholder seg på snøplaneten Hoth, hvor de har satt opp sin «Echo Base». Her får vi også vite at Luke (spilt av Mark Hamill) har forsvunnet i isødet, og at Han Solo (spilt av Harrison Ford) må flykte fordi dusøren på hans hode begynner å bli for stor.

Snøplaneten Hoth er faktisk filmet nærmere oss enn mange av de andre lokasjonene som brukes til Star Wars-filmer, nemlig på Finse og Hardangerjøkulen. Det er også for øyeblikket den eneste Star Wars-filmen som har scener filmet i Norge. For en stund tilbake var det faktisk et crew fra Lucasfilm innom for å studere lokasjonen på nytt. Dette kan kanskje bety at de vil komme tilbake for å gjøre det for en fremtidig film, men ingenting om det er sikkert enda.

Under innspillingen fikk opptil flere nordmenn lov til å være med som statister gjennom det norske Røde Kors. Blant dem har vi f.eks. Arve Juritzen som i nyere tid er sjef for Juritzen Forlag og Tom Egeland som nå er forfatter av bokserien om den norske arkeologen Bjørn Beltø. Etter at filmingen var ferdig fikk Røde Kors en stor donasjon fra George Lucas som takk for det gode arbeidet.

Før koronaviruset slo til var det også mulighet for å dra og få en omvisning på settet. Denne omvisningen blir kalt Visit Hoth. Dette var arrangert av norske fans. Dette blir sikkert åpnet for publikum igjen når alt er tilbake til normalen.

Yoda og Rolling Stones

Videre i handling: Etter å ha hatt en møte med en wampa, ser Luke gjenferdet av Obi-Wan Kenobi (spilt av Alec Guinness). Han ber Luke dra til Dagobah, og møte en av Obi-Wans mestre, Yoda. Når Luke møter på Yoda (spilt av Frank Oz) for første gang virker han litt tullete, men etterhvert forstår han at han ikke skal undervurdere folk ut fra første inntrykk eller størrelsen. Dette er også en lærdom han bruker flittig i neste film.

Under filmingene av scenene med Yoda måtte Mark Hamill ha på seg en liten øreplugg som fikk radiosignaler. Inni den skulle Oz snakke til ham som Yoda. Dette var fordi Yoda egentlig er en dukke styrt av Oz, så da må de jo også skjule Oz. Problemet Mark Hamill opplevde under disse scenene var at hvis han sto i litt feil posisjon så kunne han ende opp med å ta inn og høre andre radiobølger. Plutselig kunne han høre musikk som «Fool to Cry» av Rolling Stones. Første gangen dette skjedde lo han litt, og når regissør Irvin Kershner skjønte situasjonen sa han kort: «Det er veldig viktig at du ikke gjør det der!».

Skyplaneten Bespin og den store vrien

Samtidig, på andre siden av universet, finner vi Han Solo, Leia, Chewbacca og C-3PO på rømmen fra Imperiet. De klarer å slippe unna, og drar videre mot skyplaneten Bespin. På reisen blir Han Solo og Leia bedre kjent og mer forelsket i hverandre. På Bespin møter de en gammel kjenning av Solo, nemlig den sjarmerende Lando Calrissian. Men så dukker plutselig Darth Vader opp, tar de til fange og torturerer Han Solo før slemme Vader til slutt fryser ham ned.

Luke kjenner en forstyrrelse i kraften som gir han en visjon. Den viser at hans venner er fanget, så han drar mot Bespin han også. Der møter han Darth Vader, og det leder til en av de mest fantastiske lyssverdduellene i hele serien. Ved slutten av denne duellen får vi vite en skummel hemmelighet. En hemmelighet som i ettertid har blitt hyllet som en av de største plot-vriene noen gang.

Selv forstår jeg veldig hvorfor Luke ikke tror på Vader med det første. Det eneste han visste om sin far fra før var at han var en helt i klonekrigen sammen med Obi-Wan Kenobi. Luke kjente han som Ben Kenobi. Obi-Wan fortalte at Lukes far var en legende, en bror, men også at Vader drepte han. Så å få denne nyheten, om at Darth Vader og hans far er er en og samme person, må jo virkelig snu hele universet hans på hodet, som det også gjør med oss seere.

Også under produksjonen var dette den mest skjulte hemmeligheten. Bare fire personer visste om det: George Lucas, regissør Irvin Kershner, Mark Hamill, og James Earl Jones, som har stemmen til Darth Vader. (Mens Dave Prowse spilte karakteren). Dette var for å unngå rykter.

I et intervju med Mark Hamill på starwars.com fortalte han at da han var på premieren så satt han ved siden av Harrison Ford, som ble veldig overrasket når han så denne scenen. Hamill fortalte at Ford sa: «Du fortalte meg f*** ikke det!».

Hamill svarte tilbake: «Jeg var redd! Jeg var altfor redd!»

Ettertanker

Star Wars Episode V: The Empire Strikes Back er nå for tiden hyllet som den beste i serien. Den er ofte også omtalt som den beste oppfølgerfilmen gjennom tidene. Selv er jeg veldig enig! Den har noe av det beste skuespillet i serien til nå. Historien er en av de mest spennende og dype, selv på gjennomseing nummer fire for mitt vedkommende. Musikken til John Williams er et mesterverk og at den ikke vant Oscar for beste musikk er en skam. Koreografien i duellen mellom Luke og Darth Vader er eksepsjonell og definitivt den beste i den originale trilogien.

Dette er en viktig film for oss Star Wars-fans, så vel som for filmhistorien ellers. Takk, George Lucas, Irvin Kershner og de andre ansatte for at dere ga oss denne klassikeren. Måtte kraften være med dem og dere lesere.