• Nyheter
  • Anmeldelser
  • KOMMENTAR
  • Konkurranser
  • Om oss
  • Kontakt
VIDEOMAGASINET
  • Nyheter
  • Anmeldelser
    • Anmeldelse: Cobra Kai Sesong 6 Del 2 (av 3)
    • Anmeldelse: Agatha All Along Sesong 1
    • Anmeldelse: Twilight of the Gods Sesong 1 (Netflix)
    • Anmeldelse: Terminator Zero: sesong 1
    • Anmeldelse: «The Union» (Netflix)
  • KOMMENTAR
    • HBO MAX sin House of the Dragon: Meget imponerende audiovisuell kvalitet
    • De små ting teller
    • Det synger på siste verset for fysisk videosalg
    • Du er ikke lat eller dum om du ser på Netflix
    • Derfor har jeg tro på UHD-formatet
  • Konkurranser
    • Konkurranse: Miss Peregrines Home For Peculiar Children
    • En absolutt fabelaktig konkurranse!
    • Vi introduserer et nytt menypunkt: KONKURRANSER
  • Om oss
  • Kontakt
  • RSS

FILMHISTORIKK

Filmsensuren mellom to permer

Vegard Higraff står bak boken Sensurert: Historien om Statens Filmkontroll. Foto: Privat
Filmsensuren mellom to permer
John Berge
27. januar 2017

Sensurert: Historien om Statens Filmkontroll

ISBN 978-82-300-1532-2

Skrevet av Vegard Higraff

I 1913 vedtok Stortinget Kinoloven og etablerte Statens Filmkontroll. Alle filmer som skulle vises på kino i Norge måtte fra nå av forhåndskontrolleres av to sensorer utnevnt av Kongen i statsråd.

Boken gir et innblikk i Filmkontrollens historie fram til i dag, og viser hvordan sensuren har blitt praktisert gjennom skiftende kultur- og samfunnsforhold. Blant temaene som behandles er den politiske filmsensur under og etter 1. verdenskrig, Fri Film-kampanjen i sekstiårene og frykten for videovolden på 1980-tallet. Boken går også tett innpå mange av Filmkontrollens mest omdiskuterte saker, som forbudene mot Bonnie & Clyde og Life of Brian.

Over 100 år med filmsensurhistorier er nå blitt til boken Sensurert: Historien om Statens Filmkontroll.

Boken er den første samlede framstilling av filmsensuren i Norge fra starten i 1913 og fram til sammenslåingen med Medietilsynet i 2005.

Boken er skrevet av Vegard Higraff (f. 1976), som har hovedfag i medievitenskap fra Universitetet i Oslo, og som var med på å lage Medietilsynets filmdatabase i perioden 2004-2006.

Utgivelsen er støttet av Fritt Ord, Rådet for anvendt medieforskning, Norsk Filminstitutt og Statens Filmtilsyn, og er selvpublisert via Kolofon forlag.

Forsiden av Sensurert: Historien om Statens Filmkontroll.

Forsiden av Sensurert: Historien om Statens Filmkontroll.

I forordet skriver Higraff at det aldri før har vært laget en samlet fremstilling av historikken til Filmkontrollen, som i dag altså er en del av Medietilsynet. Hvordan har denne forvalteren av moral og ytringsfrihet forholdt seg til samfunnsendringene? Og spesifikt: hvordan møtte man endringene som oppsto da hjemmevideo ble en realitet og hvor går dagens grenser?

Vegard Higraff forteller at han ble ferdig med hovedfaget i medievitenskap sommeren 2003.

Samme høst ble han kontaktet av Trygve Panhoff i Statens Filmtilsyn. Han hadde lest hovedoppgaven hans, om videovold-debatten, og lurte på om Higraff ville påta seg jobben med å «konvertere» det gamle sensurkortregisteret til en søkbar database.

– Trygve fortalte at han og kollegene hadde arbeidet seg tilbake til 1970, men at målet var å konvertere rubbel og bit – helt tilbake til oppstarten i 1913 – og deretter gjøre basen tilgjengelig for publikum. Prosjektet var ledd i Filmtilsynet nye «glasnost»-politikk, med mer åpenhet og innsyn, forteller Higraff.

Han syntes prosjektet hørtes spennende ut og siden han alltid har hatt en litt nerdete interesse for Filmkontrollens gjøren og laden, sa han ja til å være med.

– Arbeidet begynte i januar/februar 2004. Scanning av kortene var av en eller annen grunn ikke aktuelt. I stedet skulle vi skrive av opplysningene manuelt. I begynnelsen tok vi for oss alt, inkludert nyhetsfilmer, men det viste seg snart å bli en uoverkommelig oppgave. Vi måtte fokusere på spillefilm hvis vi skulle klare å komme i mål. Uansett skulle det bli en tidkrevende oppgave. Opplysninger om titusenvis av filmer ble gjennomgått og nøyaktig registrert. Systematikken i arbeidet ga meg imidlertid et ganske enestående innblikk i Filmkontrollens historie, og underveis oppsto ideen om å skrive en bok. Dette ble enda mer aktuelt da Stortinget vedtok at institusjonen skulle nedlegges og fusjoneres med Statens medieforvaltning og Eierskapstilsynet, til et nytt Medietilsyn.

Etter at «sensurkort»-prosjektet ble avsluttet i januar 2006 la Vegard Higraff planene sine fram for Trygve Panhoff og direktør Torstein Storemyr.

– De likte ideen og Torstein var snar med å bevilge «startkapital» slik at jeg kom i gang med planleggingen av prosjektet. Senere fikk jeg sjenerøs støtte av Fritt Ord og Rådet for anvendt medieforskning som gjorde det mulig for meg å jobbe fulltid med prosjektet i et par års tid.

Men prosjektet ble aldri fullfinansiert og vokste i omfang. Det var rett og slett ikke mulig for Vegard Higraff å holde på med dette i flere år uten ekstra inntekter. I 2008 takket han derfor ja til en deltidsstilling i en etat underlagt Helsedirektoratet. Senere, fra 2010, ble Higraff imidlertid byråkrat på heltid mens Filmkontrollen ble et «hobbyprosjekt» som han syslet med i ledige stunder på fritiden. Filmsensur og kinolov ble byttet ut med helsepersonellov og autorisasjonssøknader.

Først høsten 2016 fikk Vegard Higraff muligheten til å fullføre bokprosjektet, ikke minst takket være utgivelsesstøtte fra Norsk Filminstitutt.

Baksiden av Sensurert: Historien om Statens Filmkontroll.

Baksiden av Sensurert: Historien om Statens Filmkontroll.

Boken kan kjøpes her.

Relaterte sakerForsiden
Kommentarer:
Klikk for å legge til en kommentar
FILMHISTORIKK
27. januar 2017
John Berge https://facebook.com/john.berge

Redaktør og daglig leder i JB Forlag.

Relaterte sakerForsiden

Siste saker fra FILMHISTORIKK

Skygger og hemmeligheter: Topp tre skandinaviske noir-filmer å se

admin5. oktober 2023
Les mer

TV-serie-jubilanten: 30 år siden Batman: The Animated Series

Matias Kjølstad27. desember 2022
Les mer

45 år med Star Wars

Iver Neset20. juli 2022
Les mer

TV-serier og filmer du kan «binge»

admin2. mars 2022
Les mer

Ny musikkdokumentar om Bond-serien

John Berge17. desember 2021
Les mer

Fem scener i filmer som vi skulle ønske vi kunne være en del av

admin21. august 2021
Les mer
VIDEOMAGASINET

VIDEOMAGASINET.no er et produkt fra JB Forlag, Halfdan Kjerulfs vei 6A, 1410 KOLBOTN.

Redaktør: John Berge • Tlf. 975 99 007

Design: Per Mork • Tlf. 411 43 640

Alt innhold er copyrightbeskyttet og kan ikke gjengis uten tillatelse.

© 2013-2022 JB Forlag. VIDEOMAGASINET startet 6. januar 2013.

Siste nyheter

  • Anmeldelse: Cobra Kai Sesong 6 Del 2 (av 3)
    ANMELDELSE19. november 2024
  • Anmeldelse: Agatha All Along Sesong 1
    ANMELDELSE13. november 2024
  • Anmeldelse: Twilight of the Gods Sesong 1 (Netflix)
    ANMELDELSE23. september 2024
  • De største TV-nyhetene fra Disney-messen D23 i 2024
    TV12. september 2024

Stikkord sky

Forsiden Blu-ray DVD Kino VOD Teknologi Blu-ray 3D Video UHD 4K Anmeldelse Trailer star wars Disney Netflix fremhevet Film Marvel Filmtips action Musikk strømming The Bad Batch Serietips skrekk thriller TV-serie spenning dc Dee Bradley Baker

© 2013-2023 JB Forlag. Hurra, vi har drevet i ti år nå! VIDEOMAGASINET startet 6. januar 2013.

Scroll for more
Tap
  • Populært

  • Siste

  • Kommentarer

  • Anmeldelse: Cobra Kai Sesong 6 Del 2 (av 3)
    ANMELDELSE19. november 2024
  • Anmeldelse: Agatha All Along Sesong 1
    ANMELDELSE13. november 2024
  • Anmeldelse: Twilight of the Gods Sesong 1 (Netflix)
    ANMELDELSE23. september 2024
  • De største TV-nyhetene fra Disney-messen D23 i 2024
    TV12. september 2024
  • Iris Jasmine Liana Mcclure says:

    This blog has opened my eyes to new ideas and…

  • Extended Opportunity says:

    Are you still using Calendly to schedule your calls and…

  • Extended Opportunity says:

    Word's First NLP & ML Based Email, Voice & Video…

  • Extended Opportunity says:

    MobiApp AI - True Android & iOS Mobile Apps Builder…

Sidebanner 2

Facebook

Sidebanner 3

Sidebanner 4

Sidebanner 5

Hvem er den merkelige doktoren?
Studerer Sergio Leone