For en god følelse det er å vandre rundt på Platekompaniet Oslo City!
Det er nesten som en tidsmaskin.
For her er følelsen nesten som den var i 2005.
Innenfor lokalene i deres andre etasje er det fortsatt videoutvalg som monner. Slik det pleide å være mange steder før.
Da kjeden startet med videosalg, av DVD, så sent som til julen 2002, var DVD «overalt» i Norge.
De klassiske videobutikkene satset på kjøpefilm, og VHS var i ferd med å bli utfaset også som leiefilm.
Free Record Shop hadde masse av filmer på DVD, Spaceworld-butikkene bugnet over, og Elkjøp kastet seg på DVD-bølgen. For ikke å snakke om lavprisbutikkene, leketøysbutikkene, enkelte bokhandlere og den ene dagligvarekjeden etter den andre.
Husker du noe av dette? Er du som meg, videoentusiast og kjerneleser av VIDEOMAGASINET, er jeg ganske sikker på at du gjør.
På besøk hos Norges største butikk for fysiske underholdningsprodukter
Man får jo lyst på denne nye Aliens BD-ene pga. innpakningen. Men den kommer nok som 4K snart. Foto: John Berge, VIDEOMAGASINET.no ©
Men i 2013, 2014 og 2015 forsvant det aller meste av dette. Nå er det kun Platekompaniet som har et videobutikk-utvalg av fysiske butikker og kun Coop-kjeden med et utvalgt sortiment.
Jeg er er veldig glad for at det noen steder fortsatt selges fysisk film i fysiske butikker.
Ja, selv kassettene er tilbake hos Platekompaniet! Foto: John Berge, VIDEOMAGASINET.no ©
For det er noe eget med å kunne se ting i virkeligheten. Jeg digger nettbutikker, jeg, men følelsen i en butikk? Den er helt spesiell.
Så når jeg legger ut noen bilder av filmer anskaffet fra Platekompaniet, på vår Facebook-side – hva er det samlerne klager på?
Prisene. Ja, jeg er enig – det er dyrt, i enkelte tilfeller kanskje 150-200 kroner over verdien slik den ser ut via en internasjonal nettbutikk. Men det er frakt, merkeavgift og moms også, folkens!
Og det koster å ha flotte lokaler, ansatte og markedsføring.
Dessuten er ikke Platekompaniet ganske flinke til å kjøre kampanjer da? Med «3 for 200» og andre tilbud, og av og til handler også importtitlene i billighyllen, og ellers er det alltid «Black Friday»/«Cyber Monday» en gang per år.
Noen av det jeg liker best – som supersamler av fysiske medier – er bare å gå rundt og se på utvalget i hyllene.
Spesielt importseksjonen er fylt av godbiter jeg enten ikke visste om eller ikke ante eksisterte. Selv jeg, som skriver om dette markedet og følger relativt godt med, blir titt og ofte overrasket.
Selv lokale titler er av og til overraskende, da dessverre ikke alle de nordiske videoselskapene sender oss informasjonen vi strengt tatt hadde trengt. Men i Platekompaniets hyller er de å se.
Jeg er takknemlig over fortsatt kunne få «videobutikk-følelsen» anno 2018.
RSS