Å sette flere kjente superhelter sammen til et team er en idé som Avengers ofte får æren for, men Justice League var tre år foran dem.
«Supergruppe» er et begrep som ofte blir brukt når flere rockestjerner tidligere kjent fra andre band, eller fra solokarrierer, slår seg sammen.
Med Avengers og Justice League har begrepet i tillegg også en mer bokstavelig betydning.
Justice League dukket først opp i bladet The Brave And The Bold #28 fra DC Comics i 1960 (Avengers fra Marvel debuterte i 1963), og besto opprinnelig av Superman(n), Batman (Lynvingen), Wonder Woman, Flash (Lynet), Aquaman, Green Lantern (Grønne Lykt), og marsboeren J’onn J’onnzz.
Justice League dukket først opp i bladet The-Brave And The Bold 28 fra DC Comics i 1960.
De fleste av disse figurene hadde allerede oppnådd suksess i egne respektive blader, så det å skulle å slå dem sammen virket som en oppskrift på suksess. Og det virket! Etter kort tid fikk Justice League, eller Justice League of America, som var gruppas fulle navn, sitt eget blad, som ble en bestselger.
Dette var ikke første gang DC Comics gjorde noe slikt; allerede i 1940 hadde forlaget lansert Justice Society of America, som var sammensatt av noen av datidens mest populære superhelter (men ikke Supermann eller Lynvingen). Gardner Fox satte sammen begge gruppene, og han var i begge tilfeller den første manusforfatteren. Opprinnelig skulle da også det nye teamet hete Justice Society, men redaktør Julius Schwartz endret det til «League» fordi han syntes det hørtes friskere og mer sporty ut.
I årene som fulgte gjennomgikk gruppa mange endringer. På 80-tallet ble serien overtatt av forfatterne Keith Giffen og J.M. deMatteis, som gjorde den mer humoristisk og uhøytidelig. Det ble sett på som en velkommen ansiktsløfting. På 90-tallet gikk salget ned igjen, men fikk en ny ansiktsløfting av den populære, britiske forfatteren Grant Morrison. Han tok serien i en mer episk retning. Både i superheltenes eget univers, i forlaget DC, og i superheltsjangeren generelt, er Justice League en av de aller viktigste institusjonene.
Så lenge det finnes superhelter i tegneserier, vil det finnes et Justice League. Nå håper Warner at det samme skal bli tilfelle for superhelter på film også.
I Norge fikk Justice League aldri noe eget blad, men ettersom både Supermann og Lynvingen var populære figurer, virket det uunngåelig at gruppa dukket opp etter hvert. De fikk det norske navnet Lovens Voktere, og var ofte å se i Gigant, som på 70-tallet var et norsk antologiblad for DCs superheltserier.
Flere av historiene til Giffen og J.M. deMatteis kom senere ut på norsk i et blad med navnet DC Presenterer. Helt nylig har «DC New 52»-versjonen av Justice League, skrevet av Geoff Johns og tegnet av Jim Lee, også kommet i norsk språkdrakt.
RSS