Go west! Vi tar en titt på westernfilm-sjangeren

Clint Eastwood i The Good, the Bad and the Ugly (1966).

I forhold til sjangerens velmaktsdager – på 40- og 50-tallet – lages det i vår tid få westernfilmer og serier. Western er derfor en sjanger man gjerne forbinder med de gode gamle dager innen filmhistorien.

Western var en sjanger som var ekstremt populær i lang tid. At western ikke lenger er like populær som den en gang var, kan skyldes at verden er blitt mer moderne, mens denne hovedsjangeren er og blir knyttet til en bestemt tidsepoke.

Frem til starten av 1900-tallet er settingen for western og som regel er det USA vi snakker om. Vi ser for oss små landsbyer, cowboyer, barer, horehus, hester, indianere eller meksikanere. Helten kommer ofte ridende inn på den hvite hesten eller har den hvite cowboyhatten på, mens de onde preges av sorte farger og gjerne et grovt utseende, med skjeggstubber og arr.

John Ford var en av de virkelige store western-regissørene og lagde blant annet filmen Stagecoach (1939) som virkelig gjorde seg bemerket. Ford var mannen bak den store stjernen John Wayne og den som gjorde ham til en filmstjerne og en legende.

Film vil for alltid være en verden som publikum finner ekskapisme i, og western har alltid hatt søkelyset på at man tar et oppgjør med de slemme, med tyvene, med skurkene og at de gode vinner. Det er klassisk, men det er et viktig poeng at moralen består og verden er i balanse. I perioder med økonomisk ustabilitet og kriger, vil publikum kunne trekkes mot filmer hvor de gode vinner. De gode vil alltid representere de som ser på i slike filmer, og det er viktig man betrygges via film at det ordner seg.

I det vi nærmer oss perioden mellom midten av 1960-tallet og til midten av 1970-tallet så sjangeren oppblomstringen av en annen type western, nemlig spagettiwestern. Navnet spagettiwestern kommer fra at dette var italienske produksjoner. Filmene ble gitt ut i Italia først med italiensk tale, gjerne dubbet, da de ofte hadde amerikanske skuespillere i hovedrollene. Clint Eastwoods navn står fjellstøtt i denne sjangeren og han spilte i tre av Sergio Leones filmer i Dollar-triologien: A Fistful of Dollars (1964), For a Few Dollars More (1965) og The Good, the Bad and the Ugly (1966)

I dag er westernfilmen i kontrast til hva den en gang var, ikke eksisterende. Det er dog allikevel alltid en eller annen westernpreget film som dukker opp. Blant annet kan det hende vi ikke hadde en så stor regissør som Quentin Tarantino i dag, om ikke han hadde så stor fascinasjon for spagettiwestern som han har gitt uttrykk for.

Til magasinet Spectator har Tarentino fortalt at det var Leones film Once Upon a Time in the West (1968) som åpnet hans øyne for hvordan film virkelig kan gi et inntrykk, og hvordan man selv kan sette sin signatur på et filmverk. De siste tre filmene til Tarantino bærer et sterkt preg mot western. Django Unchained (2012), The Hateful Eight (2015) og Once Upon a Time … in Hollywood (2019) viser alle sin takknemmelighet til sjangeren. Filmen blander Hollywoods filmbransje med westernsjangeen og samtidig henter inn mye estetikk fra western.

Vi finner også nyere westernserier, f.eks Yellowstone, som er en moderne western – i nåtiden, men med mange trekk fra den klassiske sjangeren. Her er Kevin Costner hovedrolleinnhaver, en mann som også elsket westernfilmer som sjanger og definerte de på nytt med sin Dances with Wolves i 1991. Western har gitt inspirasjon til mange film- og serieskapere. Estetikken kan man kan gjøre mye kreativt med, enten innen klassisk western eller western blandet med nye sjangre, det være seg science-fiction (Star Wars, Westworld) eller western satt til andre kontinenter, enten her på Tellus eller andre planeter.