Som ung gutt tilbragte Gene Roddenberry mange timer på gutterommet med å drømme om en TV-serie som skulle finne sted i det ytre rom.
Serien skulle handle om mennesker som loffet (trekking) rundt på ulike eventyr mellom stjernene ett eller annet sted i verdensrommet, derav navnet: Star Trek. Da han kom i tenårene begynte han å pitche idéen sin til ulike produksjonsselskaper, men ble avvist av alle.
Så, i 1964, fikk han en ide. De største TV programmene på 60-tallet var westernserier. Han skulle selvsagt pitche Star Trek-idéen som en «westernserie i ytre verdensrom». Innerst inne hadde han aldri tenkt på western serier da han begynte å tenke på Star Trek. Han hadde alltid hatt Gullivers reiser i bakhodet da han utbroderte Star Trek i hodet.
Akkurat som i Gullivers reiser skulle historien i Star Trek bestå av en kombinasjon av eventyr og moral. Det hotteste produksjonsselskapet på den tiden var Desilu Productions. Det ble ledet av TV-verdenens førstedame, Lucille Ball, og hennes skuespillerektemann Desi Arnas. Da disse to fikk presentert et nytt TV-show, kalt Star Trek, som ble beskrevet som «western i verdensrommet», grep de umiddelbart muligheten og skrev kontrakt med den ungen mannen bak prosjektet, Gene Roddenberry. Lucille Ball, som kjente alle som var verdt å kjenne i TV-bransjen, arrangerte raskt et møte med NBC-nettverket. Representanter for Desilu og Gene Roddenberry dro til NBC for å presentere deres verdensrom-western. NBC gikk bananas. En verdensrom-western var akkurat hva de trengte.
NBC laget umiddelbart en pilot … som de senere avviste. Uansett likte de virkelig konseptet med en verdensromwestern, så de ba Gene Roddenberry om å skrive en ny pilot. Det gjorde han. Han kalte den nye pilotepisoden «Where No Man Has Gone Before» – en uttalelse som har fulgt Star Trek hele veien videre. NBC bestilte en komplett sesong og den 8. september 1966 sendte de den aller første episoden av Star Trek.
Dessverre var seertallene for Star Trek dårlige. Etter kun tre sesonger stoppet NBC Star Trek. Det var en flopp som kostet NBC mer penger enn de tjente. I løpet av de tre sesongene som NBC sendte Star Trek, hadde Paramount Pictures kjøpt Desilu Productions. En av eiendelene i porteføljen til Desilu var selvsagt Star Trek. Men Paramount var ikke interessert i Star Trek i det hele tatt. Den ble sett på som en flopp som NBC hadde stoppet. Paramount bestemte seg raskt for å tilby Gene Roddenberry å kjøpe tilbake eiendomsretten til Star Trek for 150.000 dollar. Gene Roddenberry hadde ikke pengene. Paramount hadde ingen idé om hva de skulle gjøre med serien.
I 1969 begynte Paramount å lisensiere Star Trek til lokale TV-stasjoner i USA, og plutselig ble serien vist hos 150 lokale TV stasjoner. Paramount ble så overveldet av responsen at de bestemte seg for å forsøke å selge serien i utlandet også. Star Trek var nå på lufta i store deler av verden. Ettersom serien ble sett av mange, begynte media å skrive om den og folk begynte å snakke om og dis- kutere den. I 1972 arrangerte en gruppe fans den aller første Star Trek Convention i New York.
Nå begynte Paramount å skjønne at de kanskje hadde en svært verdifull eiendel. De ønsket å ri på bølgen av suksess og bestilte en ny Star Trek TV- serie. Populært på amerikansk TV på den tiden var animerte serier som ble sendt på morgenen. Derfor ble oppfølgeren til den originale serien Star Trek – The Animated Series, som hadde premiere i 1973.
Ettersom Star Wars og Close Encounters of the Third Kind hadde premiere i 1977 og hadde blitt kassasuksesser overalt, bestemte Paramount at neste steg for det som nå var et TV-franchise, var å lage en spillefilm. I 1979 hadde den første Star Trek-filmen premiere over hele verden. Den var en enorm suksess. Etter det har filmer og TV- serier levd parallelle liv. Resten er historie!
Saken er hentet fra KINOMAGASINET 5•2016 SOM DU KAN LESE DIGITALT HER:
RSS