Hollywood Film ser til USA

STILL GOING STRONG: Etter 35 år med film er Geir Mæland fortsatt full av iver og nye ideer. Med prosjektet Films of Norway satser han på ny suksess. Her med flere av fortidens og nåtidens videoformater i hånden. Foto: John Berge, VIDEOMAGASINET ©

STAVANGER: Geir Mæland (58) i Hollywood Film er en av bransjens veteraner. Men selv etter 35 stormfulle år er rogalendingen full av nye vyer. Nå skal han selge norsk film til amerikanerne.

Films of Norway heter prosjektet, som nærmer seg lansering. Arbeidet startet for alvor i 2014 og lansering ventes høst/vinter 2015.

– Jeg har i mange år drevet import av amerikansk film til Norge. Det kunne vært gøy å snu på det og drive med eksport av film, forteller Geir Mæland, om hvordan han kom opp med ideen.

– Markedet har beveget seg fra fysisk til digitalt. Hollywood Film var tidlig ute med å se forandringen. Vi leverte til Altibox allerede for tretten år siden, i 2002. De var veldig «happy» de hadde avtale med oss, da vi var en av de første som begynte å skjønne at VOD kommer, sier Mæland.

Han er en gjenganger på bransjemesser som MIP, MIPcom, Berlin Film Festival og American Film Market.

VETERAN

For tross bakgrunnen fra videobransjen, har Mæland aldri vært konservativ eller ønsket å se seg tilbake. Når han så gjør det, er det kun for mimring og for å dele hyggelige anektoder med leserne av herværende nettsted.

Mæland ser faktisk store likheter med videorevolusjonen på 80-tallet og det som skjer nå.

– SVOD eksploderte mens vi holdt på å lage Films of Norway. Det minner meg om da videobutikkene kom. Alle skulle starte med videobutikk. Nå skjer det med VOD, sier han og småler.

– Mange av dine kolleger har gitt seg i video- og filmbransjen. Hvorfor har du klart å overleve?

– Jeg har nok klart det fordi jeg har hatt en viss grad av forsiktighet, selv i gode tider. Jeg har ikke «mistet hodet» og hatt beina på bakken. Jeg har også tilpasset meg det formatet som til enhver tid gjelder.

Mæland har også investert i annet en film og eier en del eiendom. Selskapet eier 50 % av den gamle hermetikkfabrikk, som var i Banevigsgaten 7 i Stavanger, huset der Hollywood Film / Films of Norway nå holder hus.

BEGYNNELSEN

Det hele startet i 1980, med innkjøp av egne rettigheter til selskapene som ble hetende Hollywood Video og Hollywood Film. På det meste hadde Geir Mæland fem videobutikker.

Han ga seg allerede i 1994 med egne butikker. Deretter fokuserte han kun på import av film, som han startet med i 1985.

– Jeg husker det var 47 norskregistrerte selskaper over i Los Angeles for å kjøpe filmrettigheter. Amerikanerne trodde vi nordmenn var helt gale. Jeg hadde en million kroner å kjøpe for, men det var ingenting igjen av rettigheter. Jeg var overlykkelig da jeg klarte å få tak i fire titler, forteller Geir.

Den eneste som er igjen i bransjen – 30 år etter – av de 47 selskapene, er Geirs selskap og Pål Granlunds Star Media Entertainment.

Endringene de siste par årene har Mæland gjort seg sine tanker om:

– Jeg hadde ikke trodd videobransjen vil «stoppe opp» slik den har gjort. Det var en grunn til at VHS var en suksess og det var mediebildet på 80-tallet med kun NRK for de fleste. Deretter var det en fase der eksplosjonen kom i TV-kanaler og da var plutselig videobransjen bekymret. Så fikk vi overgangen til DVD. Som selskapet har vi tilpasset oss, men dette er den mest utfordrende omstillingen. Heldigvis skjønte vi tidlig at vi måtte over på det digitale.

«IS I MAGEN»

Mæland medgir at han og mange andre aktører nok har hatt et for stort håp om at VOD skulle gi større omsetning enn det har gjort til nå.

Films of Norway-konseptet har han båret på i flere år.

– Et Norsk filminstitutt-seminar i Oslo for tre-fire år siden ga meg sparket bak. Der satt hele videobransjen og en del internasjonale guruer. Det ble veldig klart fremhevet at det fremtidige digitale markedet ville være preget av store aktører som Netflix, Hulu, iTunes. De vil befeste sin posisjon, men så blir det store muligheter for nisjedistributører innen alt fra reise, mat, sport osv. Da tenkte jeg norsk film i utlandet. Lykkes vi med USA og Nord-Amerika, ser vi også et marked i Asia.

– Og dette har du økonomiske muskler til?

– Vi har is magen. Vi skjønte underveis at det ikke var vits i å sette en lanseringsdato. Vi lanserer når vi har nok medlemmer og en viss mengde titler, ca 80 titler. Nå har vi 50 titler. Så skal vi ha to nyheter hver måned etter oppstart, så behovet for ny film blir stort. Men den trenger ikke være «ny». Det kan være en film fra 1992, men som aldri har vært i USA før og klassikere.

– Hva med kvaliteten?

– HD er det det bør være, men noen av de eldre titlene må aksepteres i SD-format. Jeg tror våre medlemmer vil leve med noe dårligere teknisk kvalitet dersom innholdet er spennende.

POTENSIALET

Mæland ser potensialet i 4,5 norskættede amerikanere i USA, som er sugne etter norsk film og kultur.

Interesseorganisasjonen Sons of Norway har 60.000 medlemmer. De ønsker mer norsk film og serier. Men det er 170 millioner mennesker med nett der borte. Alle er potensielle streamingkunder.

– «Give it to us», sier de, forteller gründeren.

RAMMEAVTALE MED NRK

Prisene på datatjenester og streaming har gått ned og nordic noir som sjanger har fått stor oppmerksomhet i USA og England. Timingen kunne ikke være bedre.

– Vi har en rammeavtale med NRK som gir tilgang til mye bra. Filmparkens titler har vi nå også USA & Canada-rettigheter. Jeg holder også på med norske produsenter og forhandler. Alle vil ha ha så stor del av kaken som mulig. Produsentene får innsyn i våre tall, det er helt åpent. Noen har solgt til Netflix og mange er misfornøyde med betalingen. Vi trenger de nye unge, hippe filmene! Det mangler vi. E det noen med norsk innhold som vil distribuere via oss, er vi veldig intersssert i å bli kontaktet. Films of Norway kan være en ekstra kanal for å vise norsk innhold.

– Hvordan løser dere dette teknisk?

– Dette viste seg å bli en større utfordring enn det jeg hadde forutsett. OTT-leveransen – eller IP-TV-tjeneste som er den digitale videobutikken – vil tilbys av mange både i utland og noen nasjonale. Jeg hadde mest lyst til å inngå avtale med en norsk leverandør på denne viktige tjenesten, og er nå veldig entusiastiske i forhold til dette da vi ha funnet en partner som vi er i ferd med å signere avtale med.