Skriften har vært på veggen lenge. Nå burde alarmklokkene virkelig begynne å ringe for alle som bryr seg om varig dokumentasjon av film og TV-serier.
Hva er filmstudioene i ferd med å gjøre? Nyheten om at Fox skal droppe fysiske videoutgivelser av en av verdens mest populære og lengstlevende animasjonsserie, er direkte urovekkende.
Hvis ikke The Simpsons av alle kan selge godt nok fysisk, hvilke serier kan da det?
Fox er forøvrig det første Hollywood-studioet som legger ned sitt norgeskontor. Det skjedde 1. april 2015. Fra før av har Scanbox «faset ut» kontoret, som de krevde vi skulle skrive for halvannet år siden. De la det ned, enkelt og greit, men selskapet er i det minste representert med markedsbudsjetter og innsalg via Star Media Entertainment. Universal Sony, Disney og Warner har fortsatt egne norske kontorer, og det samme har de uavhengige selskapene Nordisk Film og SF Norge.
I Norge har vi de siste årene sett en like trist utvikling som den som nå Fox-saken vitner om i USA.
Stadig flere norske filmer får ikke fysisk videoutgivelser. Eller i beste fall bare enn DVD fremfor BD.
Og hvor kan man finne de digitalt? Det er en jakt og mysterium i seg selv. Ingen forbrukere har oversikten og det har ikke bransjen selv heller.
Vi gråter ikke over at skomakerne i stor grad er borte, så hva har det å si at videobutikkene snart er utryddet, kan man si? Verden går videre og norske forbrukere leder an i bruken av digital filmvisning, slik vi også ledet an i å være verdensmestre i å kjøpe DVD-er.
Men en forbruker vil i stor grad ha – og bør få – valgfrihet. Dagens foreldede distribusjonssystem er selvsagt for lengst spilt fallitt. Når norske filmkommentorer i riksmediene skriver om dårlige besøkstall på norske filmer, er det kun kinodistribusjonen de fokuserer på. Det er til å grine av hvor lite fremtidsrettet disse rikssynserne er. Det samme med selve «bransjen». De blånekter for noen som helst endring.
For meg er det en selvfølge at enhver norsk filmlansering burde hatt en klar VOD-plan. At filmene slippes på leie-VOD hos Get, Altibox, Viaplay og Canal Digital noen måneder etterpå holder ikke. En film burde vært på VOD straks den er ferdig på kino, alt avhengig av hvor lenge den vises på kinoene.
For noen dager siden sa en ledende bransjeperson til meg at det må skje en endring i hvordan film og serier distribueres. Vedkommendes kommende storfilmer er allerede ute på Popcorn Time og ditto streamingtjenester. «Det er fortvilende. Det er klart ting må lanseres raskere digitalt og fysisk», sa personen.
Nå er det selvforsterkende dominoeffekter ute og går. Med dårligere distribusjon og færre produkter blir forbrukerne tvunget til digitale løsninger. Ofte ikke lovlige heller.
Jeg mener ikke å være gammelmodig, men jeg liker altså valgfrihet. Og selv om også jeg er blitt en flittig bruker av både TVOD og SVOD, ønsker jeg å kunne velge.
Jeg liker det solide med en fysisk disc, med stabilt, godt bilde og bedre omgivelseslyd enn strømmetjenestene klarer å gi meg.
Det er det mange med meg som fortsatt gjør. Videomarkedet for BD og DVD faller videre, det er klart, men det behøver ikke falle. Det er ingenting som ikke tilsier at om fem til ti år så er det fysisk video som blir «den nye vinylen». Det kan være et stabilt marked som omsetter for noen hundrede millioner kroner per år. Et fysisk produkt er og blir mer håndfast enn all verdens skytjenester.
Vi har da ikke sluttet å produsere bøker, selv om både e-bøker og ikke minst Internettsider har tatt over i stor grad for mye tekstformidling.
Dessverre frykter jeg at stadig flere filmer og TV-serier også i Norden ikke vil få fysisk utgivelse. Vi som bryr oss om å samle må i stadig større grad basere oss på import fra fortsatt store videomarkeder som Tyskland, Storbritannia og Japan, og til en viss grad USA.
RSS