Intervju med skuespillerveteran Sam Elliott

Sam Elliott spiller rollen som sjarmøren Bill i dramaet I'll See You In My Dreams . Foto: Universal Pictures.

I anledning premieren på en av hans nyeste filmer, I’ll See You In My Dreams, var vi i VIDEOMAGASINET så heldige at vi fikk et eksklusivt telefonintervju med selveste Sam Elliott.

I denne filmen spiller han en ekte gentleman som sjarmerer en gammel dames hjerte.

Vi benyttet anledningen til å stille denne verdenskjente herren med bart noen spørsmål om filmen og hva denne bransjen betyr for ham.

– God morgen mister Sam Elliott, hvordan har du det?

– Takk ,bare bra sir. Du også håper jeg?

– Hvordan ble du involvert i filmen I’ll See You In My Dreams i utgangspunktet?

– Det hadde seg vel sånn at det bare kom min vei, gjennom min agent. Jeg tror Brett Haley, manusforfatteren, hadde meg i tankene mens de skrev manuset til filmen. Det virket slik når vi hadde vær første prat om dette prosjektet. Når jeg fikk lese skriptet var det aldri noen tvil om at jeg ville gjøre dette. Jeg stilte heller spørsmåltegn ved den 34 år gamle regissøren og manusforfatteren som aldri før hadde regissert en helaftens spillefilm. Før dette hadde han kun gjort noen mindre filmer, og jeg hadde ingen kjennskap til ham. Han var den ukjente handelsvaren, men når jeg først kom i snakk med ham var det aldri noe mer tvil om jeg ville jobbe med ham eller ikke. Jeg tror det bare var hell og lykke som sendte dette prosjektet min vei!

– Jeg er en stor Elliott-fan og jeg likte også I’ll See You In My Dreams veldig godt. Hvordan vil du beskrive din karakter, og hvordan var denne rollen annerledes enn dine tidligere roller?

– Vel, dette var en mulighet jeg hadde til å få spille en direkte mannlig karakter på mange år, og selv om det var en birolle, var det helt klar en ledende mannsrolle. De karakterene jeg har spilt de senere årene har vært mer generiske i motsetning til denne. Jeg tror at denne mannen på flere måter var, det er litt vanskelig å forklare, mer som en gåte, siden man ikke visste hvor han egentlig kom fra, eller hvordan tilværelsen hans var fra før. Det hele var ganske grått. Det som spilte noe rolle var at han kom inn i Blythes liv, hennes karakters liv, og fylte et tomrom i hennes liv. Jeg synes at forholdet mellom de to karakterene var veldig ekte, det var et stort stykke liv. Ellers hva det betydde for den eldre garde, for å si det på en annen måte. Faktumet at de fortsatt hadde et fysisk forhold, og at de hadde en trang til å være forelsket, gjorde at de fortsatt kunne elske selve livet. Jeg tror den eldre garde får en ganske kort prosess sammen i den verden vi lever nå til dags. Karakteren snakket til meg på en måte, og jeg synes han var en ekte gentleman. Det er godt å få en sjanse til å få spille gentleman på film, og spesielt når karakteren er omsorgsfull for denne dama som han var betatt av, og full av humor. Det var mye rundt denne personen som jeg likte veldig godt.

– Du spiller sammen med den legendariske Blythe Danner. Hvordan var det for deg?

– Det er veldig rart at to personer som har vært i denne bransjen i over femti år aldri har krysset sine veier, og brått en dag skjer dette. Du sa legendarisk, og jeg er helt enig med deg. Jeg har vært en Blythe Danner-fan så langt jeg kan huske. Det å få sjansen til å jobbe med henne, det er som å få levert en gavepakke, på mange måter. Blythe kommer fra den store scenen, men hennes teater-bakgrunn, og er en seriøs skuespillerinne. Det er alltid et privilegium å få jobbe med mennesker som er så gode i gamet. Jeg tror at det å få jobbe med en skuespiller, atlet eller en motstander, jo bedre de er, jo mer engasjert blir man i sitt yrke. Vi hadde mye moro sammen, og det at vi ikke kjente hverandre, men kjente til hverandre, bare var med på å bidra til at vi fikk et så godt forhold på skjermen. Vi utviklet vårt personlige forhold som medspillere gjorde i selve filmen. Vi startet første dagen med elskovsscenen i bilen, det er alltid en litt merkelig opplevelse. Ikke det at det faktisk var en kjærlighetsscene i utgangspunktet, men det første kysset i bilen. Det var en litt flau opplevelse, som det bør være, spesielt for henne. Jeg trivdes veldig gods sammen med Blythe. Det gjorde jeg også med alle de andre kvinnene i denne filmen, jeg kjente ingen av de fra før heller, bare sett de spille i filmer tidligere. Så blir man kastet inn i dette alle sammen, og det blir en skikkelig god opplevelse for alle til slutt.

– Hvordan ble du betatt av denne rollen, etter å ha lest manuskriptet?

– Jeg er ikke helt sikker, men det hadde nok igjen med regissøren Brett Haley å gjøre vil jeg tro. Han fanget opp et stort kapittel i livet og han snakket direkte til meg på en måte. Det er en menneskelig historie, en meget menneskelig historie. Jeg synes det er en håpefull fortelling, den har med liv og død å gjøre, og det å miste en spesiell person i livet. Dette er ting vi alle vil få oppleve en gang i løpet av vårt lange liv. Jeg synes måten han behandlet disse sakene eller temaene på, bare var noe jeg ønsket å være en del av. Dette var en ærlig og god måte å se de siste dagene av vårt liv på. Det er så mye negativt å se på kinoer verden over i dag, og at dette var en gylden mulighet for meg å motbevise dette på. Det var aldri noen som helst tvil om at jeg ville gjøre denne rollen så fort jeg fikk lese dette flotte manuskriptet.

– Du gjorde det meget bra på The Sundance Film Festival i fjor, med filmer som Grandma og Digging for Fire, i tillegg til I’ll See You In My Dreams. Jeg har hørt utsagn som The SAMdance Film Festival, hva var din reaksjon på dette?

– Vel, dette var bare en søt liten frase, som jeg ikke tok altfor seriøst. Jeg prøver å ikke ta noe seriøst i dette gamet for å være ærlig med deg. Igjen, det faktum at disse filmene bare ble servert til meg, spesielt Grandma-filmen og det å få jobbe med Paul Weitz, var en gyllen mulighet. Jeg har tidligere jobbet med hans bror, Chris, for flere år siden. Jeg ser på det som lykke og fremme at jeg fikk disse mulighetene til å spille disse rollene. Det er et ekte stykke liv, som denne karakteren som fikk sitt hjerte knust av en kvinne, og aldri kom over henne. Ekteheten i den karakteren og det at han var en kompleks skikkelse. Spesielt var det også at det kun var 11 sider med materiale å jobbe med, og at mye skulle presses inn på disse sidene.

– Du har spilt i mange forskjellige sjangere, har du noen favoritt blant dem?

– Vel, jeg vil nok alltid føle mest tilhørighet til western sjangeren. Jeg har absolutt størst fotfeste i de gamle westernomgivelsene, og har hovedvekten i karrieren min i den verdenen. Jeg har spilt mange flere filmer i denne kategorien, enn i mer ny-moderne filmer, enten det er helaftens spillefilmer eller TV-filmer. Det har nok litt med hvor jeg kommer fra, de western filmene har alltid appellert til meg, liker enkeltheten i dem.

– Mange nordmenn liker også westernfilmer, spesielt var Tombstone veldig populær i Norge.

– Ja, det var et mesterlig stykke film, jeg mener nesten at den er en av de beste westernfilmene i nyere tid. Det er veldig sjeldent at en god western dukker opp i dag, og det er ganske vanskelig å lage en god westernfilm i utgangspunktet. Denne sjangeren har nesten dødd ut, siden de dyktige menneskene også tynnes ut i rekkene etter hvert som tiden går.

– Ønsket du å bli skuespiller som barn?

– Jeg ønsket å bli skuespiller når jeg var veldig ung, husker ikke helt i hvilken alder, men vil nok gjette at jeg var omtrent ni år. Jeg vokste opp i Sacramento, California, og var ofte på lørdagsmatineene, og da ble jeg spesielt glad når det var en god westernfilm på lerretet. I oppveksten ønsket jeg å bli skuespiller, det var noe med å besøke kinoen og den mørke atmosfæren i rommet på en lørdagskveld. Uansett hva som ble vist på skjermen, det gav meg mer og mer et ønske om å prøve meg som skuespiller. Jeg hadde et temmelig tunnelsyn på dette, etter hvert som tiden gikk gjennom min skoletid. Jeg var alltid involvert i skoleteater, sanggrupper og kor. Jeg ble veldig engasjert av min mor rundt dette, men min far trodde jeg var gal som ønsket en karriere innen skuespill. Uansett fortsatte jeg innen denne bransjen, og har aldri angret på at jeg fikk denne muligheten siden.

– I dag blir det brukt mye dataanimasjon i filmindustrien, og jeg antar at du har noe erfaring rundt dette som skuespiller i Hulken fra 2003. Hvilke tanker har du rundt dette?

– Vel, jeg tror nok ikke det er rom for dette i en god western for å være ærlig med deg. Når det er sagt, jeg vet de benyttet slik teknologi i The Revenant, og det fungerte perfekt i den filmen. Som i alle bransjer tror jeg det er snakk om nivåer. Jeg er i utgangspunktet ikke interessert å spille en rolle foran en green-screen, men det vil være situasjoner som tilsier at man må gjøre det. Jeg tror nok det som får meg tvilende til CGI og animasjoner er at når man ser ned på det, tar det virkeligheten i fra deg, siden man vet at det ikke er ekte. Man blir også noen ganger sittende å klø seg i hodet og undres om dette er ekte eller ikke. Det blir feil å si at dette ikke er fremtiden i filmindustrien, for det er det tydeligvis, de menneskene er artister på et helt nytt plan siden de får dette til. Jeg tror at når denne teknologien tar deg ut av filmen, eller tar meg ut av filmen, ønsker jeg heller å se en film uten dette. Du vet, en stor historie krever sin store karakter, det er et som driver meg. Heller det enn å se spektakulære visuelle effekter som du vet er produsert på en datamaskin. Som jeg sa tidligere, dette tar meg på en måte ut av selve filmen.

– Du gav også stemme til karakteren Butch i The Good Dinosaur. Hvordan var den opplevelsen?

– Det var en utrolig opplevelse, og jeg tror at hovedårsaken til det var regissøren selv, Peter Sohn. Det prosjektet ble påbegynt for en god stund siden, men jeg tror de fikk en litt skjev start, og falt ikke på plass igjen før Peter kom på banen som regissør. Det var en ære å få jobbe med dette selv om jeg kun var med på en økt på rundt tre timer. Peter var så presis og så klar på ting, han visste eksakt hva jeg skulle gjøre for prosjektet, og det gikk som en drøm. Jeg er en person som stoler på regissøren og liker å gi ham det han ønsker, og synes derfor at regissøren er skipets kaptein. Det betyr ikke at jeg kan ha egne meninger om ting, men regissøren er plassert ved roret. Å jobbe for Pixar og Disney var en ære, og det var første gangen jeg hadde gjort noe slikt. Det var en sann glede.

– To av mine favoritt-filmer med Sam Elliott er fra 80-tallet, nemlig Road House og The Mask. Hva betyr de for deg?

– Det var hyggelig å høre, og jeg er veldig enig med deg. Det var en stor lykke at disse filmene kom min vei, det var en stor opplevelse når jeg ble spurt av Cher og Peter Bogdanovich, som regisserte The Mask. Dette var ganske tidlig i min karriere, og det var en fantastisk opplevelse. Road House på en annen side også veldig spesiell for meg. En av grunnene til det er at jeg fikk æren av å kjenne og komme nærmere innpå Patrick Swayze. Han var et flott menneske, en flott skuespiller og en ekte gentleman.

– Jeg synes også Eric Stoltz gjorde en formidabel jobb i The Mask.

– Ja, herregud. Eric jobbet steinhardt i den filmen, som han sikkert gjorde i andre filmer også. Han brukte den masken hele tiden, og spiste all maten gjennom et sugerør. Han raste ned i vekt med klaget aldri av den grunn. Han var en ekte rollefigur og spilte Rocky Dennis med prakt. Meget imponerende.

– Er du i Los Angeles akkurat nå?

– Ja, det er jeg. Jeg bor i Malibu. Jeg beklager at disse intervjuene aldri blir lange nok. Det blir tøffere og tøffere å bo her nede, det er betydelig antall nye mennesker som bosetter seg her. Men det er her nede det skjer i denne bransjen. Jeg jobber mye og er svært opptatt om dagen, siden jeg er engasjert i en ny serie for Netflix. Jeg er en travel mann, men føler meg veldig heldig som får lov til å være det.

– Tusen takk for en flott samtale Mr. Elliott, det var en ære å snakke med deg!

– Tusen takk, det samme til deg. Jeg setter stor pris på at du tok deg tid til dette. Ha en flott dag, og forhåpentligvis snakkes vi igjen!

I’ll See You In My Dreams gis kun ut på DVD i Norden, og er tilgjengelig fra 14.03.2016. Ansvarlig distributør er Universal Sony Pictures Home Entertainment Nordic AB.