Tre ganger har Juliette Binoche (49) sagt nei da Steven Spielberg ville ha henne med i sine filmer, men norske Erik Poppe fikk sporenstreks ja.
– Jeg kjente ikke til Erik tidligere og hadde ikke sett noen av filmene hans, sier Juliette Binoche.
Hun spiller hovedrollen i Erik Poppes film Tusen ganger god natt.
Filmen hadde norgespremiere 18. oktober 2013 og er siden sett av over 100.000 på norske kinoer.
Den ble utgitt på BD, DVD og VOD 5. mars. Les mer om utgivelsen her.
Vi møtte Juliette Binoche – som fylte 50 år 9. mars 2014 – da hun besøkte Norge i anledning premieren.
– Du kan velge og vrake i prosjekter. Hvorfor valgte du å lage en liten uavhengig norsk film?
– Jeg velger vanligvis små, uavhengige prosjekter. Det var ikke en stor forandring for meg. Temaet interesserer meg veldig. Jeg synes det er sterkt og personlig. Og Erik har vært krigsfotograf. Jeg ville jobbe med noen som hadde den erfaringen. Min søster er fotograf og jeg selv liker å ta bilder. Men å være krigsfotograf er veldig spesielt. Du risikerer livet ditt der ingen vil dra. Du må være veldig modig for å dra dit. Det var mer den emosjonelle kompleksiteten som interesserte meg, enn det å være fotograf. Dessuten spilte jeg fotograf i The Unbearable Lightness of Being.
Binoche mener det rollefiguren Rebecca gjennomgår er et universelt dilemma.
– Når du har en lidenskap i livet og vet hva du vil med livet ditt, så blir det større enn deg selv. Men du vil også ha en familie, og et familieliv. Når du har en lidenskap og en familie er det alltid en drakamp. Du må finne balansen mellom de to områdene i livet. Men jeg vil ikke sette det ene opp mot det andre. Jeg føler at jeg er her på jorden for å delta i verden og gjøre noe spesielt. Jeg var heldig nok til å innse tidlig hva jeg ville gjøre.
– Men ikke så risikabelt som å være krigsfotograf?
– Det er sant, men jeg døde nesten under en filminnspilling. Jeg druknet nesten da vi spilte inn The Lovers on the Bridge i perioden 1989-1991. Jeg hadde vekter rundt meg og fem minutter under vannet. Jeg fikk ikke oksygen i tide. Sikkerheten fungerte ikke.
– Hvordan vil du sammenligne Erik Poppe med andre regissører?
– Alle er så spesfikke og forskjellige. Erik kan være litt rigid, jeg tror det skyldes frykt. men han er full av hjerte og lidenskap. Han er som et barn med sitt engasjement. Han liker å kontrollere ting, og så vil han ikke kontrollere. Denne filmen var så meningsfull for hans liv.
– Du har vært ønsket av Steven Spielberg, men har alltid sagt nei?
– Ja. Jeg sa nei til Steven Spielberg tre ganger. Schindler’s List, Jurassic Park og Indiana Jones: The Last Crusade.
– Hvem sier nei til Steven Spielberg?
– Jeg gjorde andre filmer. Jeg gjorde The Lovers on The Bridge da det var snakk om Indiana Jones. Da Jurassic Park kom opp gjorde jeg allerede Three Colors: Blue for Krzysztof Kieślowski. Og da Schindler’s liste var aktuell, var jeg gravid.
– Jo mer en filmrolle kler meg naken, jo mer interesserer den meg. Jeg vil ikke distansere meg fra mitt uttrykk og folk. Jeg vil at det skal være så nært som overhodet mulig. Og for å få til det, handler det om å føle seg sårbar og tillate menneskeligheten å komme frem, sier den tankefulle stjernen.
«SELVBIOGRAFISK»
Erik Poppe (53) sier at rollen som Rebecca i stor grad er basert på hans eget liv og erfaringer som nettopp krigsfotograf, og hans egen familie.
Poppe, som fra før av har laget prisbelønte filmer som DeUsynlige og Hawaii, Oslo, ble kjent med den franske stjernen via felles bekjente.
At Binoche, som kan velge og vrake i filmoppdrag, valgte en norsk lavbudsjettfilm er ikke det minste rart, sier han.
– Hun er avhengig av å gjøre slike filmer, inne i mellom. Hun likte historien og så filmene mine, og da var vi i gang.
Det er verdt å nevne at Binoche nettopp er ferdig med en ny versjon av Godzilla, samt har spilt inn dramaet Sils Maria med Kristen Stewart og Words and Pictures med Clive Owen.
Erik Poppe legger ikke skjul på at filmen i stor grad er selvbiografisk, ja, nesten privat. Poppe var selv krigsfotograf i mange år på 80-tallet og reiser fortsatt til konfliktfylte områder på fotooppdrag, f.eks. for Flyktningehjelpen.
– Hvordan takler familien din å bli utlevert via filmen?
– Det er en grenseoppgang – om de føler jeg går for langt. Men jeg har hatt en åpen prosess og latt flere få lese i familien. Jeg ville beskytte familien. Kona mi står veldig bak prosjektet.
Redaktør John Berge (t.v.) og Juliette Binoche. Foto: Juliette Binoches assistent.
RSS