James Wan elsker å skremme folk

PÅ BD OG DVD: The Conjuring.

James Wan (36) elsket skrekkfilmer da han vokste opp. Jaws og Poltergeist er blant favorittene.

Wan slo for alvor gjennom med den skrekkelige Saw (2004), som siden førte til en flom av oppfølgerne, og har også fått suksess med de to Insidious-filmene og kommer neste år med Fast & Furious 7.

Hans nyeste skrekkfest er mer «old school», og noe mer jordnær. Det er nemlig basert på det som angivelig er virkelige hendelser som «spøkelsesjegerne» Ed og Lorraine Warren skal ha opplevd.

Vi sier «angivelig» og «skal» med vilje.

Etter å ha sett filmen, og lest en del om Warren-paret, synes jeg det slett ikke virker troverdig.

Men så er undertegnede skeptiker.

I et junketintervju forteller australsk-malaysiske Wan at han var veldig ung da han så Poltergeist for første gang.

Den gjorde et uutslettelig inntrykk. Det samme gjorde en annen Spielberg-film, Jaws.

– Nå, som filmskaper, får disse filmene meg til å innse styrken til en film. Og jeg elsker det. Jeg elsker ideen om å begeistre folk, få de til å le, og få de til å hoppe av frykt. Jeg føler at skrekkfilmsjangeren virkelig gjør det mulig å treffe publikums hjerte og følelser, sier Wan.

Han har lenge vært fascinert av historien om de paranormale etterforskerne Ed og Lorraine Warren og syntes deres liv kunne bli en bra filmhistorie.

Ed Warren døde i 2006, 79 år gammel, men Lorraine Warren er fortsatt i live i en alder av 86 år.

– Det var en «trip» å møte henne, forteller James Wan.

– Hun er en fascinerende karakter, men når du møter henne er det bare virkelig «kult». Det første du legger merke til er hvor søt hun er. Hun er den søteste kvinne du kan tenke deg. Lorraine var alt jeg ventet og mer, siden jeg ikke ventet at hun var så varm og omtenksom. Det var virkelig godt å se det, og å høre alle historiene om hvordan hun pleide å dra ut for å hjelpe folk.

– Hva var det mest spennende å formidle ved historien deres?

– Jeg spurte manusforfatterne, og de fortalte meg at de haddde gått til Lorraine og spurt henne hvilken historie som skremte henne mest. Og det var denne, så det ble The Conjuring. Mange av historiene hennes er skumle, men denne hadde en personlig, emosjonell grunn for det. Jeg tror det var fordi hun hjalp en familie som hadde døtre på samme alder som det hennes egen var den gang

Wan sier at dette er første gang han tar for seg virkelige personer, fremfor fiktive.

– Det er ikke bare Warren. Det handler også om Perron-familien. Jeg ville holde meg til essensen av hvem de var og hva de måtte gjennomgå.

Wan bruker minst mulig datagenererte effekter.

– Jeg tror det er mer skummelt at det er fysiske effekter, som filmes av et kamera. Det forsøker jeg å gjøre i alle mine filmer.

Les mer om utgivelsen her.