Kino er blant kulturtilbudene med lavest gjennomsnittsalder, men en økende andel godt voksne finner også veien dit. Ungdom går like mye på kino nå som for 25 år siden.
Det viser en studie i regi av Statistisk sentralbyrå.
«Økningen i gjennomsnittsalderen kan delvis ha sammenheng med at de eldre er blitt mer aktive kulturbrukere», skriver seniorrådgiver Odd Vaage.
Gjennomsnittsalderen for de som har brukt ulike kulturtilbud har økt mer enn gjennomsnittsalderen i befolkningen, og det er publikummet på kunstutstilling og opera som er eldst. Mens gjennomsnittsalderen i befolkningen har økt med omtrent to år fra 1991 til 2012, har gjennomsnittsalderen blant kulturbrukerne økt med i underkant av fire år, fra 36,2 år i 1991 til 39,9 år i 2012.
Grafen (se over) viser også at andelen blant barn og unge som har vært på kino i både 1991, 1997, 2004 og 2012, har vært rundt 90 prosent. Kinobesøket er altså stabilt blant denne gruppen.
Kurven synker med økende alder.
Denne kurven var brattere i 1991 og 1997 enn i 2004 og i 2012. Dette viser at voksne og eldre i noe større grad har gått på kino de senere årene enn tidligere.
Et interessant trekk ved de eldres kinobesøk er at andelen som har vært på kino er har vært spesielt høy de årene det er blitt vist en norsk film med stor generell appell, for eksempel Heftig og begeistret om Berlevåg mannskor i 2001, Max Manus i 2009 og Kon Tiki i 2013, heter det videre i rapporten.
Dette gir en klar indikasjon om at enkeltfilmer kan lokke så mange personer i enkelte grupper på kino at det gjør tydelig utslag i statistikken, skriver Vaage.
For egen regning kan vi vel føye til at mange i bransjen i år håper og tror at Kongens nei skal bli en ny slik type film.
Tallene er hentet fra Kulturvaner 1991-2015. De siste tallene er fra 2012. SSB foretar i år en ny kulturundersøkelse. Den blir presentert våren 2017.
RSS