
HAUGESUND: Norsk filminstitutt (NFI) inviterte til bransjeseminar om de nye tilskuddsordningene for filmformidling. Kinobransjen likte i stor grad det de fikk høre.
1. oktober presenteres den nye forskriften fra NFI. I mellomtiden har det som kjent vært høringsrunde.
Julie Ova fra NFI sa under seminaret tirsdag 23. august under Den norske filmfestivalen at NFI har forholdt seg til innspillene som har kommet.
Kinobransjen sendte inn (stort sett) likelydene høringsinnspill i hopetall, i alt 86 stykker.
Der ble det understreket at man ønsker å sikre en levedyktig bransje med en desentralisert kinostrukturdriftsmidler til Film & Kino fra de ca. 25 millioner som innbetales fra kinoene i avgifter hvert år, fleksibilitet i tilskuddene og ingen plattformnøytralitet før de virksomheter som står for digital distribusjon til hjemmemarkedet (VoD) bidrar med avgiftsinntekter.
Etter å ha overvært seminaret sier Arild Kalkvik, styreleder i Film & Kino og direktør for Trondheim Kino, seg godt fornøyd med signalene så langt fra NFI.
Under seansen ble det en liten diskusjon rundt punktet «Lokale film- og kinotiltak», hvor kinoene ønsker seg å fortsatt kunne søke på arrangementer «litt etter litt», mens NFI ønsker seg en rammesøknad for disse tiltakene.
– Vi vet at mange ønsker seg løpende arrangementer, men vi vil ha større fokus på langsiktig planlegging, som styrker kinoens posisjon hos publikum lokalt, hvor man kan finne nye målgrupper, eller styrke de man har. Jeg vet saken er en het potet og motsatt retning av det søker etterspør. Men vi trenger ikke vite filmtittel og hvilken gjest i forkant. En kino kan planlegge for f.eks. fire arrangement av en slik type og ta de når det passer seg, sa Ova.
Kalkvik på sin side sa at kinoene må få jobbe som før, hvor de fortløpende oppdager filmer de kan lage arrangement for, og dermed bør få søke om enkeltstående filmarrangement.
Ova sa seg uenig i at dette lengre var nødvendig, og at man heller kan utsette bruken av midlene om man har søkt for flere arrangement enn det blir noe av.
Tiltaket er basert på forutsetningen om en desentralisert kinostruktur og at kinoens rolle som kulturformidler styrkes. Den er også basert på tidligere ordninger i regi av Film & Kino.
I etterkant sier Arild Kalkvik til KINOMAGASINET at forslagene han har sett så langt innebærer at alle ordninger Film & Kino har hatt opprettholdes.
– De fleste behovene vi har er dekket inn, under de ulike kategoriene. Vi er ikke så glad i rigide ordninger, men har respekt for at de som forvalter statlige penger må forholde seg til regelverket.
– Det virker som om Film & Kino har fått mange av ønskene innfridd og hatt sitt å si i prosessen?
– Vi skulle gjerne sett at det var mer definerte midler til Film & Kino. Nå er det generelt formet og hvem som helst kan søke om hva som helst. Mer sikre midler ville bidratt til å sikre at kompetansen som er der, forblir der. De fleste småkinoene avhengige av en ressurs som f.eks Rolv Gjestland innen kinoteknikk. Det viktigste er at småkinoene kan få kompetansen gratis, gjennom en desentralisert kinostruktur.
– Alt i alt – hva føler du nå?
– Jeg synes NFI har gjort en god jobb på mange områder. Forskrifter blir sjelden sexy, men de har fått med det de skulle ha med.
Det var flere punkt av stor interesse for bransjen. Eksempelvis «Tilskudd til kinodistribusjon og underskuddsgaranti». Her sa NFI at distributørforeningen ikke får være medlemmer, da dette blir som om bukken passe havresekken. I forslaget fra NFI ble det skissert et utvalg på tre personer, som fra 2017 skal sitte i tre år. Disse skal nomineres av bransjeorganisasjonene.
Tilskudd til videodistribusjon gjelder også markedsføring. Her understreket NFI at de ikke skal åpne opp for områder som ikke er med å betale avgift. Julie Ova beskrev det som om «videomarkedet er i ferd med å forsvinne …» Hun ba om ærlige og gode tilbakmeldinger på om hvorvidt strømming er en forlengelse av et videobegrep – eller er video kun å forstå som fysiske enheter? Det betyr ikke at NFI skal snikinnføre plattformnøytralitet, men at de vil ta på alvor problemstillingene hos videobransjen.
Tilskudd til profilering. Posten for tidskrifter og andre utgivelser er flyttet dit. Ova sa det skal handle om å styrke omdømmet til den norske filmen og til den internasjonale kvalitetsfilmen, med høy kunstnerisk og kulturell verdi. Tiltaket er ikke ment for kinosjefkjeder eller kjedeaktører med profileringstiltak, som ekskluderer andre selv om de foregår i store deler av landet. Det være kampanjer som har et nasjonalt omfang.
I etterkant av møtet sa Julie Ova til KINOMAGASINET at NFI fikk sagt det de skulle. Hun var også fornøyd med et veldig godt oppmøte, med god deltakelse fra bransjen.
– Vi ville ha innspill, så dette var vellykket, sa hun.
– Det virker på utkastene til forskrift at hvem som helst kan søke?
– Det er ingen begrensinger på hvilke organisasjoner som kan søke, bortsett fra Cinematek og filmklubber, er dette ikke forbehold enkeltaktører. Når det er sagt legger vi vekt på «trackrecord», i mangel av andre begrep.


RSS