NETTKINO
«Fikk du ikke sett Joachim Triers Louder Than Bombs fordi du manglet barnevakt? Fordi du ikke fikk med deg en venn på kino? Fordi du var på hytta eller måtte jobbe? Tiden er kommet for å gi de gode filmene lengre levetid. I disse dager starter arbeidet med å etablere en virtuell kinosal – en nettkino – der publikum får sett de beste filmene mens de fortsatt er høyaktuelle.»
Slik presenterer Kulturmeglerne og Film & Kino konseptet Nettkino, med tittelen: «Kinoene tar ansvar: De gode filmene får et lengre liv med nettkino».
Pilotprosjektet, som ledes av Kulturmeglerne, er et samarbeid mellom bransjeorganisasjonen Film&Kino, representanter fra ulike kinokjeder og filmdistributører. Det er en styringsgruppe som skal videreutvikle konseptet og ta stilling til hvilke filmer og kinoer som skal delta i piloten.
Den består av adm. dir. Jannicke Haugen fra Nordisk Film Kino Oslo, adm. dir. Guttorm Petterson fra Film&Kino, salgs- og markedsdir. Jon Einar Sivertsen fra SF Kino, kinosjef Espen Jørgensen fra Hamar kino og styreleder i kinokjeden Kinoalliansen og adm. dir. Elisabeth Halvorsen fra Bergen kino.
Fra distributørene deltar adm. leder Unnur Sande fra Arthaus og avdelingsleder Åge Hoffart fra SF Norge. Elisabeth O. Sjaastad fra Kulturmeglerne er prosjektleder og daglig leder Svanhild Sørensen representerer Kulturmeglerne.
Kilde: Pressemelding fra Kulturmeglerne.
14 år etter at den første strømmetjenesten ble lansert i Norden ønsker toneangivende norske kinoer å tilby «de gode filmene» i en såkalt nettkino.
Initiativet ble presentert av Kulturmeglerne på første filmtreff i Filmens hus i Oslo i januar 2016, og har lenge vært en godt kjent hemmelighet i bransjen.
Nå går Kulturmeglerne, i samarbeid Film & Kino, ut med informasjon til offentligheten om hva dette er.
Pilotprosjekt
Nettkino beskrives som et toårig pilotprosjekt, som etter planen skal starte opp høsten 2016.
Konseptet er utviklet av Kulturmeglerne AS, som også skal drifte tjenesten. Filmene skal vises via kinoenes egne nettsider, og kun der, heter det, uten at det gis mer detaljer om hvordan dette skal foregå i praksis. Men etter det vi kan tyde er det snakk om digital leiefilm – VOD på fagspråket.
– Vi ønsker at alle skal få mulighet til å se de aktuelle kvalitetsfilmene, og derfor lanserer vi en eksklusiv virtuell kino – en «nettkino» – som kinoene selv leverer. For oss er det både logisk og naturlig at publikum henvender seg til kinoen for å finne den mest aktuelle og ferske filmen, sier Elisabeth O. Sjaastad, prosjektleder fra Kulturmeglerne.
Tungvektere
Blant de som skal være med på å utvikle det hele finner vi tunge navn i bransjen: markedsleder Nordisk Film Kino, samt nr. to i markedet, SF Kino. Også delvis kommunalt- og SF Kino-eide Bergen Kino er med og det samme er Kinoalliansens leder, Espen Jørgensen fra kommunale Hamar Kino.
I en pressemelding forteller initiativtakerne at poenget med konseptet er at folk skal få med seg de nye kinofilmene, selv om de ikke vises på kino.
Kinoene skal altså bevege seg inn på et visningsvindu de til nå ikke har ønsket å befatte seg med, nemlig hva som skjer med en film etter at den vises på kino. Men ikke helt: for det er nemlig «hullet» der filmene forsvinner fra kinoene og ikke vises noen annet sted, verken fysisk eller digitalt, som kinoene ønsker å «tette». Og da med fokus på norske og utenlandske kvalitetsfilmer.
«Svarte hull» og Netflix
– For mange kritikerroste filmer betyr et beskjedent besøkstall den første uken at filmen blir tatt av plakaten. Dermed oppstår det et «svart hull» der publikum ikke kan få sett filmen noe sted før den kommer på strømmetjenester eller DVD flere måneder senere. Dette er en medvirkende årsak til at piratsidene på nett er blitt så altfor populære, sier Guttorm Petterson, direktør i bransjeorganisasjonen Film&Kino, i presseinformasjonen.
Etter at Netflix ble lansert i Norge 17. oktober 2012 har strømmetjenestene overtatt mye av nordmenns film- og seriekonsum. Det fysiske videomarkedet har stupt og er nå ca. 20 prosent av hva det var i velmaktsdagene. Samtidig har kinoene holdt stand med jevnt stabilt årlig besøkstall, som de alltid har gjort historisk sett, som det foretrukne visningsvinduet. Mye fordi kinoene har en eksklusiv førstevisningsrett, en rett som dog aktører som Netflix har ønsket å utfordre.
«Ingen erstatning for kino»
Videre om Nettkino-prosjektet:
«Pilotprosjektet Nettkino representerer derfor en løsning som kommer filmskaperne, kinoene og publikum til gode. Målet er at Nettkino skal være et supplement til kinoen og på ingen måte en erstatning.»
Petterson sier utfordringen for kinoen er å få folk til å sette av tid til filmbesøk i en travel hverdag, selv om undersøkelser viser at folk ønsker å se film på kino.
«Det er filmene i mellomsjiktet – ofte de prisvinnende og samfunnsaktuelle filmene – som strever med å oppnå de besøkstallene de fortjener», hevder initiativtakerne bak Nettkino-konseptet.
– Vi tror at det store publikummet for kvalitetsfilmer slett ikke er forsvinnende, men at en stor del av filmelskerne har flyttet over til nettbaserte tjenester. Derfor ønsker kinoene nå å utvide sitt tilbud til folk som vil se fersk kvalitetsfilm hjemme. Film er best på kino, men Nettkino vil bli et knakende godt alternativ nummer to, mener Petterson.
Eksemplet Hevn
– Det trengs nye grep og en vilje til endring slik at de såkalte mellomfilmene blir bedre tilgjengelig for et større publikum og over lengre tid, mener Svanhild Sørensen, daglig leder i Kulturmeglerne, og viser til den norske filmen Hevn som hadde premiere 6. november 2015 som et godt eksempel: Filmen ble sett av 13.500 publikummere på kino før jul 2015. Seks uker etter premieren ble den lansert som leiefilm hos Altibox, Get og Canal Digital, og den ble leid 7.000 ganger på to uker hos disse leverandørene. Hevn fikk altså over 50 % av oppnådd kinobesøk på en tredjedel av tiden, og dette skjedde selv om filmen bare ble tilbudt til kunder hos bredbåndleverandørene.
Ekspertkommentar
Aftenposten har i anledning Nettkino-nyheten intervjuet førsteamanuensis Terje Gaustad ved BI, som mener at det er et problem at det ofte tar lang tid før kinofilmer havner på hjemmevideomarkedet.
– Når de først blir tilgjengelige, er det lenge siden de ble lansert og filmene er ute av folks bevissthet. Dermed mister man potensielle seere. Så et «mellomvindu» er absolutt interessant.
Gaustad sier til avisen at prisen må ligge rundt 100 kroner per film, som blir rimeligere enn å gå på kino hvis flere ser den sammen hjemme, men at en stor utfordring er at ved å legge den på nett blir det enklere å piratkopiere. Om disse filmene da enkelt spres til ulovlige strømmetjenester, vil få gidde å betale de 100 kronene, mener Gaustad.
KINOMAGASINET kommer tilbake til med mer detaljer om prosjektet.
Reklameplakat for Hevn.
Forsker og filmbransjeekspert Terje Gaustad ved Handelshøyskolen BI. Foto: BI (Gjengitt med tillatelse.)
RSS