– Det er helt riktig å vurdere det faglige innholdet på videofestivalen, sier Jon Einar Sivertsen, som leder Paramount i Norge og Danmark.
– I vårt danske arrangement ligger det en fortløpende vurdering med spørreundersøkelse blant alle deltagere på hvilke innslag som er relevante. Denne evalueringen deles mellom alle medlemmene hos videogramforeningen som står som arrangør av dette arrangementet, forteller Sivertsen.
Også den svenske bransjedagen evalueres av deltakerne.
Mens danskene arrangerer videofestival for 260.000 danske kroner (tilsvarende ca 265.000 norske kroner), ila. en dag med et tettpakket faglig program, har den norske festivalen i årevis pågått over to dager (og noen år to dager pluss en åpningskveld), og hatt en bevilgning på 850.000 kroner fra Film & Kino, pluss deltakeravgift og bankettavgift.
– Ønsker du å spisse den norske festivalen mer faglig?
– Jeg tror det er sunt å tenke at man alltid bør ha en fortløpende vurdering av de arrangementer som gjennomføres. For å fange opp relevansen for deltagerne og kunne justere seg inn I tiden. I Danmark sitter videogramforeningen og deltagerne med regningen for arrangementet, mens i Norge er det litt annerledes da det er et eget selskap, Videofestivalen, som arrangerer dette med støtte fra Film og Kino. Videogramforeningen har dermed ikke like stor innflytelse der som i de tilsvarende svenske og danske arrangementene, mener Sivertsen.
Videofestivalen er stiftet som en lag/forening og ledes av Kjell E. Fosseng (daglig leder og styreleder, repr. forbundet NVHF), med Erik Zmuda (Film & Kino) som nestleder og Willy Johansen (NVF) som styremedlem. Dette er de samme organisasjonene og personene som er i arrangementskomiteen. Festivalen finansieres av støtten fra Film & Kino på 850.000 kroner.
– Dette viser jo at dere – selskapene – har en mann i den norske festivalkomiteen.
– Ja, Willy Johansen representerer selskapene. I 2012 var det en utvidet prosjektgruppe hvor Roald Dye, Frode Vangen og jeg var med å spilte inn innspill til festivalen. Dette resulterte i utstilling, konkurranser og mye aktiviteter som vi fikk mye positive tilbakemeldinger på. Av forskjellige grunner ønsket ikke selskapene å bidra økonomisk i år og da ble denne gruppen i praksis oppløst.
– De klarer åpenbart å finansiere bransjedagen rimeligere i nabolandene?
– Ja. Men ambisjonene på den norske produksjonen, med lyd og scene, er høyere enn andre steder. Det er et helt annet ambisjonsnivå spesielt på banketten og prisutdelingen. Vi har folkets pris i Se og Hør og det ble også sitater i pressen etterpå, som er en dimensjon vi ikke ser i Danmark. Vi hadde også i år filmvisninger som vi ikke ser tilsvarende i Danmark, så det er vesentlig forskjell på de to arrangementene.
Sivertsen poengterer at Norge har hatt videofestival i 31 år og at det kan tenkes festivalen har gått inn i en modus hvor man tar utgangspunkt i sist år.
Paramount-sjefen etterlyser større engasjement fra forhandlere, distributører og andre deltakere om hva de faktisk vil ha.
– Vi har hatt varierende grad av faglig innhold gjennom årene, men også ujevnt oppmøte. I Danmark møter man opp i samlet flokk og kundene gir innspill før, under og etter arrangementet. Noe som gir et annet engasjement. På det området har vi nok et stykke å gå i Norge. Den norske festivalen har hatt hovedfokus på fagforhandlere og til en viss grad grossister. De som har film som sideprodukt har ikke møtt opp i samme grad.. Kanskje de synes det er for lite faglig innhold? Vi bør derfor ta læring av den faglige delen i Danmark og prøve å få mer engasjement fra kjøpefilmforhandlerne. Det er lurt å se på hva er det med den danske og svenske som er positivt og trekke frem det og ta konklusjoner, i stedet for å fokusere hva som er feil med Norge. Kan man lage en felles sak med det beste fra alle land, kan man finne en felles ramme, vil det være det beste for fremtidige videofestivaler, sier Sivertsen.
Han er heller ikke fremmed for å tenke én dag fremfor to.
LES VIDEOMAGASINETS LEDER – «ON THE RECORD – OM VIDEOFESTIVALEN 2013 HER.
RSS