Philomena er en film som både får deg til å dra på smilebåndet og samtidig tenke litt over livets uransakelige veier.
Dette er ganske enkelt en meget severdig dramafilm, som mange voksne seere i alle aldre vil sette pris på.
Filmen er ganske så krass hva angår religion og menneskene som utøver den, i dette tilfellet katolismen.
Men det blir feil å se filmen som et angrep på denne trosretningen alene, selv om enkelte kritikere i USA kan ha rett at en tilsvarende kritisk film om islam eller jødene neppe ville falt i god jord.
Historien er som følger (og den er sann): Philomena Lee ble i 1952 gravid som tenåring, men hennes familie forlot henne i skam og sendte henne til et kloster i Irland. Mot Philomenas vilje solgte og adopterte nonnene hennes tre år gamle sønn til en amerikansk familie, og Philomena tilbrakte forgjeves de neste 50 årene på å finne ham. Gjennom et lykketreff av omstendigheter møter hun Martin Sixsmith, en tidligere kommunikasjonssjef for Tony Blairs regjering og utenrikskorrespondent i BBC. Da Martin får høre Philomenas langvarige søken etter sin sønn, innser han hvilken bemerkelsesverdig historie det er og arrangerer en reise for de to til USA for å finne ut hva som skjedde med Anthony.
Philomena er basert på Martin Sixsmiths suksesfulle bok The Lost Child of Philomena Lee og er regissert av Stephen Frears.
Blu-ray-utgaven kommer med en fin dokumentar, The Journey of Philomena, og kommentarspor med Steve Coogan og Jeff Pope, som skrev manuset sammen.
RSS