Quentin Tarantino tilbake til røttene

Oswaldo Mobray (Tim Roth), John Ruth (Kurt Russell) og Daisy Domergue (Jennifer Jason Leigh) i en scene fra The Hateful Eight. Foto/Copyright: Norsk Filmdistribusjon / Copyright © 2015 L. Driver Productions, Inc. Saken er hentet fra KINOMAGASINET 8•2015. Les magasinet nedenfor!

Quentin Tarantino vender tilbake med en film som utvilsomt ligger nærmest hans største inspirasjonskilde.

Tarantino er kjent for å skape en egen subsjanger med sine unike filmer. Men alle hans filmer bærer preg av å være inspirert av en egen sjanger, nemlig western. Nærmere bestemt spaghettiwestern. Og for første gang kan vi få en mer ren sjangerfilm via hans nye western – The Hateful Eight.

Men om du tenker prærie og ørken, tar du feil. The Hateful Eight er lagt til vinterlandskap og inspirasjonen kommer fra Sergio Corbuccis The Great Silence fra 1968.

Tarantino har egenhendig skrevet manuset, og stått for utviklingen av karakterene. Og igjen er det kjente navn han har i stallen. I ledende roller finner vi blant annet: Samuel L. Jackson (Major Marquis Warren «The Bounty Hunter»), Kurt Russell (John Ruth «The Hangman»), Tim Roth (Oswaldo Mobray «The Little Man»), Michael Madsen (Joe Gage «The Cow Puncher»), Bruce Dern (General Sandy Smithers «The Confederate»), James Parks (O.B. Jackson) og Zoë Bell (Six-Horse Judy).

Historien i filmen utspiller seg noen år etter borgerkrigen i Wyoming, og omhandler åtte fremmede som søker tilflukt i en hytte under en snøstorm. Tarantino startet utviklingen av filmen allerede i 2013, men etter at filmens manus ble lekket på internett ble beslutningen om å omgjøre manuset til en roman tatt. Tarantino kom så på andre tanker, og ombestemte seg for å gå i gang med produksjonen av filmen.

Skuespillerne gikk foran kamera 8. desember 2014 i nærheten av Telluride, Colorado. Og det er nettopp her de åtte karakterene blir nødt å tilbringe tiden sammen i en hytte etter å ha søkt tilflukt fra en snøstorm.

Så om The Hateful Eight ikke handler om ørken, store landskap og solnedganger, hva er da drivkraften i denne historien? Jo, det er nettopp drama. For alt kan skje når åtte fremmede med totalt ulik agenda blir sperret inne i en liten hytte. Og nettopp dette konseptet plukket regissør Quentin Tarantino opp fra kjente westernserier som Bonanza, The Virginian og The High Chaparral. For som Tarantino har uttalt, så hender det et par ganger i løpet av en sesong i disse seriene at noen skurker tar hovedrolleinnehaverne som gisler. Og på denne måten fikk man inn skuespillere som Charles Bronson og James Coburn som gjester. Tarantino har uttalt at han ikke liker dette konseptet i en moderne kontekst, men elsker det i en western. Hva om jeg laget en film basert på disse karakterene og kun disse, har han sagt. Ingen helter, ingen Michael Landons. Steng disse karakterene inne i et rom med en snøstorm på utsiden, gi de skytevåpen og se hva som skjer.

Med denne inspirasjonen og bakgrunnshistorien, kom hele historien og filmen til. Og om du lurer på om dette blir Quentin Tarantinos andre og siste western, er en ting sikkert. Han skal lage en til. Ifølge Tarantino kan man kun kalle seg for en westernregissør om du minst har laget tre westernfilmer, hvis ikke risper du kun i overflaten. Så jeg skal lage en til, og da kan jeg møte de andre westernregissørene og legge mine på bordet og da ser vi hvordan de klarer seg uttalte regissøren under San Diego Comic Con 13. juli 2015.

Produksjonen av The Hateful Eight har på mange måter vært unik. Filmfotograf Robert Richardson – som tidligere har arbeidet med Tarantino på Inglourious Basterds, Kill Bill og Django Unchained – fikk det ærefulle oppdraget å skyte The Hateful Eight på film. Og da snakker vi ikke om digitalt, noe Tarantino selv utrykkelig har lagt sitt hat på. For han er digital filmproduksjon og ikke minst projeksjon som han for publikum sammenligner med å se HBO i offentlighet. Nei, The Hateful Eight er ikke bare skutt på film, men på Ultra Panavision 70. Dette er det analoge filmformatets Rolls-Royce, med en filmrull som er dobbelt så bred som den gamle tradisjonelle 35 mm, noe som gir en dybdeskarphet og lysstyrke helt ulik annen filmprojeksjon.

Selve formatet gjør ikke bare filmen unik, men linsene som ble benyttet på kameraet som filmrullen gikk gjennom. For linsene som her ble brukt, er de faktiske linsene benyttet på Ben-Hur (1959), Battle of the Bulge (1965), Mutiny on the Bounty (1962) og It’s a Mad, Mad, Mad, Mad World (1963). Det var en stor utfordring når disse linsene skulle fraktes ut i ødemarken og brukes i et utfordrende miljø med kalde temperaturer. Linsene måtte flere ganger forsiktig varmes opp for at de skulle fungere optimalt. Mange har undret seg over hvorfor Tarantino har skutt filmen i 70mm, da den ikke inneholder store landskap eller vakre solnedganger, noe som ofte assosieres med formatet. Hans argument er at 70mm tar deg som tilskuer nærmere skuespillerne, det blir rett og slett mer intimt og formatet er etter hans mening velegnet for drama.

Filmens unike filmformat er ikke det eneste som gjør The Hateful Eight unik. Musikken er som alltid en særdeles viktig del av Tarantinos filmer, og denne er intet unntak. Som regissør er Tarantino kjent for sin unike gjenbruk av musikk, også fra tidligere filmer.

Men i denne filmen børster han virkelig støvet av The Maestro! Legendariske Ennio Morricone (unødvendig å nevne hva han har gjort) har komponert musikken til denne filmen, og det er hans første originale musikk til en western på 40 år. De to har så vidt jobbet sammen før, da Morricone komponerte musikk til et mindre segment i Django Unchained.

Quentin Tarantino er kjent for å være en detaljens mann. Det er nettopp dette som er noe av det som gjør hans filmer unike. Og skuespiller Bruce Dern var klar i sin tale under fjorårets Comic-Con International i San Diego. Han trakk frem to grunner hvorav spenningen og gleden over å ha blitt spurt av selveste Quentin Tarantino om å få være med i hans film.

Den andre grunnen er hans evne til å skape en atmosfære, ikke bare for at skuespillerne skal prestere bra men for å bli bedre. Dern er tydelig på at om Tarantino hadde en rival ville det vært italienske Lucino Visconti, kjent for sin detaljrikdom. Uansett sa Bruce Dern under Comic-Con at han var spent på å komme på filmsettet hver eneste dag med denne mannen fordi jeg tenker at vi faktisk kan ha en mulighet til å gjøre noe som aldri har blitt gjort. Det er Quentin Tarantino!

Tarantino er en unik regissør som for lengst har fått kultstatus og som har en tilhengerskare og fans helt ulikt noen annen regissør. En regissør som mener det å se film digitalt på kino er som å se TV i all offentlighet.

The Hateful Eight hadde premiere i USA 25. desember 2015, til for det meste gode kritikker. Kun kinoene som kunne vise den analogt fikk ha premiere på den datoen, mens andre kinoer i USA startet de digitale visningene 30. desember 2015.

Her hjemme er det premiere 8. januar 2015, hos ordinære kinoer og på Cinemateket i Oslo hvor den vises i 70 mm. Denne såkalte «roadshow»-versjonen varer i tre timer og to minutter, og inkluderer ouverture og tolv minutters pause. Den ordinære digitale versjonen er seks minutter kortere.

Anmeldelsen har tikket inn og det er så langt gikk terningkast seks til filmen av anmelderne i Bergens Tidende, Dagsavisen og Cinema. KINOMAGASINETs anmeldelse av 70 mm-versjonen legges ut søndag 10. januar.

Saken er hentet fra KINOMAGASINET 8•2015. Les magasinet nedenfor!