Diverse tildelinger fra ordningen filmkulturelle tiltak
2008
Rushprint: 350.000,–
2009
Rushprint driftsmidler: 450.000,–
Montages drift av nettsted: 25.000,–
2010
Montages drift av nettsted: 200.000,–
Rushprint driftsmidler: 450.000,–
2011
Montages drift av nettsted: 200.000,–
Rushprint: 500.000,–
2012
Rushprint: 480.000,–
Montages drift av nettsted: 250.000,– (søkte om 800.000,–)
Cinema UNG (Pandora): 100.000,–
2013
Montages drift av nettsted: 220.000,– (søkte om 850.000,–)
Rushprint: 400.000,–
2014
Rushprint: 500.000,–
Montages: 338.000,–
2015
Rushprint: 350.000,–
Montages: 250.000,–
OM CINEMA: Cinema er fortsettelsen av tidsskriftet Film & Kino – som opprinnelig het Norsk filmblad. Det er Norges eldste filmtidsskrift. Tidskriftet feirer i år hele 85 år. Geir Kamsvåg ble redaktør i 2008, og fortsatte som redaktør da Film & Kino solgte rettighetene. Cinema Forlag AS – eid av Kamsvåg – har overtatt som utgiver av bladet fra og med 2014. Bladet utkommer med stiv rygg seks ganger i året og har også nettsiden Cine.no.
KINOMAGASINET HAR SØKT: Det opplyses herved om at KINOMAGASINET har søkt om tildelinger fra filmkulturelle tiltak i 2013, 2014 og 2015, og kun fått 50.000,– kroner (i 2014). Også i 2015 er to søknader fra utgiveren, JB Forlag, avvist. At KINOMAGASINET har søkt mener både redaktør Kjetil Lismoen i Rushprint og avdelingsdirektør Julie Ova hos NFI diskvalifiserer oss til å skrive om sakskomplekset. Vi har fått et intervju med Ova, som nektet å svare på over halvparten av våre spørsmål. Kjetil Lismoen har også i stor grad vært avvisende til å svare på våre spørsmål. Vi kommer tilbake til hva disse to ikke ønsker å svare på i en senere reportasje.
Geir Kamsvåg, redaktør og eier av Cinema – Norges eldste filmtidskrift – har sendt en lengre klage til Norsk filminstitutt (NFI) hvor han klager på det han mener er uregelmessigheter i tildelingen av statlige midler.
Brevet, som ble sendt 19. mars 2015 med kopi til Kulturdepartementet og Familie- og kulturkomiteen, er også besvart av NFI i brev av 13. april samme år.
NFI – ved avdelingsdirektør Julie Ova – avviser Kamsvågs argumenter på alle punkter.
KLAGEN
Klagen gjelder tildeling fra ordningen Post 78 – filmkulturelle tiltak, som NFI har hatt siden midt på 90-tallet.
Tidligere NFI-direktør Jan Erik Holst sier til KINOMAGASINET at da Rushprint ble et åpent, større bransjeblad – takket være nåværende redaktør Kjetil Lismoen – uttrykte NFI at en betydelig støtte kunne påregnes. Rushprint har senere mottatt årlige bidrag. Men fra 2012 mottok instituttet også søknader fra det nystartede Cinema, videreføringen av filmtidskriftet Film & Kino, og fra KINOMAGASINET fra 2013.
KLIPPEKORT
I årene 2008 – frem til og med 2015 – har vårt nettsted fått ut tall fra NFI. Bare disse årene har bransjebladet Rushprint (som har kontorer i Filmens hus i Oslo, i likhet med NFI) – hatt klippekort hva gjelder støtte fra NFI.
De har fått det hvert eneste år og samlet beløp bare for disse årene (2008–2015) nærmer seg nå 3,5 millioner kroner.
Med unntak av nettsiden Montages, som også har fått betydelige beløp i flere år på rad, er det bare en sjelden gang gitt støtte til andre filmtidskrifter og da små beløp. I 2014 mottok blant annet herværende blad og nettsted – KINOMAGASINET 50.000,– – og Cinema Forlag 80.000,–
«UREGELMESSIG STØTTE»
I klagen skriver CINEMA-redaktør Geir Kamsvåg at han mener kriteriene for filmkulturelle tiltak har vært slik at et bransjeblad som Rushprint har fått uregelmessig støtte, mens de med de nye kriteriene faktisk «er innenfor».
Og her reagerer Kamsvåg på at kriteriene ble endret bare fjorten dager før årets søknadsfrist, 1. februar 2015.
Et sentralt kriterium for støtte til filmkulturelle tiltak var tidligere at de skulle gå til publikumsrettede tiltak. Det stod også eksplisitt at «det ikke gis støtte til bransjerettede tiltak». Likevel var det altså et bransjeblad (Rushprint) som fikk mesteparten av tidskriftsstøtten og er den suverent største støttemottakeren av alle så lenge ordningen har bestått.
Videre het det (inntil 2014-tildelingene):
«Støtteverdige tiltak skal kome eit allment publikum til gode og leggje til rette for oppleving av film som eigen kunstart og massemedium, gi auka kunnskap om film eller filmhistorie.»
I tillegg heter det i retningslinjene som var gjeldene frem til 16. januar 2015 at «det gis ikke støtte til bransjerettede tiltak».
PLUTSELIG ENDRING
16. januar – tolv dager før søknadsfristen gikk ut 1. februar 2015 – ble imidlertid retningslinjene endret. Nå heter det:
«NFI vil støtte eitt til to norske tidsskrift (trykt eller på nett) med beløp mellom NOK 100.000 – 450.000,- knytt til relevans for norsk filmbransje, publikum og bidrag til den offentlege debatt.»
I 2015, som foregående år, var det kun Rushprint (og Montages) som kom gjennom NFIs nåløye. Nytt av året var også at man kun kan søke en gang. Det tildeles midler kun i første runde. Men man kan søke om spesialutgaver i senere runder.
TATT OPP FLERE GANGER
Kamsvåg skriver i klagebrevet at han i et møte 5. august 2014 tok opp det han mener er «feilaktige tildelinger til Rushprint i strid med regelverket» med direktør Sindre Guldvog og avd. dir. Julie Ova i Publikumsavdelingen.
Han skriver videre at faktaene ikke ble bestridt på møtet. Kamsvåg har også klaget en gang før, 4. mai 2012. Også da ble klagen avvist av NFI og Kulturdepartementet.
BRANSJEBLAD ELLER FOR PUBLIKUM?
Det er Norsk Filmforbund og Norske Film- og TV-produsenters forening som eier Rushprint.
De opplyser på sin nettside at: «Rush Print er et bransjeblad som informerer om filmpolitiske, filmtekniske og filmkulturelle saker.»
I søknadene fra Rushprint opp gjennom årene – som KINOMAGASINET har fått tilsendt fra NFI – beskriver de seg selv som «en bransjepublikasjon for film- og TV-bransjen».
I 2015-søknaden til NFI skriver redaktør Kjetil Lismoen at Rushprint skal være «bransjebladet, som, litt lengre sagt, også er tilgjengelig nok til å kunne sette agenda for norsk filmpolitikk i offentligheten».
AVVISER KLAGEN
Julie Ova hos NFI skriver i sitt svar til Kulturdepartementet at innføring av nye vurderingskriterier er en tydeliggjøring internt, men ingen endring av praksis. Videre at «NFI ønsker å fremheve at det er viktig at ordningen med tilskudd til Filmkulturelle tiltak håndteres skjønnsmessig knyttet opp mot vurdering av tiltakets betydning for bransje, publikum og allmenheten.»
Ova sier at «retningslinjene ble endret etter tilbakemelding fra blant annet Cinema AS som mente at de tidligere retningslinjene ikke var tydelig nok på hvilke områder som ble prioritert.» Hun avviser at det er en praksisendring og at tildelingene er i strid med tildelingsbrevet fra Kulturdepartementet.
«I et lite filmmiljø som det norske, burde det legges stor vekt på klare kriterier og gjennomsiktige rutiner for tildeling av tilskudd, og avstand mellom søker og saksbehandler. Jeg opplever dessverre det motsatte i denne saken, og at søker og saksbehandler sitter tett på hverandre i Filmens Hus,» skriver Geir Kamsvåg avslutningsvis i klagen sin.
Også dette avvises av NFI, som viser til en annen sak hvor «samlokalisering» ikke tilsa at NFI-saksbehandleren var inhabil.
KINOMAGASINETS MØTE
Også KINOMAGASINET hadde møte med NFI høsten 2014. Der påpekte Julie Ova overfor undertegnede at en årsak til at Rushprint fikk støtte var at mediet «var viktig for den offentlige debatt rundt film og satte dagsorden overfor massemediene».
KINOMAGASINET kommer med flere artikler om dette sakskomplekset, fra ytterligere innfallsvinkler, herunder intervju med Jan Erik Holst (tidligere NFI-direktør), Julie Ova (NFI) og Geir Kamsvåg (Cinema).
Del en av klagebrevet fra Cinema Forlag.
Del to av klagebrevet fra Cinema Forlag.
RSS