Regissør Ed Zwick om Jack Reacher 2: Never Go Back

Cobie Smulders, Edward Zwick og Tom Hanks under innspillingen av Jack Reacher: Never Go Back.

Regissøren og manusforfatteren for Jack Reacher: Never Go Back, snakker ut om blant annet hvordan det var å gjøre sin første actionthriller og hvordan det var å jobbe med Tom Cruise.

– Hvordan var din kjennskap til karakteren Jack Reacher?

– Dette er den først filmen jeg har gjort i denne sjangeren, men actionthriller er en sjanger jeg liker svært godt, og jeg har alltid lest mye bøker i den sjangeren. Alt fra Dashiell Hammett og Raymon Chandler til George Michael Connelly og selvsagt Lee Child. Og det skulle faktisk ikke mer til enn at Tom Cruise bad meg lese boken før jeg ble frelst av historien om Jack Reacher.

– Hvordan kom dere på å inkludere Lee Child, forfatteren av bøkene i filmen?

– Lee er en slags naturkraft, han har jo skapt selve filmsjangeren. Og måten han har holdt på leserskaren sin over flere år er beundringsverdig. Jack Reacher-bøkene er nesten en slags antologi, man er aldri vitne til at historien gjenforteller seg. At han har en liten rolle i filmen er rett og slett en premie til de trofaste fansene hans.

– Hvordan jobbet du sammen med Tom Cruise og Wade Westwood?

– Man kan sitte og skrive så mye manus man orker på en laptop, men når det skal spilles ut foran kamera må man alltid gjøre justeringer. Tom er så proff i alt han gjør og han vil ikke gjenta seg selv, så vi jobbet mye med å gjøre både manus og bevegelser til karakterens eget språk. Og Wade som stunt-koordinator var uunnværlig, han er ekspert på å fortelle historier gjennom bevegelse.

– Hvordan klarte dere å separere Jack Reacher fra karakteren Ethan Hunt i Misison: Impossible-filmene?

– Det var veldig viktig for Tom at Jack ikke skulle sammenlikne karakteren hans i Mission: Impossible-filmene. Dette sterke ønsket, kombinert med Toms skuespillerprestasjon og Wades utrolige evner som stunt-koordinator, gjorde at vi klarte det så bra!

– Jack vokter følelsene sine, men plutselig løsner han opp litt?

– Ja, han takler alle utfordringer – bortsett fra Samantha, en femten år gammel jente spilt av Danika Yarosh. Han aner ikke hvordan han skal oppføre seg og har ikke kjennskap til jenter på den alderen. Dessuten kan det hende at hun er datteren hans, og den tanken gjør det ikke akkurat lettere for han. Hvilket viser seg å bli ganske humoristisk, siden han aldri har vært borti liknende!

– Hva tror du publikum liker så godt med Jack Reacher?

– Jeg tror de åpenbart liker karakteren veldig godt, også vil de se oppfølgeren fordi de finner underholdning i og setter pris på Reacher-universet. Men oppfølgeren er uforutsigbar og det har vært utrolig gøy å leke med publikums forventninger! Noen ganger spiller vi mot, og andre ganger leverer vi det de forventer.

– Hva har dere fått god respons på i oppfølgeren?

– Noe av det første vi så var at mange responderte bra på karakteren Susan Turner, spilt av Cobie Smulders fordi hun tidlig viser at hun ikke er redd for å sette Jack på plass. Det er veldig god dynamikk mellom de fra starten av. I tillegg har vi jo hele greia med Samantha og Reacher som gjør at man ikke forstår helt hva historien skal handle om. Den går bare dypere og dypere, hvilket ender med å bli ganske emosjonelt.

Basert på generisk intervju fra 20th Century Fox Home Entertainment gitt VIDEOMAGASINET.